– Samværssabotasje vanlig

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

TRE ÅR UTEN SIN DATTER: Maria har forsøkt alt uten å lykkes. Hverken barnevernet, politiet eller andre instanser kan hjelpe henne til å få samvær med sin datter. Det eneste som kan løse saken er å få den inn for en domstol, mne Maria har ikke råd til å finansiere advokatutgiftene som da påløper. Foto: Tor Henning Flaatten/TV 2

Flere barn opplever at den ene av foreldrene urettmessig blokkerer muligheten for samvær med begge foreldre. – Rettsapparat er ofte eneste løsning, men det er et problem at mange ikke har økonomi til juridisk bistand, sier advokat Rikke Arnesen.

AV HAAKON ELIASSEN

I over tre år har «Maria» kjempet for å få samvær med datteren «Lea», som aldri returnerte til sin mor etter en vinterferie med faren for tre og et halvt år siden. Til tross for at Maria har foreldreansvaret for datteren, har alle forsøk på å gjenopprette samværet mislyktes.

Ikke unik

– Saken til Maria er ikke unik, men dekkende for mange foreldre som blir utsatt for samværssabotasje og selvtekt fra den andre forelder, sier Rikke Arnesen, advokat i Advokatfirmaet Furuholmen Dietrichson AS.

Hun er klar på at mange barn i perioder, uten hverken rettslig grunnlag eller annen god grunn, blir holdt unna den ene forelderen.

På grunn av høyt konfliktnivå vil forelderen som ikke får se sitt eget barn, også være den som ofte trekker seg unna for ikke å eskalere konflikten. Og når tiden går, «sementeres» denne situasjonen og det blir vanskelig å komme tilbake til «normal» samværssituasjon.

SAMVÆRSSABOTASJE: Advokat Rikke Arntsen mener saken til Maria illustrerer en manglende rettssikkerhet. – Det er ikke bare gå på døren og kreve sin datter utlevert, her må en også ta hensyn til barnet og det kan utnyttes av den parten som holder barnet tilbake, sier Arnesen. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

Sabotasje et stort problem

– Dessverre er det få reelle virkemidler mot en slik total samværsnekt fra far som Maria opplever, utover å ta saken inn for rettsapparatet, forklarer Arnesen.

Hun har god erfaring med denne type konflikter og har dessuten representert en klient som hadde sak opp til behandling i den Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.

– Ut fra praksis så ser jeg at regelrett sabotasje av samvær og foreldrefiendtliggjøring generelt er et stort problem. Det er fedre og mødre som nektes å møte sine barn grunnet vage og udokumenterte påstander om at barna ikke vil, barn som påvirkes opp mot den andre, anklager om overgrep og eller vold er en gjenganger, forklarer Arnesen.

Vil havne i menneskerettighetsdomstolen

Arnesen forventer og tror at tilsvarende saker som denne snart finner veien til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Årsaken er barnets rett til familieliv som er vernet av EMK art 8, også når konflikten er mellom mor og far.

– Mange fagpersoner tror at dette er neste tema som vil bli fokusert på i menneskerettighetsdomstolen Strasbourg.

Advokaten peker på at paradoksalt nok er Norge felt en rekke ganger for altfor lavt samvær i barnevernssakene, også i saker der foreldre er vurdert uegnet.

– Paradoksalt nok er Norge felt nå en rekke ganger for altfor lavt samvær i barnevernssakene, også i saker der foreldre er vurdert uegnet. Maria derimot er god nok, har samværs og omsorgskompetanse og skulle aldri vært skilt fra sitt barn, konkluderer Arnesen.

I saken til Maria ser Arnesen det samme som hun møter i andre tilsvarende saker:

– Instansene rundt som kan bidra, svikter. Barnevernet vegrer seg ofte for å gå inn i slike saker og det er ulik praksis. Vi har også ekspempler på at barnevernet i tilsvarende saker griper inn og sikrer samvær fordi det er ansett som skadelig for barnet å bli holdt borte fra mor eller far, forklarer Arnesen.

Men man er i følge advokaten prisgitt det enkelte barnevern som opererer ulikt i slike saker.

Økonomi spiller inn

Arnesen peker på at hovedproblemet slik hun tolker saken til Maria, og i mange andre saker, er at man ikke får fri rettshjelp. Og mange har ikke råd til å betale for advokatbistand ettersom det kan koste flere hundre tusen kroner. Å stille i retten uten advokat og juridisk bistand, kan være svært krevende for mange.

– Skjevheter i økonomi får store konsekvenser, slik som det har for Maria. Ofte er det den forelderen som ikke innfrir vilkårene for fri rettshjelp, som også blir utsatt for sabotasje, forklarer Arnesen.

Foto: Tor Henning Flaatten / TV 2

– Hva bør eller kan man gjøre for å unngå slike problemer som «Maria» mener hun helt uforskyldt er kommet opp i?

– På forstadiet så tror jeg at mer bruk av advokatmeklere er bra, samt at retten også har saksforberedende møter fortere og tettere. Det trenger ikke koste så mye, samt at der er det mulig å være selvrepresentert, sier Arnesen, som forstår at Maria og andre er redde for å stille alene i retten, ofte mot en motpart som har advokat.

-Eneste veien å gå

– Er det virkelig slik at man i dag er avhengig av å ta en sak til retten, for å få samvær med eget barn som hun har foreldreansvaret for alene?

– Dessverre blir det eneste veien når ikke barnevernstjenesten går inn og bistår.

– Er lovverket da godt nok?

– Nei, man mangler tvangsmidler til å hente barna, men i noen ekstreme tilfeller så er det mulig å få kjennelse og derav bistand fra politiet.

– Snakker vi her om et rettstomt rom som i dette tilfellet rammet mor og datter..?

– Ja, det gjør vi. Og vi snakker om en svikt i det offentlige hjelpeapparatet. Riset bak speilet er som regel tvangsmulkter, dagbøter når barnet blir holdt tilbake, men det er en noe tyngre juridisk prosessen som Maria må ha advokatbistand til etter min mening.

Barnevernet har ikke forstått sitt mandat

Barnevernet har valgt å ikke gå inn med tiltak eller gripe inn i saken til Maria.

– Her har ikke barnevernstjenesten skjønt sitt mandat. De burde gått inn i større utstrekning og eventuelt satt inn veiledning eller støtte. At en forelder muligens gir god omsorg som far i dette tilfelle, betyr ikke at barnet ikke trenger begge foreldre, sier Arnesen.

Hun påpeker at det å kjenne sitt opphav er viktig for psykisk helse og ikke minst identitetsutvikling. Arnesen mener det å nekte et barn omgang med en mor som er mer en god nok, er å påføre barnet en unødvendig belastning i livet.

– I følge FNs barnekonvensjon har barn rett til kontakt med begge sine foreldre. Og barneloven § 1-5 stadfester at alle barn har rett til riktige tiltak når de trenger det, sier Arnesen.

kilde: TV2

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*