Før måtte Kongsvinger ofte akuttplassere barn og familier. Etter at de begynte med familieråd i voldssaker, skjer det sjeldnere

(Fontene) Før måtte Kongsvinger ofte akuttplassere barn og familier. Etter at de begynte med familieråd i voldssaker, skjer det sjeldnere

For fire år siden begynte Kongsvinger å bruke familieråd også i voldssaker. Nå anbefaler enhetsleder i kommunen og regional koordinator for familieråd at flere gjøre det samme.

Høsten 2016 testet fem norske kommuner ut familieråd i høykonflikt- og voldssaker. Tilbudet gjaldt for familier med barn som enten har vært vitne til eller blitt utsatt for oppdragervold. Et familieråd skal samle familiens private nettverk og offentlige instanser og komme fram til en plan som skal bedre familiens, og da spesielt barnets, situasjon.

Dette er ikke noe nytt i norsk barnevern, men det er nytt å ta i bruk familieråd i voldssaker. Det har nemlig vært knyttet stor skepsis til hvorvidt en samlet familie i et slikt råd ville brukt situasjonen til å dekke over mistanken om vold og overgrep. Det har også vært for lite kunnskap om familierådsarbeid i voldssaker i Norge. Men etter at Lise Lundby, regional koordinator for familieråd ved Bufetat region øst, kom tilbake fra et besøk i hos den engelske organisasjonen «Your Family Matters», fikk pipa en annen lyd.

I England opplevde de nemlig at familieråd fungerte like så godt i ordinære saker så vel som i voldssaker.

– Der tenkte de familieråd i alle saker fordi de så at familien og nettverket som ble involvert kunne bidra til å være en beskyttende faktor for barnet og det de hadde blitt og ble utsatt for, sier Lundby.

I løpet av oppholdet så Lundby hvordan det kom på plass tanter og onkler eller en god nabo som kunne være med å ivareta og beskytte barnet. Det ble også utarbeidet sikkerhetsplaner for barnet i etterkant av familierådene i tilfelle alvorlige situasjoner skulle oppstå.

Barnevernet i Kongsberg reduserte akuttplasseringer med 90 prosent

Flere kommuner involvert

Tilbake i Norge anbefalte Lundby ordningen overfor regionledelsen i Bufetat region øst. Dermed satte de i gang et pilotprosjekt og involverte kommunene Kongsvinger, Eidsvoll, Fredrikstad, Halden og Frogn. Alle hadde forkunnskap om familieråd, og det var viktig da det ville krevd mye av en person å gå inn som ny i familierådsarbeidet og i tillegg gå inn i en såpass alvorlig sak.

I forbindelse med pilotprosjektet som varte i litt over et år, ble det gjennomført en evaluering av familierådene. Positive resultater gjør at prosjektet nå videreføres ved at ytterligere ti kommuner deltar. Bufdir har også tatt initiativ til et stort forskningsprosjekt på akutt familieråd, som er en av flere varianter ved bruk av familieråd i voldssaker. Ellers håper Lundby at Bufdir også vil sette i gang mer forskning på familieråd i voldssaker generelt, da det fortsatt mangler forskning på langtidseffekter.

Barna blir sett, hørt og tatt på alvor

Evalueringen viser først og fremst at familieråd i voldssaker har vist seg å gjøre dialogen mellom alle partene enklere. Dette gjelder særlig i såkalte shuttleråd. Det betyr at partene blir satt i atskilte rom fordi familierådene av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan gjennomføres med nettverket i samme rom.

Videre viser evalueringen at slike familieråd gir de involverte partene muligheten til å eie sine egne problemer. Rådene gjør også at nettverket får høre om hvordan barnevernet jobber, de blir oppdatert på saken, og de kan få nyttig informasjon om vold og skadevirkninger av vold. På den andre siden blir barnevernet bedre kjent med familien, nettverket og relasjonene dem imellom. Familierådene har også vist seg å være positive for barna ved at de opplever å bli sett, hørt og tatt på alvor.

– Det er viktig å bringe situasjonen tilbake til dem som har ansvaret for barnet. Får flere i nettverket til barnet vite om for eksempel oppdragervolden, vil det bli enklere å ivareta han eller hun på en bedre måte, sier Kristin Midtsund, enhetsleder i Kongsvinger barnevernstjeneste.

– Familierådet skal ikke nødvendigvis løse alle problemene i familien, men det er et godt verktøy for å invitere familien og nettverket til å finne løsninger som er mulig for dem å gjennomføre, legger Lundby.

Selv om Kongsvinger har gjennomført flere familieråd etter at pilotprosjektet ble satt i gang, betyr ikke det at kommunen har fått flere barnevernssaker, men at de har endret måten de jobber med sakene på. Etter at Kongsvinger kommune begynte med familieråd i voldssaker, har det blitt gjennomført færre akutte plasseringer. Og dette i en kommune som tidligere har hatt mange alvorlige og ofte akutte saker og plasseringer.

