Av advokat Erlend Liaklev Andersen
De to nylig avsagte dommer mot Norge i EMD har fått mye omtale i media den siste tiden og den særnorske barnevernspraksisen er i hardt vær. Det er klart at dommene må føre til en drastisk endring i kursen hos barnevernstjenesten, landets fylkesnemnder og domstoler.
Vårt kontor har i løpet av høsten ført en rekke saker for ulike fylkesnemnder og domstoler og det inntrykket jeg sitter igjen med er at det er et sort sprik i hvordan disse dommene blir mottatt av både barnevernstjenesten og de som skal avgjøre sakene.
I flere saker har resultatet blitt vesentlig bedre enn det man tidligere kunne forvente. Krav om tvangsadopsjon har blitt trukket og det har blitt bestemt samvær med et omfang som en tidligere bare kunne drømme om. Flere saker har endt med samvær tolv ganger i året hvor man tidligere ville blitt avspist med «det normale» samværet på 3-6 ganger pr år.
Men ikke alle synes å ha fått med seg betydningen av og innholdet i disse banebrytende dommene. Fortsatt er det mange som har den oppfatningen at EMD kun kritiserer de norske avgjørelsene for å ha for tynn begrunnelse og at man kommer unna problemet med å «bare skrive litt mer om hvorfor det skal være to samvær i året». Dette er en hårreisende forståelse av den klare kritikk av norsk praksis som ligger i disse dommene !
Det er positivt å se at noen «følger med i timen», men så lenge ikke alle involverte tar inn over seg de klare signaler som kommer fra EMD og iherdig forsøker å tone ned kritikken vil mange barn og familier fortsatt bli utsatt for det som det nå er klart at er en praksis i strid med EMK.
Vi forventer en umiddelbar og omfattende endring !
Leave a Reply