To tjenester vurderer barnemor totalt forskjellig

Mens den ene barnevernstjenesten mener barnemora mangler «mentaliseringsevne» og ikke er «veiledbar», er den andre full av lovord. Nå får Marianne Fagerheim (41) endelig datteren (3) hjem etter knusende dom.

Av Asle Hansen, Dagbladet

Barnemora har hele tida hevdet at barnevernet tok fra henne datteren på sviktende grunnlag.

I en fersk og knusende dom har Aust-Agder tingrett bestemt at Marianne Fagerheim skal få datteren hjem, etter tre års kamp.

– At jeg endelig har vunnet fram, er helt fantastisk. Barnevernet bestemte seg for omsorgsovertakelse før de hadde hentet inn informasjon fra andre instanser. Allerede i begjæringen til fylkesnemnda varslet de at de så for seg framtidig adopsjon, sier 41-åringen til Dagbladet.

Domstolen reiser betydelig tvil om grunnlaget barnevernet hadde for å ta barnet fra henne.

«Retten finner grunn til å bemerke at ut fra de samlede opplysninger og vurderinger som ble framlagt, kan knyttes stor grad av usikkerhet til hvor alvorlig emosjonell omsorgssvikt mor utsatte datteren for», heter det i den enstemmige dommen.

– Vi kommer ikke til å anke dommen, sier barnevernsleder Knut Hagen i Barneverntjenesten Øst i Agder til Dagbladet.

EMD-sak

I september 2017 vedtok fylkesnemnda at Fagerheims datter skulle plasseres under offentlig omsorg. Deretter ble omsorgsplasseringen stadfestet i tingretten.

Etter at både lagmannsretten og Høyesterett nektet å behandle moras anke, sendte Fagerheim klage til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Saken slapp gjennom det trange nåløyet i Strasbourg i fjor sommer. Den er fremdeles til behandling i Menneskerettsdomstolen.

«Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har behandlet flere norske barnevernssaker. I flere av sakene har EMD konkludert med at Norge har krenket retten til familieliv etter EMK artikkel 8 (Den europeiske menneskerettskonvensjon, jour. anm.) fordi kravet til nødvendighet ikke har vært oppfylt», skriver Aust-Agder tingrett i den ferske dommen.

Alt snudde

Fagerheim var gravid da fylkesnemnda behandlet omsorgsovertakelsen av hennes datter i 2017, og i desember 2017 fødte hun en sønn.

På bakgrunn av bekymringer fra Barneverntjenesen Øst i Agder om mors manglende emosjonelle omsorgsevner, fremmet barnevernstjenesten i Arendal, som mora da soknet til, sak om omsorgsovertakelse av den nyfødte gutten.

I juni 2018 bestemte fylkesnemnda at gutten skulle plasseres i fosterhjem.

Fagerheim anket vedtaket til tingretten. Samtidig ba hun om et møte med daværende barnevernsleder Iris Anette Olsen, som var ny i jobben og ikke tidligere hadde hatt særlig befatning med saken.

Da snudde alt.

Barnevernstjenesten i Arendal gjorde som de skulle ha gjort med en gang, og gjennomførte nye undersøkelser.

De fant ut at det ikke var noe i veien med mors omsorgsevner, og gutten ble tilbakeført etter dom i tingretten i oktober 2018.

Fylkesmannen har konkludert med at både Gjerstad og Arendal kommune har begått lovbrudd i saksbehandlingen.

Mens Arendal har snudd i sitt syn og beklaget sin innledende behandling av saken, har Gjerstad opprettholdt at mor har for dårlige omsorgsevner til å få tilbake omsorgen for datteren som ble plassert i 2017.

Totalt ulikt syn

I dommen fra Aust-Agder tingrett framgår det tydelig hvor totalt forskjellig Gjerstad kommune og Arendal kommune vurderer mors omsorgskompetanse.

I retten anførte Gjerstad at mors mangler «ikke kan avhjelpes med hjelpetiltak».

Videre argumenterte kommunen med at mor ikke har evne eller vilje til å ta inn over seg hvordan egne valg har og vil kunne påvirke barns situasjon.

Hun har ikke tilstrekkelig innsikt og mentaliseringsevne, og er i liten grad reelt veiledbar.

Barnevernstjenesten kommer ikke i posisjon til mor, og det beste for datteren er at hun fortsetter sin positive utvikling i fosterhjemmet, hevdet Gjerstad kommune.

Tidligere barnevernsleder i Arendal, Iris Anette Olsen vitnet i retten.

Av dommen framgår det at Arendal kommune vurderer mor helt annerledes.

De mener hun er empatisk, veiledbar og har god evne til å se seg selv utenfra.

De har observert en sterk, trygg og varm omsorgsperson som inntoner seg godt mot barnet sitt.

