Det var en demonstrasjon mot norsk barnevern i Bucuresti, i forbindelse med en omstridt omsorgsovertakelse (familien Bodnariu). Den norske ambassaden publiserte en redegjørelse.
Ambassaden refererer til en rapport fra Europarådet som angivelig viser at Norges omsorgstall ligger i nedre sjiktet. Det er sannsynligvis denne rapporten.
I del C hevdes det at Norge har under 0,5% barn under omsorg, at Sverige og Sveits har mellom 0,5-0,8%, og at Finland og Tyskland har mellom 0,8% og 1,66%. Tallene er basert på landenes svar på et spørreskjema sendt ut i 2013, altså muligens tall fra 2011.
Forsker Marit Skivenes sammenlignet antall omplasserte barn i forskjellige land. Hvis man regner på tallene på side 4 i denne presentasjonen så ser man at Norge har 0,72% barn under (ufrivillig) omsorg, Sverige 0,21%, Sveits 0,41%, Finland 0,18%, Tyskland 0,09%. Alle disse tallene ligger langt unna det Europarådets rapport oppgir. Faktisk er Norge i toppen blant de landene Skivenes sammenlignet. Omsorgsovertakelser per 100 barn forandrer seg vanligvis bare i 2.desimal fra år til år, som regel en økning. Så 2011 og 2013 er fullt sammenlignbare.
Min egen sjekk av tyske tall per 2013 ga 0,24% («bestellte Amtsvormundschaft», dvs. barn under barnevernets omsorg slutten av året, med domstolsbehandling). Men jeg er heller ikke sikker på om det var det etterspurte tallet.
Problemet med sammenligning av statistikker er at lovgivningen er forskjellig fra land til land, og de rapporterte parametrene er ulike. Man må passe på om plasseringene er frivillige eller ikke, om unge voksne i ettervern er telt med, om tallene er rapportert for slutten av året eller i løpet av året, om de gjelder alle barn i barnevernets omsorg eller nye vedtak per år, om de teller tiltak eller barn. Man må også holde øye med ufrivillige adopsjoner som forandrer barns status fra ufrivillig overtatt til adoptert, og hvordan familieplasseringer gjennomføres og telles.
Leave a Reply