50 barn venter på fosterhjem i Oppland. Tre barn har ventet i nærmere ett år.
Fylkesmannen i Oppland mener Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har brutt bistandsplikten og ikke har forsvarlig styring av bistanden som gis barneverntjenestene i Oppland. Det kommer fram i en rapport etter tilsyn med Bufetat Region øst.
Bufetat har fått ett avvik, men avviket er basert på 14 påpekninger.
Følger ikke opp
Gjennomgangen av virksomheten viser at om lag 50 barn venter på tildeling av fosterhjem. Ventetiden varierer. Sju barn som har vært eller er i beredskapshjem har ventet i mer enn tre måneder. Tre av barna har ventet fra ni måneder til over ett år og venter fortsatt. Ifølge loven skal barn som plasseres i beredskapshjem tildeles fosterhjem i løpet av tre måneder.
Fylkesmannen mener det er rekruttert for få fosterhjem i forhold til behovet, samt at det er for få fosterhjem til barn med særskilte behov.
«Mangel på fosterhjem er rapportert til ansvarlig overordnet ledelse, uten at det er iverksatt tilstrekkelige tiltak for å øke fosterhjemsrekrutteringen», står det i tilsynsrapporten.
Videre er det avdekket at Bufetat ikke har gode nok rutiner. Journalgjennomgang viser stor variasjon i hvilke opplysninger som nedtegnes og flere journaler mangler sentrale opplysninger om barnet når plasseringssted skal vurderes. Fylkesmannen mener også Bufetat mangler et fungerende avviksrapporteringssystem.
Høy risiko
«Hvert enkelt kulepunkt er ikke et avvik fra bestemmelser i lov eller forskrift, men utgjør samlet sett brudd på lovgivningen», uttaler Fylkesmannen.
Fylkesmannen mener risikoen er høy for at barn ikke får rett hjelp til rette tid.
«Flere barn blir værende lenge i hjem de vet de skal videre fra, andre er blitt plassert langt fra sitt nærmiljø som de fortsatt skulle vært knyttet til. Dermed risikerer barn som har hatt en vanskelig oppvekst og er i en sårbarn situasjon, å få nye opplevelser som kan skade deres utvikling», konkluderer Fylkesmannen, som for øvrig også har hatt tilsyn med Bufetat fagteam Gjøvik og Bufetat fosterhjemstjenesten i tilknytning til to konkrete saker.
I begge sakene konkluderes det med at Bufetat har brutt bistandsplikten overfor to barn. Det ene barnet har bodd halvannet år i beredskapshjem, mens det andre barnet har ventet på fosterhjem i snart ett år.
Publisert 03.10.2014 av Kristin Moshagen i Oppland Arbeiderblad
Det er barn som bor i fosterhjem som faktisk burde få kommet hjem. Her på Sørlandet var to brødre plassert i hvert sitt fosterhjem, og den ene fikk komme hjem for et år siden, mens den andre fremdeles bor i fosterhjem, og forstår ikke hvorfor han må bo i fosterhjem når den andre ikke trenger.
Fosterhjemsplassering skal oppheves når situasjonen i hjemmet tilsier det.
«§ 4-21.Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.
Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.»
Nå er det slik at fosterforeldre skal uttale seg, og deres vitnemål regnes som oftest for troverdig slik at man lytter faktisk mer til dem enn til barna selv.
Vi ser også at selv om vilkårene for en omsorgsovertakelse ikke lenger er tilstede, så finner også barneverntjenesten bare nye grunner for å hindre en tilbakeføring.
Og når det gjelder denne «tilknytningen» til fosterhjemmet, så er dette også en påtvunget tilknytning for barn som er avhengige av den omsorgen de får, og med den samværsordningen som vi ser i de fleste sakene, så ser det ut til at enhver tilknytning til egen familie skal forsøkes brutt, og dermed har man muligheten til å hevde at barn ikke kan flytte hjem på grunn av tilknytning.
Å skaffe fosterhjem er nok også en utfordring når befolkningen blir oppmerksomme på hvilke konsekvenser en fosterhjemsplassering påfører barna av lidelser og savn.
Så det vi virkelig har behov for er faktisk en gjennomgang av alle omsorgsovertakelsene og fylkesnemdsavgjørelsene som har ført til at det sitter så mange barn og venter.
I min sak i Rana kommune, så ble det ikke utført noen undersøkelses sak. Etter sak kyndige Bente Janson hadde vært her, kom barnevernet å hentet mine 3 gutter på akutt vedtak.
De ble skilt.
Hun sak kyndige mente det var vold i hjemmet vårt ut fra en engangshendelse, med et av en barneflokk på 5.
Men i nemnda brukte de som grunn, mors psykiske helse, hentet fra over 10 år gamle dokumenter.
I tingretten ble dette tatt vekk, da mor aldri hadde hatt en utredning for en slik diagnose som kom fra intet.
I lagmannsretten gikk de tilbake til vold, men hadde på siste side fått med igjen den psykiske lidelsen mor ike har.
Barna som bodde sammen i beredskapshjem, ble skilt 2 ganger, de bodde over 1 år i beredskapshjem.
I dag bor den yngste i et voldelig fosterhjem som er anmeldt. Broren på institusjon.
Den tredje broren ble flyttet først til institusjon, så til fosterhjem, så institusjon så hjem. Han har sett lite til sine brødre.
Etter at det ble meldt om vold i fosterhjemmet til den yngste, fikk ikke foreldrene mere samvær, eller telefonkontakt.