– Det hender at vi må flytte barnet til en bestemor eller en nabo, men det skjer i mindre dramatiske former nå enn før. Familierådene gjør at vi i større grad unngår å måtte blande inn advokater og gå til retten. I stedet er det familiene som sammen med barnevernet finner fram til best mulig løsning, sier Midtsund.

Bufetat vil ha flere sosialfaglige fosterhjem

Vil forhindre at barna må flyttes

Både Midtsund og Lundby tror familieråd kan være med på å bidra til at flere får en økt tillit til barnevernet.

– Redselen for barnevernet handler ofte om at familier ikke forstår hva vi i barnevernet ønsker og hva barnet deres trenger. Det kan også være sånn at vi i barnevernet ikke forstår familien eller foreldrene, sier Midtsund, som mener familierådene fører til mer åpenhet omkring barnevernet og gir en bredere forståelse for arbeidet som gjøres.

Ved å gjennomføre familieråd, tenker man også mer på ressursene som allerede finnes i familiene og i nettverket, ifølge Midtsund. Og ved å bruke disse ressursene, kan man klare å forhindre at barnet må flyttes, noe som er hovedhensikten med familieråd.

– Det er viktig å tenke at vi i barnevernet ikke skal være der for barna livet ut. Vi er der for dem i en periode for å endre en situasjon, men så er det viktig at noen som vet hva som har skjedd tar over. Disse kan være med og påse at noe lignende ikke skjer igjen, sier Midtsund.

Barnas råd

1. august i år var det høringsfrist på den nye barnevernsloven som først og fremst skal sette barnas behov i sentrum og med det styrke barns medvirkning. Lundby i Bufetat mener familierådet er et godt verktøy for å ivareta forslagene som kommer fram i den nye loven.

– Familierådet er barnas råd. Det er viktig at barnet forstår løsningene og hvordan man har kommer fram til dem.

Etter pilotprosjektet har de fem kommunene begynt å tenke familieråd i mange av sakene. Når de har en sak, ringer de gjerne Bufetat for å høre om det er aktuelt med akutt eller ordinært familieråd eller shuttleråd.

– Alle barn og familier som får tilbud om familieråd, er heldige. De får hjelp til å organisere kommunikasjon og samarbeid i familien på en bedre måte. Når man ikke klarer dette selv, er det fint at det offentlige hjelpeapparatet og familiene samarbeider, sier Lundby.

Kommunene som bruker akutt familieråd

• Eidsvoll
• Fredrikstad
• Halden
• Frogn
• Sarpsborg
• Vestby
• Lørenskog
• Skedsmo
• Østre Toten
• Vestre Toten
• Valdres
• Stange
• Ringsaker
• Ullensaker

Familieråd i voldssaker

Skiller seg ikke så mye fra ordinære familieråd, men det er noen unntak:

• Det må i større grad tas risikovurderinger og eventuelle sikkerhetstiltak.
• I tillegg får saksbehandler og familiekoordinator ofte en litt annen rolle.
• Saksbehandler blir gjerne en mer aktiv part, mens koordinator i større grad får en meglerrolle, spesielt i høykonfliktsakene.
• Det er koordinatoren som etablerer familierådene. De har kontakt med familiene for å finne ut hvem som er i nettverket, og de har kontakt med barnet som også er med på å bestemme. Et familieråd dannes kun med samtykke fra både barn og foreldre.

Opprinnelsen til familieråd stammer fra New Zealand ved at maoriene gjorde opprør mot barnevernssystemet der. De mente at barnevernet ikke tok godt nok hensyn til den utvidede familiestrukturen og ønsket mer påvirkning.

(Kilde: Lise Lundby, regional koordinator familieråd ved Bufetat region øst)

Resultater etter evaluering av familieråd i voldssaker

Familierådene har bidratt til følgende:

• Barnet føler seg sett og hørt i større grad.
• Familie og nettverk får muligheten til medbestemmelse.
• Det bidrar til ny og nyttig informasjon til barnevernet.
• Barnevernet får gitt viktig informasjon til familie og nettverk.
• Familierådene har gjort det mulig å unngå akuttplasseringer frdi det i løpet av familierådene har åpenbart seg ressurser i familie og nettverk som kan bidra.
• Familieråd og shuttleråd spesielt har bidratt til god samfunnsøkonomi da man har spart flere runder i retten som følge av at familiene har fått en mulighet til å snakke sammen og finne ut av ting selv.
• Rådene setter i gang en dialog og de kan ofte være starten på kontakt mellom partene.

(Kilde: Evaluering av et samarbeidsprosjekt/pilot mellom fem kommuner og Bufetat region øst)

Comments

comments