Av Erik Sønstelie, OA
Moren til gutten som 16 år gammel ble pågrepet av politiet 14 ganger på to måneder på anmodning fra barnevernet, er dømt til sju måneders ubetinget fengsel.
Hun er i Gjøvik tingrett domfelt for å ha hjulpet sønnen med å være på rømmen fra barnevernsinstitusjonen som hun mente ikke fulgte ham opp på en god måte.
Hun er også dømt for å ha løpt etter en bil med ansatte fra barnevernsinstitusjonen og utvist en skremmende og plagsom oppførsel mot barnevernets representanter.
Hun skal også ha truet med å «skaffe skytevåpen og bruke det mot alle som hadde med barnevernssaken å gjøre».
– Overrasket
Dommen er ikke formelt forkynt ennå, men både moren og øvrige tiltalte i saken er gjort kjent med den.
– Jeg er overrasket over dommen. Jeg kan ikke forstå at det er ført bevis mot noe av det hun er dømt for, sier kvinnens forsvarer, advokat Hanne Wesche.
Wesche sier at oppfølgingen av gutten var mangelfull fra institusjonen og barneverntjenesten. Moren hadde tatt kontakt med både politi, barnevernstjeneste og annet tiltaksapparat for å få endret på dette.
– Saken vil bli anket, sier hun til OA.
Kvinnen nekter straffskyld overfor OA.
Hun erkjenner å ha vært fortvilet og oppbrakt en rekke ganger i møte med barnevernet, men mener at tiltalen er et resultat av at barnevernet har forsøkt å ta både henne og andre som har prøvd å hjelpe sønnen hennes.
I retten ba moren om å bli frifunnet på grunn av nødrett.
Det samme gjorde også guttens far, en annen nærstående og en tidligere tillitsperson som gutten ved flere anledninger hadde oppsøkt mens han var på rømmen.
Både den nærstående av mor og den tidligere tillitspersonen ble dømt til henholdsvis 45 og 90 dagers fengsel. Guttens far ble frifunnet.
I perioden august til oktober 2018 bisto politiet i Vestoppland barnevernsinstitusjonen Næromsorg fra Kristiansand med å finne og pågripe gutten 14 ganger.
Politiet bekymret
Både mor og politiet fant barnevernsinstitusjonens oppfølging av gutten bekymringsfull.
Moren mente at gutten ikke hadde aktiviteter, ikke gikk på skolen og at det ikke ble passet på at han rømte til Oslo og ruset seg.
Politiet reagerte på de stadige anmodningene om bistand, bruken av makt overfor en mindreårig og at barnevernets representanter ikke var med på pågripelsene slik retningslinjene tilsier.
Fylkesmannen i Oslo og Viken ga i 2019 politiet og moren medhold i at barneverns-selskapets oppfølging av gutten hadde vært kritikkverdig.
Kan ikke kommentere
Selskapet og institusjonen mener på sin side sammen med Vestre Toten barnevernstjeneste brukte betydelig med ressurser på yte omsorg for gutten.
Barnevernet på Vestre Toten har ikke villet uttale seg. Heller ikke institusjonen. Det vises til taushetsplikten.
– Dommen er ikke formelt forkynt for de tiltalte. Jeg vil avvente med å kommentere saken frem til det er skjedd, sier aktor i saken, politiadvokat Kristin Andersen.
Forsvarer dommen
– Hvordan kan politiet på den ene siden gi moren rett og samtidig be Statsadvokaten ta ut tiltale mot henne?
– Det er Statsadvokaten som har tatt ut tiltale basert på bevisene i straffesaken. Utover det kan jeg ikke kommentere spørsmålet før dommen er forkynt, sier Andersen.
I dommen vises det til at gutten, som hadde hadde vært under barnevernets omsorg siden 2010, under rømningene var både hos mor, far og hos en tidligere tillitsperson..
Dommerne la vekt på tekstmeldinger og messenger-meldinger somd de mente beviste at de voksne bisto gutten i å skjule seg og unndra seg barnevernets omsorg.
Avviser SMS-meldinger
– De messenger-meldingene er fra tiden etter hun snakket med daværende advokat. Han hadde fortalt henne at det som skjedde var så grovt at hun kunne pådra seg nødrett, sier forsvareren til moren.
Med den beskjeden sluttet moren ifølge advokaten aktivt å bistå barneverns-institusjonen.
Hun mente også i retten at hun handlet ut fra nødrett.
– Jeg kan vanskelig se at messenger-meldingene dokumenterer at min klient aktivt unndro gutten fra barnevernets omsorg, sier Wesche.
Også tillitspersonen og en annen nærstående påperobte seg nødrett da de bisto gutten i hans vanskelige situasjon.
– Min klient fastholder at hun er uskyldig og anker dommen, sier tillitspersonens forsvarer, advokat Håvard Fremstad.
– Jeg regner med at saken blir anket, selv om min klient ikke gjør det, sier advokat Hanne Lilleby som forsvarte guttens biologiske far i rettssaken.
Roser moren
Lilleby roser moren og hvordan hun uredd har stått opp og kjempet for sønnen og familien.
Forsvareren til den nærstående mannen, advokat Jostein Løken, sier han er særdeles overrasket over dommen.
– Det ikke bevis for at min klient har vært i Moss og hentet gutten. Saken vil bli anket.
Han peker også på at Fylkesmannen og politiet er sterkt kritisk til hvordan gutten ble fulgt opp ved institusjonen.
– Det er uforståelig at politiet samtidig gikk til statsadvokaten med saken, mener han.
Guttens mor ble forøvrig funnet skyldig i å ha slått en kvinne i hodet og i kneet med et balltre under guttens siste rømning fra barnevernsinstitusjonen.
Moren nekter for å ha brukt balltre, men vedgår å ha slått en kvinne fordi hun fant gutten ruset, nesten bevisstløs, sammen med henne på et soverom i farens hus.
«Privat avstraffelse»
Dommeren, Cathrine Fossen, skriver i dommen at retten har forståelse for at moren ble svært provosert over å finne sønnen tilnærmet bevisstløs sammen med en mye eldre og ruset kvinne.
Likevel mener retten at hun må domfelles for voldshandlingen fordi den hadde preg av «privat avstraffelse, noe det må tas klar avstand fra».
Kilde: OA
Høres ut som nok en potensiell sak for Strasbourg (med hensyn til artikkel 3 + 6 + 8 i EMK), med mindre domstoler på høyere nivå dypdykker dypt inn i detaljene i omdiskuterte spørsmål og foretar konfrontasjoner i rettsmøter for å finne ut hva som har skjedd utover rimelig tvil på en omfattende måte.