Knut Wester er redd for at foreldre blir uskyldig dømt for barnemishandling. Nå har han fått nærmest hele det rettsmedisinske miljøet imot seg.
Han skumleser innboksen og rykker til. Knut Wester flytter hodet enda litt nærmere dataskjermen. Den gamle professoren har sett noe han ikke trodde var mulig.
Få har sett flere røntgenbilder av hjerner enn mannen som nå sitter og betrakter bildene av et lite barnehode. Det han ser på skjermen opprører ham.
Mellom e-poster fra gamle kolleger ved universitetet og reklamer for kontorrekvisita, ligger et rop om hjelp fra en fortvilet bestemor. Hun er sikker på at barn og barnebarn er utsatt for en stor tabbe.
Barnebarnet skal ha blitt mishandlet. Foreldrene er mistenkt for å ha ristet gutten hardt i sinne og raseri. Diagnosen kalles «Shaken baby syndrome» – på norsk oversatt til filleristing.
Det er kanskje ikke så rart at bildene havnet akkurat i professor emeritus Knut Westers innboks.
Den pensjonerte nevrokirurgen har fått Kongens Fortjenstmedalje i gull for sin innsats. Diplomet ligger i et skap på loftet.
Nå sitter 75-åringen på arbeidsværelset sitt i Oslo. På trærne utenfor begynner knoppene å bli grønne denne dagen i 2014. Det er slutt på ukependling til sjefsjobben ved Nevrokirurgisk avdeling på Haukeland sykehus. Han skal være mer i ro i det gamle murhuset med utsikt over Gamlebyen.
Helt avslappet og rolig klarer han likevel ikke å være. E-posten har gjort at han nå sitter helt ytterst på kontorstolen.
Bildene og målene av hodeskallen på skjermen ligner på noe Wester kjenner igjen fra mange års arbeid og studier: Eksternt vannhode. Dette kan ikke være filleristing.
Han har alltid trodd at filleristing er en vitenskapelig godt fundert diagnose som beskriver folk som har problemer med å begrense sitt sinne, og rister ungene i raseri. Men nå er han ikke så sikker lenger – en begynnende uro kommer snikende.
Wester er sikker på at bildene foran ham viser et tydelig tilfelle av eksternt vannhode. En ansamling av væske i hodet som kan føre til trykk på hjernen og blødninger. Nevrokirurgen har nemlig vært med på å skrive den eneste oversiktsartikkelen som finnes om denne tilstanden.
Bildene og den fortvilte fortellingen fra bestemoren viser at det må det ha skjedd minst én grov feil, ett eller annet sted. Her må det være snakk om misforståelser og mangel på kunnskap. Folk kan ha blitt uskyldig dømt.
Nå må han finne ut hva som har skjedd, slik at ikke familier blir ødelagt på feil grunnlag.
Jakten på svar skal få enorm betydning for flere familier, og etter hvert gjøre ham til et sentralt vitne i en rettssak.
Les hele saken på NRK.no
barnevernet gjør alvorlig feil og mangler jeg er rett og slett redde dem , de hersker over barnefamilier som ikke skulle ha hatt med barnevernet .