– Vi er blitt utsatt for en umenneskelig behandling
Terje og Merlita er lettet og glade etter at de vant fram i Menneskrettsdomstolen (EMD). Norge krenket deres rett til familieliv da sønnen ble tvangsadoptert, ifølge dommerne i Strasbourg.
Av Asbjørn Øyhovden, TV2
– Vi ble utsatt for en stor urett av barnevernet og domstolene. Nå håper vi dommen fører til at vi får mer samvær med sønnen vår. Og at vi kanskje en gang kan ta ham med på besøk til familien på Filippinene, der jeg kommer fra, sier Merlita til TV 2.
TV 2 var hos dem da de fikk dommen fra EMD tirsdag. De brøt ut i gråt etter den lange kampen de har ført.
Sønnen til Terje og Merlita ble bortplassert av barnevernet og senere tvangsadoptert, etter at hun fikk en alvorlig fødseldepresjon.
Dom etter dom mot Norge
Den knusende rekken av dommer mot norsk barnevern og rettsvesen ser ikke ut til å avta.
For sjette gang på et drøyt halvår er Norge dømt i Menneskerettsdomstolen. (EMD). Tirsdag falt to nye dommer. I begge sakene har barnevernet og rettsvesenet krenket foreldre og barns rett til familieliv.
Norge er dømt for omsorgsovertakelsen av tre barn fra et svensk ektepar, og for tvangsadopsjonen av barnet til Merlita og Terje.
Denne adopsjonen er besluttet av Høyesterett, men den er altså i strid med menneskerettigehtenes artikkel 8 om retten til familieliv, ifølge EMD.
– Barnevernets feil har ført til at sønnen vår har vært så lenge i fosterhjem at det riktige er at han blir der. Nå er det viktige for oss å få mer samvær. Og det er godt at EMD anerkjenner at barnevernet og Norge har krenket oss, slik vi har ment hele veien, sier Terje.
Fikk alvorlig depresjon
Merlita, som er fra Filippinene, hadde ikke bodd lenge i Norge da hun ble gravid og fødte en sønn. Hun fikk en alvorlig fødselsdepresjon, samtidig som faren, Terje, også slet psykisk.
De klarte ikke å ta vare på gutten, noe som førte til at han ble frivillig plassert i et beredskapshjem. Etter et opphold på et mor-barnsenter konkluderte barnevernet med at de ikke hadde gode nok omsorgsevner og akuttplasserte barnet. Tingretten ga dem kun to samvær i året.
Da Merlita ble frisk igjen var det ikke snakk om tilbakeføring.
– Jeg gråt og gråt for det var så urettferdig. Jeg var dårlig i norsk og fikk en alvorlig fødselsdepresjon. Selv om jeg ikke var frisk og gikk på medisiner, sendte de meg og barnet til et mor-barnsenter, der jeg ble overvåket hele tiden. Det er ubegripelig at vi ikke kunne få gutten vår tilbake når jeg ble bra igjen. Jeg har passet mine søsken i årevis og vært au pair for mange familier, sier Merlita.
– Før gutten var ett år gammel sa barnevernet at de tenkte seg en permanent plassering, og at han skulle være i fosterhjem til han ble 18 år. Vi trodde nesten ikke det vi hørte, sier faren.
Kilde: TV2
Leave a Reply