«De viktigste manglene ved den foreslåtte nye barnevernloven og Barnevernet-aktiviteten er:
Svakheten i det norske systemet for beskyttelse av barns rettigheter viser seg på to grunnleggende nivåer, som er gjensidig vevd sammen, dvs. det normative og institusjonelle nivået og nivået på praktisk drift av Office for the Protection of Children.
Blant de viktigste normative svakhetene som kan identifiseres gjennom analysen av den nåværende juridiske situasjonen, fremkommer følgende:
1. Utilstrekkelige mekanismer for å ivareta rettighetene til barn plassert i fosterhjem, inkludert fravær av en bestemmelse som forbyr separasjon av søsken, som i praksis er plassert i forskjellige fosterfamilier, og utilstrekkelig ivaretakelse av barns rettigheter fra nasjonale, etniske, religiøse og språklige minoriteter, som plasseres i fosterfamilier uten tilstrekkelig kompetanse til å sikre bevaring av nasjonale, etniske, religiøse og språklige identitet hos barna;
2. Utilstrekkelige mekanismer for å ivareta foreldrenes rettigheter, herunder spesielt fravær av bestemmelser som setter minimumsstandarden for antall møter med barnet, som foreldrene fratatt forvaring over barnet har rett til og fravær av bestemmelser som ville nøyaktig og uttømmende identifisere situasjoner der en obligatorisk adopsjon av barnet uten samtykke fra foreldrene ville være tillatt;
3.Fektive systemiske og institusjonelle mekanismer, inkludert spesielt tillater funksjon av private omsorgsinstitusjoner, finansiert av offentlige penger, hvis eiere (i økonomisk forstand, som institusjonene opererer under forskjellige juridiske former) ofte er involvert i uklare personlige forhold til de ansatte i Barnevernet. Slike institusjoner skal bare være av offentlig art, og en slik «privatisering» av oppgavene til staten på dette området er fullstendig uakseptabel.
Ytterligere mangler ble identifisert i den praktiske anvendelsen av BVL-bestemmelsene av Barnevernet og andre institusjoner som hadde oppgaven: »
(For å lese mer, vennligst klikk på følgende lenke)
Leave a Reply