VIL IKKE ARBEIDE MED BARN – EN AV TRE BYTTER JOBB
Av advokat Trond Wåland- 08.05.14 10.10 – trond@advokatsylte.no
Hele 46 kommuner står i følge Statistisk Sentralbyrå nå uten ansatte fagpersoner i barnevernet, og turnoveren blant de ansatte er svært høy.
Faktisk så slutter i gjennomsnitt over 30 prosent av de ansatte hvert år i følge statistikken for 2010 til 2011. Til sammenligning slutter bare ca. 20 prosent av de som arbeider i kassa på Rema og Rimi (varehandel).
Det er ikke bare barnevernet som rammes av den høye turnoveren, det gjør i følge SSB også andre viktige stillinger som retter seg mot arbeid med barn.
De fleste som ansettes i stillinger i barnevernet hvor noen har gått ut, kommer fra andre stillinger enn barnevernet.
Dette antas å medføre at det stilles store krav til kompetansehevning/utdanning, samtidig som at kvaliteten blir lav når det omfatter så mange som hver tredje ansatt.
Det var i følge Statistisk Sentralbyrå 4.280 fagstillinger i barnevernet i 2013, mot 3.959 året før. Kommunal-Rapport.no har opplyst at de har gjort SSB oppmerksom på at mer enn hver tiende kommune står uten ansatt i barnevernet og at SSB skal ha opplyst til dem at byrået skal sjekke nærmere disse tallene.
Det er vanskelig å forstå hvordan det er mulig å drive en fagetat som dette med så høy turnover. Vårt kontor består av ca. 20 ansatte. Vi forestiller oss at det ville vært vanskelig å drive virksomhet, om 6 av oss skulle skiftes ut med nyansatte hvert år.
Arbeid med andres barn er nok krevende. Slik er det imidlertid for mange stillinger i samfunnet. Ansatte som arbeider med barn har ca. 300.000 til 400.000 kroner gjennomsnittlig i årslønn. Spørsmålet er om det må en lønnsforhøyelse eller andre lokkemidler til, for å sikre en bedre stabilitet. Det er heldigvis ikke vår oppgave å ta stilling til det.
___________________________________________________________________
Trond Wåland, Advokat MNA
Wåland arbeider spesielt med barne-, familie-, arv- og eiendomsrett. Han har tidligere bl.a. drevet egen virksomhet.
Tel:004740404012– mailto: trond@advokatsylte.no
Hva er det som gjør at folk slutter i jobben? Jeg håper det ikke er lønna som fører til denne masseflukten.
«Arbeid med andres barn er nok krevende. Slik er det imidlertid for mange stillinger i samfunnet. Ansatte som arbeider med barn har ca. 300.000 til 400.000 kroner gjennomsnittlig i årslønn. Spørsmålet er om det må en lønnsforhøyelse eller andre lokkemidler til, for å sikre en bedre stabilitet. Det er heldigvis ikke vår oppgave å ta stilling til det.»
Jeg er sikker på at dersom man hadde en jobb hvor man slapp å lyve og lure mennesker og så påføre barn store liodelser, så ville man trives i jobbene.
Når man må overtale seg selv til å tenke at man har hjulpet barn og må lukke øynene for at dette barnet faktisk får det mye verre enn man kan forestille seg at det hadde det i sin egen familie, så MÅ det før eller siden føre til at man kjenner på at det man gjør er galt.
Mange slutter og sier at de ikke holder ut «galskapen», og det betyr at det bare er de «garvede» tilbake.
Man hører rykter om at man må få til et visst antall omsorgovertakelser pr år, og at det stadig er et press på dette. Det oppfordres i barnehager og skoler om å sende bekymringsmeldinger, og man vet at det ikke finnes adekvate hjelpetiltak, så da må man faktisk spørre seg hva som holder på å skje.
Foreldre og besteforeldre både ser og hører og man vet at det bestilles bekymringsmeldinger, og man har til og med sett en lege som står fram og forteller hvordan han ble forsøkt brukt til å ta barna fra en mor uten grunn.
Og Desverre er det mange som av en eller annen grunn blir med på dette falske spillet og sender bekymringsmeldinger på bestilling. De får også problemer med å holde sannheten tilbake etterhvert.
Jane Kile