Når jeg var 12 år gammel valgte jeg å rømme alene. Jeg rømte alene til faren min, to dager etter at jeg hadde blitt hentet av Barnevernet med voldelig politimakt og ført tilbake til et voldelig hjem.
Det at jeg rømte tilbake til faren min og stemor var det som løste vår sak. Hadde jeg aldri gjort det, så hadde ikke jeg og min kjære far vunnet frem. Man må vise en fasthet og finne frem tigeren/krigeren i seg for å vinne over Barnevernet.
Barnevernet har en gjerne en arroganse og prøver å skremme deg. Så man må være tøff og vise frem at en ikke lar seg skremme.
Jeg heier på alle som reiser for å beskytte barna sine. Jeg, pappa og stemor dro i dekning etter at de hadde plukket meg opp på møtested. Vi var i dekning i fire måneder, og reiste videre etter det. Barnevernet måtte gi seg, selv om de overhodet ikke ville.
Jeg forstår Ida og Maja veldig godt at de reiste til Tyrkia etter å ha vunnet frem. Man ser faktisk på flere av sakene også de siste årene hvor familier har rømt at de har vunnet frem. Det synes jeg er skremmende. Det at man må ta til et så drastisk skritt for å vinne frem viser hvor hardt dette systemet faktisk er.
Leave a Reply