Av Brynhild Karlsen
Jeg tenker på hvor fryktelig galt mitt fag har utviklet seg, og jeg ikke bare gremmes, men jeg vil gråte, ja hyle høyt. Barnevernet er blitt privat milliardindustri, finansiert med offentlige midler og med menneskeskjebner som produksjonsmidler. Foreldre får ikke en sjanse før barna rives opp og plasseres utenfor hjemmet, altfor ofte på syltynt grunnlag. NOEN TRENGER JOBB NEMLIG!
Barn dør under offentlig mangel på omsorg.
Barn blir tunge rusmisbrukere–og dør.
Foreldre tar sitt liv.
Foreldre får liv og helse ruinert.
Barn flyttes som postpakker.
Barn mister identitet , tilhørighet og hjemsted.
Barn blir oppbevart, men ikke elsket.
Barn blir ikke hørt.
Barn blir nektet å snakke med foreldrene sine.
Barn får ikk lov til å spørre om hvorfor de er i fosterhjem eller på institusjon.
Barn blir forsøkt fiendtliggjort i forhold til biologisk familie.
Barn og foreldre overvåkes når de en sjelden gang får møtes.
Barn blir nektet tilbakeføring selv om foreldre vinner i menneskerettsdomstolen i Strassbourg.
Listen over barnevernets synder er langt som et ondt år.
Mitt fag har utviklet seg til et monster, men enda trenger vi vern for barn som trenger hjelp. Nå opplever vi både overgrep og ikke minst unnfallenhet fra deres side.
Klart det er enklere å plassere velfungerende barn fra normale hjem! dette er ikke tøv: Det er den grimme sannhet.
Jeg lærte noe som virkelig festet seg i meg på Høyskolen. Jeg lærte nemlig at det finnes en anerkjent pedagogisk retning som kalles INVOLVERINGSPEDAGOGIKK.
Det var en svær aha opplevelse.
Tenk det finnes en pedagogikk som samsvarer fullt og helt med min måte å tenke og jobbe på!! Det betyr altså noe så krevende at man MÅ BRY SEG NOK TIL Å INVOLVERE SEG i en barneskjebne.
Da er empati første bud, vilje til å bli kjent, se etter muligheter og ressurser i stedet for problemer. Være løsningsorientert og ikke bare problemorientert. Det er ikke å være uprofesjonell. Det handler om å bry seg om uten å overidentifisere seg med barnet eller familien. Det handler om å være et profesjonelt medmenneske og ikke en profesjonell robot.
Så enkelt– og så vanskelig, men den eneste virkelig FARBARE VEI HVIS MAN ØNSKER BARNETS BESTE I STEDET FOR PROFITT.
Leave a Reply