Foreldrene får heller ikke innsyn i lege journaler, bup, eller skole.
Fosterforeldrene har byttet fastlege til denne gutten.
Vi foreldre og eldre søsken er meget bekymret.
Men Rana kommune blir ikke nevnt i media, slik jeg føler det er det like ille over hele landet.
Barna blir trenerte, glemt og ødelagt.
Tilsyns rapporter fines det bare 1 av , og disse brødrene har vært skilt i 2 år.
Det bevilges mere penger til denne industrien, lurer på hva Solveig Horne tenker på?
Folk skal være klar over det, at barnevernet og Bufetat ikke bryr seg nevneverdig om barna etter at de er plassert i fosterhjem eller institusjon.
Først granskes foreldrenes oppførsel mot barna i tre mnd – for deretter å få stryk karakter av en 3 årig utdannet «ekspert» på barn og familie. Mødre med 10 – 15 års erfaring i å være mor blir slaktet av en barnløs saksbehandler i begynnelsen av tyveårene. I flere tilfeller er barna fjernet fra hjemmet uten at barnevernet har truffet barna engang – det holder lenge for saksbehandlere med sladder og ryktespredning for å komme med sitt evinnelige trylleformular «Etter en samlet vurdering er det barnets beste osv…» Går man gjennom «samlingen» består denne av en rekke indisier som hver for seg er ubrukelige argumenter – men som Fylkesnemnda og tingretten svelger unna før de vedtar og dømmer barn til et ødelagt liv uten familie.
Et regnestykke som slik ut: 0+0=4
Deretter plasseres barna hos vilt fremmede i fosterhjem – hos mennesker som har gått på kurs og erklært at de skal være snille mot barna og passe på de mot at de får en årslønn på mellom 350 000 og 500 000,- kroner.
Deretter blir barnets mappe lukket og case closed.
Ingen gransking av fosterforeldrene i samspill med barnet ditt – ingen undersøkelse av om barnet ditt har havnet hos snille mennesker eller hos overgripere, ingen spørsmål eller kontakt med barnet om det trives/ har det bra/går på skolen/er frisk/har venner, osv.. Overhode ingen bekymring over barnet – som før omplassering var gjenstand for nærmest sykelig gransking.
All form for negativ tilbakemelding fra det stakkars barnet blir «ordnet opp i» ved å fjerne samværet med mor og far dersom de melder fra om vold og overgrep.
Det pågående landsomfattende tilsynet med oppfølging av barn i fosterhjem viser at de aller fleste kommuner blåser en lang marsj i barna når de er fjernet fra hjemmet.
Og som det så treffende er beskrevet i artikkelen: «Journalgjennomgang viser stor variasjon i hvilke opplysninger som nedtegnes og flere journaler mangler sentrale opplysninger om barnet når plasseringssted skal vurderes. »
Opplysningene mangler – fordi de ikke eksisterer.
Denne formen for malpraksis blir det mange barn «på vent» av. Barna hentes uten tanke på hvor de skal plasseres – og shippes rett til et såkalt «beredskapshjem» med enda dårligere kontroll enn fosterhjem. Og betydelig mer kostbart enn fosterhjem – her går det på døgnpris. Enkelte akuttmottak koster 5000 – 7000,- kroner pr døgn. Man kan jo selv regne ut hva det koster pr år….
Også det kjedelige regnestykket igjen…. Hva koster et barn under kommunal omsorg? Ett barn i fosterhjem(institusjon koster kommunen mellom 360 000 og 600 000,- kroner i året – KUN i egenandel til staten!
10 barn under kommunens omsorg koster 3,6 mill til 6 millioner i året i egenandel. 50 barn under kommunens omsorg koster mellom 18 millioner og 30 millioner i året…..
Og i tillegg kommer alle kostnadene for Nav som skal holde liv i foreldrene etter de er frastjålet barna sine…
Hvor mye eiendomsskatt må disse kommune innføre for å dekke opp dette? Hvor mye er innbyggerne villig til å akseptere av dårlige skoler/dårlig tilbud til eldre/økte skatter og avgifter/redusert vedlikehold på skoler, idrettsanlegg og svømmehaller/manglende barnehageplasser/hjelp og bistand til funksjonshemmede osv… -før de sier stopp? Ja – det går an å si stopp ved neste kommunevalg om ett år.
Stem ut udugelige politikere som ikke evner å føre kontroll med etaten «barnevern» som har vokst til et motbydelig monster som sluker nesten hele kommunekassa, og som skylder på Bufetat for manglende interesse for barna. Det er de som har ansvaret for at barnevernet driver etter loven – noe de færreste lokalpolitikere vet, eller evner å gjøre – og noe velgerne ikke er klar over. Det er ikke barna som virkelig trenger et fosterhjem det er snakk om – de er i mindretall og utgjør noen få % av det totale antallet barn som kommunen beslaglegger – det er barn av helt normale familier i en midlertidig krise som mister barna sine.
Neste gang kan det være deg.
Et annet problem er at Bufetat ofte tar vurderingene som har blitt gjort av saksbehandlere hos barnevernet som en faglig vurdering uten at de er det. Det samme gjelder behandlingen slike saker ofte faar i Fylkesnemndene. Den 3 aarige utdanningen som de fleste har som bakgrunn og som er ansatt i barnevernet har ikke vaert bra nok, dermed mye feil behandling paa nasjonal basis. Bra det du belyser det her Irene Hov.