Barnevernsansatte skal kurses av skarpskodde advokater. De skal lære om signalene fra Menneskerettsdomstolen og bli dyktigere saksbehandlere.
Av Lene Skogstrøm, journalist
Åtte advokater skal reise Norge rundt for å holde kurs. Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har tatt initiativ til kursene og bestemt innholdet i dem.
Til høstens 90 halvdagskurs fra nord til sør – som starter til uken – har det allerede meldt seg saksbehandlere og ledere fra mer enn 200 av totalt 280 barnevernstjenester i hele Norge.
– Vi vet at kompetansen i barnevernstjenestene ute i kommunene ikke er god nok. Kursene er et av mange tiltak Bufdir nå setter i gang for å øke rettssikkerheten til barn og familier, sier direktør Mari Trommald.
Kursdeltagerne skal lære om hva signalene fra Menneskerettsdomstolen og Høyesterett betyr i praksis. Og hvorfor det er viktig med dokumentasjon og vurderinger i barnevernet, såkalt «grunnleggende forvaltningsforståelse».
– Det handler om å kvalitetssikre saksbehandlingen, fastslår Trommald.
Hun understreker at det gjøres en god jobb i mange barnevernstjenester.
– Men ikke alle saksbehandlere er like flinke til å bygge opp en sak og dokumentere hvorfor man har kommet frem til de vedtakene man har gjort.
– Når man gjør store inngrep i den enkelte families liv, må man vise at man følger regler og stiller krav til beslutninger som treffes. Ellers blir det vanskelig å ettergå beslutningene senere, og når sakene kommer for retten, kan de stå til stryk, sier hun.
Advokat: – Vi vet hvor skoen trykker
Trommald er glad for at så mange advokater med bred barnevernserfaring har sagt ja til å holde kursene.
Advokat Mette Yvonne Larsen er en av advokatene som er engasjert. Hun holder sitt første kurs i Alna bydel i Oslo 24. august.
– Det er kjempeviktig at disse kursene holdes og veldig bra at Bufdir tar i bruk privatpraktiserende advokater som vet hvor skoen trykker. Vi har disse sakene i retten og fører dem både på vegne av kommunene og foreldrene, sier hun.
Hun mener det er en del mangler i forvaltningsforståelsen ute i barnevernet.
Om signalene fra Menneskerettsdomstolen (EMD) sier Larsen:
– Når barnet først er tatt ut av hjemmet, er barnevernet mest opptatt av at de skal ha det best mulig et annet sted. Det har ikke vært så mye fokus på samvær og gjenforening av barn og foreldre, slik EMD har påpekt. Føringene fra EMD vil være styrende for barnevernets praksis, uansett om man er enig eller ikke, påpeker hun.
Norge er felt i seks barnevernssaker ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, tre av dem er ikke rettskraftige. I to saker er Norge frikjent. Det står 30 nye saker på vent.
I en rapport i fjor anbefalte Bufdir at 80 prosent av de ansatte i barnevernstjenestene skal ha utdannelse på masternivå innen ti år, og at alle må ta obligatorisk eksamen i jus. I dag er det bare 8 prosent som har utdannelse på masternivå.
Rapporten fastslo at manglende kompetanse i barnevernet er svært alvorlig for de barna og familiene det gjelder, og et hinder for tillit og legitimitet hos befolkningen for øvrig.
Noe som dette burde vært startet for flere år siden. På grunn av forsinkelsen er det noen tvil om det fortsatt kan være passiv motstand med hensyn til å ivareta barns rett til rettsikkerhet.