29 personer har fått til sammen 11,2 millioner kroner i erstatning fra Porsgrunn kommune, etter å ha vært utsatt for offentlig svikt og overgrep.
– Flertallet av sakene har dreid seg om forsømmelser eller overgrep i barnehjem og barnevernsinstitusjoner. Deriblant saker med grov vold over tid på barnehjem både i Telemark og i andre fylker. Et mindretall har dreid seg om svikt i fosterhjem. Flere har søkt erstatning på bakgrunn av at de ble flyttet fra sted til sted og ikke fikk ro og tilhørighet til noe sted eller til noen personer, skriver komiteen som har behandlet i alt 47 søknader om erstatning.
Bystyret får sluttrapporten til behandling kommende torsdag. I Porsgrunn startet saken med at kommuneadministrasjonen ikke ville ha en erstatningsordning. Dette gikk politikerne imot, de ville gjøre opp for gamle synder og en ordning ble vedtatt i 2010.
Slippe rettssak
På 2000-tallet ble det avdekket at mange tidligere barnevernsbarn hadde vært utsatt for mishandling, overgrep og sviktende omsorg i barnehjem og andre offentlige institusjoner. Erstatningsordninger ble etablert for at de dette gjelder skulle slippe å gå en tung og lang juridisk vei for å få offentlig beklagelse og kompensasjon.
Høsten 2010 vedtok politikerne at «Porsgrunn kommune ønsker å markere at kommunen påtar seg et moralsk ansvar og gir en unnskyldning til de barnevernsbarn som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt mens de var under offentlig omsorg i tiden fram til 1980».
Maksimal erstatning ble satt til 725.000 kroner pr. person.
Verst på barnehjem
23 menn og 24 kvinner søkte om kommunal
erstatning for tapt barndom. Flesteparten ble født på 1950-tallet.
Av sluttrapporten for erstatningsordningen i Porsgrunn går det fram at søkerne har vært i aldersgruppa «født fra 1937 til 1979».
23 av søkerne krevde erstatning på grunn av mishandling eller omsorgssvikt på barnehjem. Fire oppga mishandling og svikt i fosterhjem, 12 på institusjon/offentlig skole, og seks for manglende inngrep i hjemmet.
Opplevd svikt flere steder
– De fleste av søkerne har vært plassert flere steder i løpet av oppveksten. Flere har begynt på barnehjem, fortsatt i fosterhjem og avsluttet på institusjon for ungdom. Der det har vært flere typer plasseringer, er søkerne i oversikten plassert etter første plasseringssted. Noen opplyser om svikt/mishandling på et sted, mens andre sier de har vært utsatt for dette flere steder, skriver utvalget i sluttrapporten.
Søknader har vært begrunnet med blant annet trakassering for at barna var annerledes og «annenrangs», mobbing, fysisk og psykisk vold ved trusler, innestenging i kjeller/kott, ris, juling, ørefiker, og seksuelle krenkelser og overgrep.
5 fikk full erstatning
Fem av de som søkte erstatning for offentlig overgrep i barndommen fikk innvilget maksbeløpet på 725.000 kroner. Her er fordeling av erstatningsbeløpene som er utbetalt i Porsgrunn:
* Under 100 000: 1
* 100 000 – 199 000: 4
* 200 000 – 299 000: 8
* 300 000 – 399 000: 2
* 400 000 – 499 000: 4
* 500 000 – 600 000: 5
* 725 000: 5
I til sammen 47 saker ble det innlevert klage i 9 saker. Tre klager førte at erstatning ble gitt i saker hvor det først var gitt avslag, eller at erstatningsbeløpet ble regulert opp.
Det vil nok bli mange erstatningskrav mot kommunene i de neste årene. Ikke bare for tapt barndom, men for tapte barn. Barnevernet er et skrekkeksempel på vanstyre av norsk familiepolitikk.
Mam pytanie czy to jest tekst ktory czytala pani Horn na spotkaniu z ambasadorami z 50 krajow ? A JESLI NIE TO DLACZEGO NIE ?
Å fremdeles opplever barn omsorgsvikt i barnevernes varetekt, når skall denne galskapen ta slutt, å heller satse penger på på hjelpe foreldre i stede for å kiddnape barna ut av hjemme , er dere så lite våkne att dere ikke ser galskapen.Selskap hvor private tar ut miljoner i utbytte på barn. Det kalles trafiking.stopp galskapen.