Menneskerettsdomstolen vil behandle hele 26 norske barnevernssaker. Nå krever fagfolk omfattende endringer.
Av Dagbladet journalist Asle Hansen
Onsdag kom nyheten som røsket barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ut av feriedvalen.
– Dette tar vi på stort alvor, uttalte statsråden i en e-post til Dagbladet.
Det handler om at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) nå har tatt 16 nye, norske barnevernssaker til behandling.
Totalt har EMD nå sluppet 26 barnevernssaker gjennom sitt trange nåløye.
Sjokkangrep mot norsk barnevern
Det er hevet over tvil at domstolen ønsker å gå norsk barnevernspraksis etter i sømmene.
Norges våpendrager i Menneskerettsdomstolen, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, har ennå ikke riktig fått summet seg etter skredet av nye EMD-saker som veltet inn for noen få dager siden.
Han har «ennå ikke oversikt over alle detaljer i sakene».
10 saker om tvangsadopsjon
– Det jeg kan si i denne omgang, er at det ser ut til at seks av de 16 sakene gjelder vedtak om adopsjon mot biologiske foreldres samtykke. De øvrige sakene gjelder omsorgsovertakelse med mer eller mindre begrenset samvær mellom barn og biologiske foreldre, opplyser Sejersted.
Norge ber Strasbourg ligge unna i betent adopsjonssak
EMD har dermed tatt totalt 10 norske tvangsadopsjoner til behandling.
Videre opplyser Sejersted at fem av de nye sakene gjelder tidlig intervensjon, altså tilfeller hvor barnevernet har grepet inn kort tid etter fødselen.
I alle saker påstås det brudd på EMK artikkel 8, som omhandler retten til familieliv, for en eller begge biologiske foreldre. To saker har i tillegg påstander om brudd på EMK artikkel 6 om retten til rettferdig rettergang.
I én sak har foreldrene også påberopt at deres rettigheter etter EMK artikkel 9, som omhandler retten til religionsfrihet, er brutt, da barnet ble plassert hos ikke-muslimske fosterforeldre.
– Interessant
– Det er interessant at EMD har tatt så mange norske barnevernssaker til behandling, sier professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen.
Søvig er ekspert på såkalte EMK artikkel 8-saker – saker som omhandler retten til familieliv.
Han er ikke overrasket over at mange av sakene Menneskerettsdomstolen vil se nærmere på omhandler tvangsadopsjon eller svært begrensede samværsbetingelser for biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse.
– Både tvangsadopsjon og samværspraksis handler om å kutte kontakt mellom barn og foreldre. Dette er noe EMD tidligere har stilt seg kritisk til og slått ned på, sier professoren.
Krever endring
Psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann bet seg merke i nyheten om EMD-stormen mot Norge tidligere denne uka.
– Vi har et barnevern som av og til gjør ting som med andre lands øyne ser veldig brutalt ut. Når en menneskerettsdomstol er nysgjerrig på hva som foregår i Norge, er det kanskje på tide å gå seg selv etter i sømmene, sier Hjermann og legger til:– Kan bli plaget for livet
– Jeg tror dette bare er en forsmak på hvordan ettertida vil omtale Norges håndtering av noen barn og familier i veldig vanskelige livssituasjoner. Dommen over noe av det vi gjør i dag blir neppe nådig, sier det tidligere barneombudet.
Hjermann har ved flere anledninger tatt til orde for å flytte ansvaret for barnevernet fra kommunene til staten.
«Hele barnevernet bør organiseres i staten, med regioner eller fylker som de faglige arenaene», skrev Hjermann i et innspill til Arbeiderpartiets programarbeid for 2017.
I intervju med Dagbladet uttalte han: Tidligere barneombud vil at staten skal ta over barnevernetDAGBLADET PLUSS
– Det forventes at barnevernet skal være faglig oppdatert og ha kompetanse og kunnskap til å håndtere alt fra spedbarn til unge voksne. I tillegg skal barneverntjenesten drive forebygging, veiledning og rådgiving. Dette er forventninger det er nærmest umulig å oppfylle for små kontorer med få ansatte.
Todeling av barnevernet
Hjermann er ikke fremmed for at barnevernet bør todeles i et hjelpende og såkalt intervenerende barnevern.
