300 krever erstatning

I forrige uke ble en ny granskningsrapport om forholdene på barne- og fosterhjem lagt fram.

Nå er det klart at over 300 tidligere barnehjemsbarn krever oppreisning etter omsorgssvikt og seksuelle overgrep da de var på barnehjem.

Jan Tallaksen i kommunal oppreisningsordning tror det komme flere søknader etter hvert.

Sterke historier

I forrige uke kom den andre delen av rapporten om granskning av omsorgssvikt og seksuelle overgrep på barnehjem og fosterhjem på Sørlandet.

Granskningen omfatter hendelser fra januar 1993 og bakover i tid.

Tallaksen sier til NRK at han hører mange sterke historier fra søkere.

I fjor ble det utbetalt 73 millioner kroner i oppreisningserstatning etter den første delen av granskningen.

Fristen for å søke oppreisning går ut 26. november. Tallaksen sier det kan være en utfordring å få dokumentert alle som har vært på barnehjem.

158 saker i fjor

Av 158 saker i fjor, fikk 91 personer 725 000 kroner hver i oppreisning for seksuelle- eller gjentatte fysiske overgrep. 43 saker ble avvist fordi de ikke oppfylte vilkårene.

Ni andre fikk 500 000 kroner hver for alvorlige fysiske overgrep, mens 13 fikk mellom 200 000 og 300 000 kroner for omsorgssvikt.

Øistein Hatlebakk som leder støttegruppa for barnehjemsbarn, mener noen av de avviste sakene ikke bør ankes, men sier noen få likevel bør få erstatning.

Hatlebakk presiserer også at flere av de som jobbet på institusjonene var greie mennesker.

Avslag

Totalt var det 158 søkere i fjor, 43 personer fikk avslag eller ble avvist.

Jan Tallaksen, sekretariatsleder for den kommunale oppreisningsordninga, sier at politikerne satte ned kriterier for hva det skal betales erstatning for.

– For det første kan avslaget være begrunnet med at søkerne ikke oppfyller villkårene i vedtektene. Det vil si at det ikke var kommunen eller barnevernstjenesten som hadde plassert barna på barnehjem.
Det kan også være at de ikke faller innenfor tiden som ordninga gjelder for, fra første januar 1993 og bakover i tid, forteller Tallaksen.

Andre faller utenfor fordi de ikke har opplevd omsorgssvikt.

Kritisk til avviste saker

Øistein Hatlebakk er leder for støttegruppa for barnehjemsbarn på Agder.

Han liker ikke at mange saker er avvist.

– Det synes jeg ikke noe om. Jeg har fått kontakt med mange som er avvist. Sekretariatet sier de ikke oppfyller kravene. Jeg mener de oppfyller kravene. Når det er en tvilssak burde vi bli ferdig med den og fjerne skampletten fra fortiden.

Hatlebakk mener vilkårene for å få oppreisning er klare.

– Vi har anbefalt folk som ikke er innenfor kriteriene å ikke anke. De trenger ikke bruke mye tid og penger på det, så vi er ikke redd for å si i fra.

Men det er noen få, eldre saker fra 30-tallet. Der mangler vedtakene om plassering fra vergerådet. Loven var slik at at de ikke kunne plasseres på barnehjem uten vedtak. Men det er andre bevis på at de har vært på barnehjem, sier Hatlebakk.

Han mener disse burde få oppreisning.

Utvalget avgjør

Det er et eget oppreisningsutvalg som avgjør hvem som skal få oppreisning.

Den kommunale oppreisningsordningen bare forbereder sakene. I dette utvalget er det en sorenskriver, psykolog og en sosionom.

De fleste sakene så langt har vært fra Kristiansand.

Kommunen har betalt over 55 millioner kroner i oppreisning til tidligere barnehjemsbarn i fjor.

De fleste overgrepene skjedde på 50, 60 og 70-tallet.