Forskning Christiansen & al. (Elisabeth Backe Hansen)
8 av 10 foreldre som har fått hjelp av barnevernet er fornøyd, hevder Bufdir´s sjef Marit Trommald på nasjonalt TV. I 27 mai 2016 gikk forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik ut å påsto det samme i dagbladet. Disse folkene lever på en livsløgn. De underslår forskning som viser at de tar åpenbart feil.
Deres påstand stammer fra forskning bestilt av Trommald, og utført av bla. den beryktede Elisabeth Backe Hansen, der 245 barn ble håndplukket av barnevernet, fra 15 barneverns-kontorer. De besvarte et spørreskjema ved oppstart og deretter, etter ca 8 mnd. Det er når man leser denne forskningen at man virkelig får bakoversveis! Ikke en overtakelses sak var med. Allikevel generaliseres resultatet til å gjelde hele barnevernet.
De innrømmer at de ikke har kunnskap om effekten av de hjelpetiltak de setter inn. Råd og veiledning var de klart mest brukte hjelpetiltak. Men de har ikke noe dokumentert effekt av disse tiltak! Allikevel kjører de på med tiltak, og de har fått det for seg at det å ”komme tidlig inn” gir bedre effekt på tiltakene, men de har ikke belegg for hvilke tiltak som hjelper, og de har ikke belegg for om disse tiltak hjelper.
Dette er bingo med barns utvikling.
Undersøkelser fra helsetilsynet har vist at de ikke klarer finne noen logisk sammenheng mellom problemer og tiltak. Hørte dere det? De finner ikke noen sammenheng mellom de problemer som beskrives og de tiltak de setter inn! Jeg bare spør, hvor er kvalitetssikringen av både ansatte i barnevernet og arbeidet de gjør med de barn de påstår trenger hjelp? Den er totalt fraværende. Ikke noe annet sted hadde dette blitt akseptert!
Oftest mangler en klar målsetning med de tiltak de setter inn, og uten målsetning, hvordan skal de da kunne klare å måle resultatet av tiltak?
Metoden for denne undersøkelsen var at ansatte i bare 15 barnevernskontorer tok kontakt med noen foreldre og spurte om de ville være med på en undersøkelse. Flere steder sa over halvparten nei.
Undersøkelsen favnet om 245 barn fra 0 til 17 år.
Ved start besvarte 212 foreldre et spørreskjema og ca. 10 mnd senere besvarte bare 107 av foreldre et spørreskjema. Kun 7% eller 12 av foreldrene ble intervjuet. Kun 10 av de 245 barna i alderen 12-17 ble intervjuet om deres erfaringer. Ingen av de yngre barna.
Undersøkelsen bygger altså på foreldre ansatte i barnevernet plukker ut, og alle de som sa nei til deltagelse vet man ikke mye om. Allikevel påstår de altså at 8 av 10 er fornøyde med barnevernets tiltak! Dette er selvfølgelig ikke faglig holdbart, for man vet ikke hva de over 50% som ikke ville være med, mente om tiltak. Hele populasjonen av denne foreldre-gruppen er derfor biased. Dermed blir resultatene biased. Til tross for at omsorgsovertakelser ikke var med, generaliseres denne til at 8 av 10 var fornøyd med barnevernet! Dette er misbruk av statistikk.
Vi ser altså at dette utvalget avviker sterk fra normalpopulasjonen i Norge. Og vurderingen av barnets påståtte psykiske vansker, vet dere hvem som gjorde den? Jo, saksbehandleren i barnevernet. Men de har jo ikke noen utdannelse i dette, så hva bygger de sin vurdering på?
Grunnlaget for studiens kunnskap om råd og veiledning bygger på samtale med 12 av disse foreldrene. Bare halvparten av disse foreldrene i denne gruppen mente tiltakene hadde vært til hjelp…. halvparten! Flere av foreldrene beskrev at livshendelser utenfor veiledning og tiltak var viktigste grunn til bedring av situasjonen. Selv om barnet fikk det bedre, er det altså ikke dokumentert at dette skyldes tiltakene!
Og videre var det veldig lite sammenheng mellom barnas påståtte psykiske vansker, og de tiltak de fikk. Bare unntaksvis fant man en slik sammenheng. Allikevel skal de tidligere inn med flere tiltak. Ikke noe sted gikk man inn og så på årsaken til barnas påståtte problemer.
Men om man ikke kjenner årsaken til problemene, hvordan vet man da hvilke tiltak man skal sette inn? Er det rart det går galt?
Undersøkelsen avdekket at det ikke fantes forskningsmessig belegg for utfall, effekt og varighet av effekt. Kostnad/nytte analyse var umulig.
I denne gruppen av foreldre var oppdragelses og grensesettings problemer vanligste grunn til hjelpetiltak. Altså vanlige livsutfordringer. Situasjonen for barna ble av både foreldre og saksbehandlere vurdert som lite alvorlig. Dette er altså en gruppe foreldre med lite problemer. Foreldre med barn med alvorlige problemer er ikke med i denne gruppen av utvalgte foreldre der de påstår 8 av 10 var fornøyd! Dette er misbruk av statistikk. 8 av 10 foreldre i barnevernets system er IKKE fornøyde. Se bare rundt dere her i dag, se ute i verden, se daglige overgrep beskrevet i media.
Videre var årsak for hjelpetiltak sjelden å finne som formål med tiltak. Allikevel var vanligste grunn til at tiltakene ble avsluttet at formålene var oppnådd! Dette viser galskapen i dette systemet. Årsaken til problemene som utløste tiltaket, hadde ingenting med tiltaket å gjøre.
Vi ser det samme i forskning på fosterbarn, der har 51% etter 5 år i fosterhjem en eller flere psykiske diagnoser! Etter 5 år i fosterhjem! Det er jo åpenbart at tiltaket ikke virker på årsaken til de påståtte problemene.
Denne undersøkelsen som de bruker som underlag for å påstå at 8 av 10 foreldre var fornøyde med barnevernet er med andre ord fullstendig uvitenskapelig. Tvangssaker er ikke med her. Skal lure på om de foreldre som ble fratatt barna på fødestuen var fornøyde med barnevernets tiltak? Det var jo ingen tiltak.
Ja, forskerne i undersøkelsen undret seg også over hvorfor barn i rusmiljøer hadde mindre psykiske problemer enn i denne gruppen. De innrømmer også at denne gruppen ikke er representative for alle som får hjelpetiltak, allikevel går Trommald, Kvisvik i FO, Elisabeth Backe Hansen og Horne ut å bruker denne undersøkelsen til å påstå at 8 av 10 er fornøyde med barnevernets tiltak! De lyver folk rett opp i ansiktet. Det går ikke an å stole på dem.
Video av teksten fra Trondheim 2016
Leave a Reply