At barnevernet både er instansen som skal hjelpe foreldre, samtidig som det er instansen som kan ta barna fra foreldrene, er et utfordrende utgangspunkt.
Skulle det bli aktuelt med en todelt modell for barnevernet, mener Hjermann at det hjelpende barnevernet bør bli det statlige familievernets oppgave.
Programsjef Sissel Aarak i SOS Barnebyer støtter Hjermann i at staten må på banen, og i alle fall ta et større ansvar for barnevernet.
Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet
– Det er utvilsomt at barnevernet er et statlig ansvar, men staten har delegert oppgaven til kommunene. EMD undersøker nå om vi har et godt nok system. Vi kan ikke hevde at vi har et forsvarlig barnevern i dag, for forsvarlighetsnormer eksisterer ikke, sier Sissel Aarak og utdyper:
– Vi mener staten i mye større grad må inn i de vanskelige sakene, for å sikre at de blir behandlet av folk med tilstrekkelig kompetanse og mengdetrening. Dette må Ropstad se på i sin kritiske gjennomgang.
Aarak heller også mot at barnevernet må todeles. Dagens modell, hvor det kommunale barnevernet både har en hjelpende og en inngripende funksjon, fungerer dårlig.
– I SOS Barnebyer jobber vi med familiestyrking verden over, for at barn skal kunne vokse opp i sine egne familier. Norge må bli mer interessert i hvordan vi kan støtte opp om foreldrene og gjøre dem skikket. Vi ønsker et sterkere familievern i Norge som gir folk reell hjelp. Det ville føre til at flere barn kunne vokse opp hjemme. Tettere kontakt med familiene vil også føre til at uholdbare forhold blir avdekket tidligere.
– Systemet må endres
– Vi må tørre å se kritisk på vårt eget system, og de dilemmaene barnevernet står i, uttalte barne- og familieministeren onsdag og la til:
– Barns rettigheter står sterkere i Norge enn i mange andre land. Dette skaper debatt internasjonalt. I en del andre land er terskelen for at det offentlige griper inn i familien høyere enn i Norge, uttalte Ropstad.
Dette bet Aarak seg merke i.
– Nå må vi få en kritisk systemgjennomgang av barnevernet og se på helheten. EMD tar ikke 26 norske barnevernssaker til behandling for å undersøke om vi har verdens beste barnevern. Det er en kontrollmekanisme, sier programsjef Sissel Aarak i SOS Barnebyer.
Aarak har merket seg at barnevernet i mange saker hevder at foreldrene ikke er «veiledningsbare».
– Jeg undrer meg over hva som ligger i dette, og skulle gjerne sett en vurdering av disse sakene.
Aarak viser til at det er kommet en rekke rapporter de siste åra som beskriver store utfordringer.
– De viser at systemet må endres, ikke bare forbedres. Spørsmålet er om vi klarer å hjelpe de familiene som trenger hjelp.
– Regelverket er godt
Programsjefen i SOS Barnebyer mener barnevernet i dag er preget av for stor variasjon og vilkårlighet.
– Det er mange gode barnevernsansatte, men de ansatte blir aldri bedre enn det systemet de opererer innenfor. Kommunene må ikke få større ansvar enn det de makter å håndtere, sier Aarak.
Hun påpeker at en del barnevernssaker starter med en tidlig gal vurdering som gjerne blir en følgefeil som aldri blir borte.
– Jo, Ropstad har rett i at dette er vanskelige saker, men man kan ikke si at dette ansvaret skal alle landets kommuner ha, uten noen form for normering. Det svikter i for mange saker, slår Aarak fast.
Regjeringsadvokaten viser til at før skredet av nye EMD-saker, hadde domstolen tatt 10 norske barnevernssaker til behandling.
Av disse er tre rettskraftig avgjort, hvorav klager har fått medhold i én og myndighetene i to. Det er nå 23 barnevernssaker til behandling i Strasbourg.
– Fra statens side, står vi fast på at det norske regelverket på dette området generelt er godt, og at det generelt er i tråd med de krav Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) stiller, sier Fredrik Sejersted.
Trudes mareritt kan endre norsk barnevern
Leave a Reply