Etter år med massiv kritikk, er barnevernets tvangsinngrep overfor familier nå nær halvert. Det viser ferske tall.
Av Asle Hansen, Dagbladet
Dette beviser det vi barnevernsadvokater har skreket opp om i lang, lang tid. Svært mange barn er blitt tatt fra foreldrene sine og plassert unødvendig i løpet av de siste 15-20 åra, sier advokat Rikke Arnesen i Furuholmen Dietrichsson til Dagbladet.
Hun er glad for at antall tvangsplasseringer av barn i Norge nå synes å gå drastisk ned.
Torsdag slapp Statistisk sentralbyrå (SSB) sine årlige barnevernstall.
I 2015 gikk barnevernet i fylkesnemndene med 633 begjæringer om tvangstiltak. I 2019 var antall tvangsbegjæringer redusert til 338.
Dette utgjør en nedgang på 47 prosent på fire år, i ei tid hvor norsk barnevern har vært utsatt for massiv kritikk både nasjonalt og internasjonalt.
Nedgangen i antall begjæringer om tvangstiltak fra 2018 til 2019 er på hele 20 prosent, i en periode hvor Norge er dømt for menneskerettsbrudd i en rekke barnevernssaker i Strasbourg.
– Gledelig
Advokat Thea Totland i Barneadvokatene deler sin kollega Arnesens syn på at tallene viser at det tidligere er blitt tatt for mange barn fra sine foreldre.
– Utviklingen er gledelig, sier advokat Totland og utdyper:
Statistikken ser ut til å vise en dreining mot mer bruk av hjelp framfor tvang i barnevernet. Dette er i så fall gledelig. Samtidig er jeg bekymret for barnevernets treffsikkerhet. Det er fortsatt tilfeller der barn ikke får den omsorgen de trenger, samtidig som omsorgsovertakelser skjer i for mange saker der det ikke er grunnlag for det, sier Thea Totland.
Advokaten er særlig bekymret for bruken av begrunnelsen «manglende foreldreferdigheter» ved omsorgsovertakelser.
Dette er den vanligste begrunnelsen barnevernet bruker når det offentlige tar omsorgen for barn, langt vanligere enn for eksempel rus, vold og psykiatri, som har vært de klassiske årsakene til omsorgsovertakelse.
Over 70 prosent
Mens «manglende foreldreferdigheter» i 2015 var begrunnelsen i 58 prosent av sakene, ble over 70 prosent av nye tvangstiltak i barnevernet begrunnet med dette i 2019, påpeker advokaten.
– Dette er en svært uklar begrunnelse som åpner for både ulik tolkning og misbruk fra barnevernets side. Den omfattende bruken av en så diffus begrunnelse for så alvorlige offentlige inngrep som å frata foreldrene omsorgen for barna sine, representerer et rettssikkerhetsproblem, sier Totland.
Barnerettsadvokaten er ikke tvil om at den massive kritikken mot barnevernet de siste åra har gitt utslag i statistikken.
– Min tolkning av de ferske barnevernstallene er at kritikken mot barnevernet og den gryende erkjennelsen hos myndighetene om svakhetene i systemet har ført til positiv utvikling. Det er likevel langt igjen til vi har oppnådd rettssikkerhet i det norske barnevernssystemet, sier Totland.
– Dreining
Direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tror at nedgangen i barnevernets tvangsbegjæringer i fylkesnemndene skyldes en større bevissthet i barnevernet og bedre planlegging.
– Dersom man kommer tidlig nok inn, kan foreldre få hjelp til å gi god omsorg for barnet sitt, og både omsorgsovertakelser og akuttplasseringer kan forebygges, sier Trommald og fortsetter:
– Statistikken underbygger at det har skjedd en dreining på dette feltet, ved at en stadig høyere andel av hjelpetiltakene er rettet mot å styrke foreldreferdighetene og øke samarbeidet med andre tjenester, sier Bufdir-direktøren.
Samtidig understreker Trommald er det er viktig at det fattes akuttvedtak når det er behov for det.
– Mange barn har kritisert barnevernet for at de griper inn for seint og med for lite kraftfulle tiltak, og vi vil derfor følge utviklingen nøye.
– Ikke hensiktsmessig
Når det gjelder advokat Totlands bekymring knyttet til «manglende foreldreferdigheter» og kategoriens framtredende plass i statistikken, mener Bufdir at statistikken kanskje lyver litt.
Fagdirektoratet påpeker at når barnevernstjenesten registrerer innhold i bekymringsmeldinger og årsaker til iverksettelse av tiltak, så kan det registreres på flere kategorier.
– «Foreldrenes manglende foreldreferdigheter» er den mest benyttede kategorien. Det er gjerne komplekse og sammensatte forhold som ligger til grunn for en barnevernssak, og barnevernstjenester vi har vært i kontakt med sier de sjelden benytter kategorien «foreldres manglende foreldreferdigheter» alene, men i kombinasjon med andre kategorier, sier Trommald og utdyper:
– Det er dermed ikke hensiktsmessig å sammenlikne prosentandelen som har dette innholdet mot prosentandelen med annet innhold, ettersom de ofte forekommer i samme melding. Kategorien registreres ofte som en tilleggsopplysning til for eksempel vold i hjemmet, påpeker Bufdir-direktøren.
Bufdir opplyser om at de er i dialog med SSB om å erstatte kategorien «foreldrenes manglende foreldreferdigheter» med seks nye kategorier «som vil gi en langt mer presis beskrivelse av hvilke utfordringer familien har».
Færre akuttplasseringer
Fra 2017 til 2019 har antall barn som er plassert utenfor hjemmet ved utgangen av året blitt redusert med 10 prosent, skriver Bufdir i en pressemelding.
Det har både vært en nedgang i frivillige plasseringer og tvangsplasseringer.
Statistikken fra fylkesnemndene viser at det er langt færre barn det fattes tvangsvedtak for i løpet av året, både omsorgsovertakelser og akuttplasseringer., opplyser fagdirektoratet.
Akuttplasseringer er redusert med 39 prosent fra 2013 til 2019.
På et overordnet nivå viser SSBs barnevernsstatistikk at 54 600 barn og unge fikk tiltak fra barnevernet i 2019. Det er i overkant av 1000 færre enn året før.
De fleste familiene får hjelpetiltak i hjemmet, mens barnevernet har overtatt omsorgen for omtrent hvert femte barn.
Kilde: Dagbladet
Leave a Reply