Videre vurderer Arendal kommune at det var situasjonsbestemte forhold og ikke grunnleggende egenskaper hos mor som tilsa at hun tidligere var vurdert med sviktende omsorgsevne.

– Prisgitt hvor man bor

Mors advokat Ann-Iren Skjelbred i advokatfirmaet Thomassen Skagen mener dette anskueliggjør vilkårligheten i systemet.

– Dette viser at man er prisgitt hvor man bor og hvilken tjeneste og saksbehandler man møter. Dette kan bli avgjørende for ei framtid med eller uten sine barn. Det er jo fullstendig katastrofe, sier Skjelbred.

Hun minner om at Gjerstad, tidlig i prosessen, så for seg at barnet skulle adopteres bort til fosterforeldre.

– Man kan spørre seg om Arendal barnevernstjeneste og Barneverntjenesten Øst i Agder har ulike vurderingsgrunnlag. Hvor grundige har undersøkelsene vært? Hadde saken omhandlet to barn med vidt forskjellige omsorgsbehov, så kunne det kanskje ha forklart tjenestenes veldig forskjellige syn på mor, sier tidligere barnevernsleder i Arendal, Iris Anette Olsen.

I dag er hun ansatt ved Sørlandet Sykehus som avdelingssjef for ABUP.

– Hele veien har det vært mye som har talt for at Marianne er en høyst kompetent mor. Disse vurderingene gitt av privat parts vitner og eksterne fagpersoner har sannsynligvis ikke blitt vektlagt tilstrekkelig i nemnd og rett i forhold til vekting av kommunens egen framstilling av saken, poengterer Olsen og legger til:

– Innledningsvis i saken la vi i Arendal bekymringene fra barnevernet i Gjerstad til grunn. Vi gjorde ikke jobben vår. Hadde ikke Marianne kommet til meg med gutten sin, slik at jeg valgte å iverksette nye undersøkelser, ville hun neppe fått tilbake omsorgen for barna sine, sier Olsen.

– Bør ikke være slik

Barnevernsleder Knut Hagen i Barneverntjenesten Øst i Agder sier han er kjent med at det er til dels er store forskjeller mellom barnevernstjenestene i Norge.

– Slik bør det ikke være. Imidlertid er det slik at alle omsorgsovertakelsessaker behandles i fylkesnemnda som prøver om vilkårene er til stede. I dette ligger det en rettssikkerhet for foreldrene med tanke på forskjeller mellom de ulike barnevernstjenestene, sier Hagen.

Han viser til at flere rettsinstanser gjennom flere år har stadfestet Gjerstad kommunes beslutning om omsorgsovertakelse.

– Avgjørelser er av og til svært kompliserte med en stor mengde motstridende fakta som skal veies mot hverandre. Sentralt i vurderingen er hva som er den beste løsningen for barnet på kort og lang sikt. I en og samme sak kan ulike rettsinstanser komme fram til ulike konklusjoner. Det samme kan skje med sakkyndige. Det kan da også forekomme at ulike barnevernstjenester vurderer foreldres omsorgsutøvelse forskjellig.

I samme tidsperiode som Fagerheim ble fratatt datteren sin, rykket barnevernsleder Knut Hagen i Barneverntjenesten Øst i Agder ut i lokalavisa Aust-Agder Blad og advarte om store problemer etter ett år som interkommunal barnevernstjeneste.

– Konsekvensen kan være at vi ikke klarer å drive innenfor lovverket. Et lovverk som er satt for å ivareta de svakeste barna i samfunnet, uttalte Hagen 5. april 2017.

Menneskerettsbrudd

Advokat Skjelbred opplyser om at Gjerstad kommune, under tingrettsbehandlingen nå nylig, vedgikk at de aldri har jobbet med målsetting om gjenforening av mor og barn, slik myndighetene er forpliktet til etter EMK.

Advokaten påpeker at dette innebærer menneskerettsbrudd og krevde at retten protokollførte kommunens utsagn.

– Ut fra det bevisgrunnlaget som forelå da fylkesnemnda behandlet saken i 2017, så ikke barnevernstjenesten for seg at det var sannsynlig med en gjenforening mellom mor og barn, forklarer Hagen.

Barnevernslederen viser videre til at det i saksbehandlingsrundskrivet fra Bufdir framgikk at premissene i fylkesnemndas vedtak står sentralt «for vurderingen av hvor aktivt barnevernstjenesten skal arbeide for tilbakeføring».

– Det siste året har tilknytningen mellom barnet og fosterforeldrene fått en stadig tyngre vekt i vurderingen av spørsmålet om gjenforening, påpeker Hagen og legger til:

– Det er nå varslet at saksbehandlingsrundskrivet vil bli revidert etter dommene tidligere i år i Høyesterett storkammer og barnevernsdommene i EMD.

Kilde: Dagbladet

Comments

comments