Advokat Ole Andreas Thrana er oppgitt over barnevernet på Notodden, som han mener trenerer en sak slik at det kan bli umulig for barnet å komme tilbake til sine foreldre.
– Vi føler at barnevernet stjeler barnet vårt. De trenerer saken. De er ikke interessert i at sønnen vår skal komme tilbake til oss, sier en fortvilet pappa.
Nettavisen møter paret på kontoret til advokat Ole Andreas Thrana. Advokaten er oppgitt over barnevernet på Notodden, som han mener trenerer saken slik at det kan bli umulig for barnet å komme tilbake til sine foreldre, selv om Fylkesnemnda skulle finne at foreldrene har god omsorgsevne.
2-årsgrense
Den lille gutten ble tatt fra foreldrene i april 2017. Han var da ni måneder gammel. Nå mener advokaten og foreldrene at de har mer enn god nok omsorgsevne til at gutten kan bo hos dem.
Men det haster. Barnevernloven paragraf 4-21 sier at barn ikke skal tilbake til sine foreldre «dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er». Advokat Thrana påpeker at Høyesterett har satt to år som en omtrentlig grense for når små barn har blitt for knyttet til fosterhjemmet.
Han viser til denne dommen fra 2016 (pdf) der Høyesterett konstaterte at barnevernet kunne ta over omsorgen for et barn fordi barnet hadde fått en for sterk tilknytning til fosterhjemmet, og viser spesielt til note 89 som angir en tid på omkring to år.
DOM: Utdrag fra HR-2016-2262-A. Du kan lese hele dommen her.
– Oppfører seg som de har all tid i verden
I begynnelsen av september varslet de barnevernet om at tilbakeføringssak ønskes. Hovedregelen (etter barnevernloven paragraf 7-10) er at barnevernet skal sende saken til fylkesnemnda «snarest mulig og senest innen tre måneder».
Ole Andreas Thrana Foto: Kjetil Bortelid Mæland (Nettavisen)
Først i slutten av desember, flere uker etter at fristen hadde gått ut, besluttet barnevernet at fristen skulle forlenges med tre måneder til midten av mars – en knapp måned før det har gått to år.
– Barnevernet oppfører seg som om de har allverden av tid, mens det i loven står «så raskt som mulig», sier Thrana. Hvis barnevernet ikke sender saken til Fylkesnemnda før i mars, gir det svært liten tid til behandling av saken før det er for sent.
Hjelper lite med omsorgsevne
– Når det har gått to år, så hjelper det lite hvor god omsorgsevnen til foreldrene har blitt, fordi det da har gått så lang tid at det kan være skadelig for barnet å flytte fra fosterhjemmet, sier Thrana.
– Konsekvensen blir at der foreldrene nå er godt istand til å ta vare på barnet, vil kjennelsen likevel bli at barnet ikke kan flytte hjem fordi det har fått en for sterk tilknytning til fosterhjemmet. Barnet frarøves da muligheten til å vokse opp med sine biologiske foreldre og søsken, sier Thrana.
Trenger mer tid
Barnevernet på Notodden har opplyst at spesielle omstendigheter gjør at saken må utredes grundig, og at sprengt kapasitet gjør at saken må utsettes, og viser til at 7-10 gir adgang til å utsette fristen til seks måneder i «særlige tilfeller».
Thrana mener at denne saken ikke er noe særskilt tilfelle som som gir adgang til utsettelse i henhold til loven.
– De grunnene barnevernet oppgir, holder ikke, og det er naturlig at foreldrene tenker at barnevernet her ønsker å trenere saken såpass at toårsgrensen overskrides, og at de da slipper å bekymre seg over en tilbakeføring, sier han.
Svar fra Notodden barnevern
– Barnevernet mener at tid er viktig. Både for barna, og mor og far. Det er heldigvis sjelden at fristen må forlenges og vi gjør det nødig, sier advokat Jahn Knapstad som representerer Notodden barnevern i den aktuelle saken.
– Barnevernet trenerer selvsagt ikke saken. Det tar på vanlig måte ansvar for barn, foreldre, kompetanse og rettssikkerhet. Det har forståelse for at foreldre ønsker barna sine tilbake og synes det går for lang tid før avgjørelse.
– Ikke relevant
Han mener at spesielle omstendigheter i den aktuelle saken gjør at det var nødvendig med seks måneders svarfrist og at fylkesmannen ikke har hatt innvendinger til dette. Blant annet må det utredes for flere barn, noe Thrana mener ikke fører til et «særlig».
Han mener også at det er feil at det er angitt noe toårsgrense som får påvirkning i denne saken.
– Høyesterett har aldri satt noen 2-årsgrense for vurdering av noen av kritieriene i bvl 4-21 (ekstern lenke), sier han.
– Note 89 er irrelevant. Der drøftes hvilket tidspunkt i en utviklingslinje som skal legges til grunn ved vurderingen, samt hvilken betydning brudd på EMK art 8 burde få for avgjørelsen. At barnet hadde bodd omkring 2 år i fosterfamilien, innebærer selvsagt ikke at HR har sagt noe om en 2 års grense. Det som drøftes er at barnets beste (på avgjørelsestidspunktet) er styrende for resultatet, selv om tidligere prosess innebærer feil, sier Knapstad.
Thrana sier at kommunen tar feil i denne saken, men at det er barnet og foreldrene som blir rammet av feilen.
– Domstolen forholder seg til tiden barnet har vært i fosterhjem. Hvorfor det har gått så lang tid og at kommunen har trenert saken er ikke noe som blir hensyntatt. Den eneste muligheten foreldrene har etter dette, er om fosterhjemmet sier opp avtalen – da er ikke spørsmålet om tilknytning lenger relevant, sier Thrana.
På tide at Norge Våkner opp og hvor er deres menneskerettigheter? Det må en uavhengig gransking av alle barnevern i Norge NÅ!