Vi skal være glade for at vi har EMD

Av Jan Myhre

Du kan ønske i den ene hånda og drite i den andre. Da ser du hvor du får mest, Ørjasæter

I en frisk mening i Nettavisen 5.2. skriver Elin Ørjasæter dette: «Barnevernet har makt til å gjøre sterke inngrep overfor den enkelte familie og fortjener derfor en grundig gjennomgang. Jeg skulle ønske det var norske instanser som Stortinget, regjeringen, barneombudet, norske domstoler, og norske medier som fikk gjøre den jobben».

Problemet er, Ørjasæter, at det ønsker de ikke. Da skal vi være glade for at vi har EMD. De nevnte instanser har hatt muligheten til å foreta en grundig gjennomgang av det norske barnevernet. De har visst hvor rettsløse barn og foreldre er i møte med barnevernet. De har fått beskjed på beskjed siden øyguttene, via taterne og frem til i dag. Beskjeder fra fagfolk, barnevernsadvokater, foreldre, besteforeldre og barn. Men de har gitt blaffen – helt til EMD kom på banen nylig.

Helsetilsynet og Riksrevisjonen har gransket så og si alle sider ved barnevernet, og kommet med knusende kritikk av praksis og saksbehandling. Men de har aldri gransket grunnlaget for samværsvedtak og omsorgsovertakelsene objektivt, grundig og redelig.

Så er Ørjasæter freidig nok til hevde at «norske domstoler har en vesentlig grundigere behandling av saker enn domstolen i Strasbourg». Hvor mange barnevernssaker har Ørjasæter overvært i domstolene og fylkesnemndene? Hun må ihvertfall ha fått med seg at en rekke norske advokater og fagfolk er uenige med henne. Gå gjerne gjennom noen barnevernssaker, så kan du snakke om «tynt saksgrunnlag», Ørjasæter.

Ørjasæter mener at saken dreier seg om at det er «barnets rett som individ mot de voksnes rett til familieliv» som skal veies mot hverandre. Med den uttalelsen har hun vist for hele verden at dette kan hun ingenting om. Jeg siterer advokat Kvilhaug: «Artikkel 8 gir alle, både barn og voksne, rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Å late som om barnets rett er i konflikt med de voksnes rett, vitner om dårlig kjennskap til barn. I tilfeller med virkelig grov omsorgssvikt (overgrep), noe som ikke kjennetegner særlig mange av de sakene barnevernet går til omsorgsovertakelse i, er det nødvendig å beskytte barnet, ikke om omsorgen bare er litt dårligere enn ønskelig».

Men Ørjasæter er ikke ferdig. «Den avveiningen skal altså foretas av et knippe sør og østeuropeiske dommere uten erfaring hverken med norsk barnevern eller med norske samfunnsforhold», skriver hun. Hallo! Vi snakker om Menneskerettsdomstolen. Såvidt meg bekjent er menneskerettene universelle. At Ørjasæter mener at dommere fra Andorra, Armenia, Georgia, Hellas, Island, Italia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Ungarn, Ukraina og San Marino er noen uvitende tullinger som ikke kan menneskerettene får så være. De utgjorde ihvertfall et overveldende flertall i EMD.

Synd at EMD nå rokker ved påstanden om at vi har verdens beste barnevern. Det er klart vi er verdensmestre. Hva har vel ikke andre store land og kulturer å lære av oss. Nei, look to Norway. Det er typisk norsk å være god. Vi e so go’ at det går nesten ikkje an.

Øyguttene, taterne, tyskertøsene, krigsseilerne, nordsjødykkerne, diagnostisering av psykisk utviklingshemmede, barnevern – glem det. Vi er best! Fuck the rest.

Spør deg heller hvorfor de instansene du nevner ikke ønsker gjennomgang, Ørjasæter. Da gjør du kanskje nytte for deg – om du tar av skylappene først.

Comments

comments