Det kan ikke være slik at det er greit å bryte barns menneskerettigheter fordi det gjøres i god hensikt.
Av Ken Joar Olsen, far
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Ny barnevernslov som skal behandles i disse dager, vil ikke hindre fremtidige menneskerettighetsbrudd. Stortinget bør ikke vedta en ny lov før rettssikkerhetsproblemene er utredet.
Vi opplevde marerittet. Vår datter ble akuttplassert ni dager gammel, og det tok over tre år før hun ble tilbakeført, som det heter så fint. Ikke fordi systemet fungerte, men fordi mange fagfolk engasjerte seg i vår kamp. Norge ble senere dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (K.O/V.M vs. Norge) i denne saken.
Norge er felt i åtte barnevernssaker, det står 31 på vent for behandling. Et oppsiktsvekkende høyt antall. Arnfinn Bårdsen, Norges dommer i EMD, kaller det en systemsvikt.
Mange utredninger innen barnevernsfeltet viser svikt når det gjelder kvalitet, kompetanse, rettssikkerhet og maktmisbruk, nå senest bruk av politimakt ovenfor barn.
Bagatellisering
Mens departement, fagdirektorat og barneombudet gjentatte ganger har bagatellisert problemene, har et samlet storting adressert dette. I oktober 2020 vedtok det, til tross for motvilje fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), å sette ned et ekspertutvalg for å bedre rettssikkerheten i alle ledd.
Det er derfor logisk at ekspertutvalget må levere sin innstilling før ny barnevernslov kan behandles, hvis ikke vil menneskerettighetsbruddene fortsette.
Vår familie er i dag intakt takket være kloke fagfolk
Tross fine ord legger Ropstad frem et lovforslag som begrenser rettssikkerheten ytterligere. Det foreslås en 18 måneders grense for ny sak om samvær. For små barn vil målet om gjenforening i realiteten da være forlatt.
Foreldre i sitt livs kamp mot staten skal ikke få velge advokat, en rettighet som tilkjennes både drapsmenn og pedofile. Fra før av har foreldrenes advokat langt mindre ressurser til rådighet enn kommunens advokat, og retten legger nesten ensidig kommunens versjon til grunn.
Barnevernets praksis
I dagens barnevernslov står det at omsorgsovertagelse er midlertidig, og at barnevernet skal hjelpe foreldre til å få tilbake omsorgen. Til tross for dette er altså Norge foreløpig dømt i åtte saker der det ikke engang er gjort forsøk på tilbakeføring eller mer samvær.
Mye tyder på at det ikke bare er lovteksten som er problemet, men barnevernets praksis, utøvelse og i tillegg sviktende kontrollmekanismer.
Staten skal sikre barns rettigheter, ikke frata dem retten til sin familie unødig
«Svikt og svik»-utredningen fra 2017 viste hvordan barn som levde med alvorlig omsorgssvikt ikke fikk oppfylt sin grunnleggende rett til beskyttelse. Det blir ofte brukt som en unnskyldning for å gå i motsatt grøft, der barn plasseres uten tilstrekkelig grunn eller der det ikke arbeides for tilbakeføring.
Det kan ikke være slik at det er greit å bryte barns menneskerettigheter fordi det gjøres i god hensikt. Barnevernet har stor, inngripende makt, og feil maktutøvelse har enorme konsekvenser for barns og familiers liv.
Vår sak endrer rettspraksis
Vår familie er i dag intakt takket være kloke fagfolk. Om de ikke hadde engasjert seg, ville vår datter vært adoptert, og saken ville vært betraktet som en «vellykket» sak.
Vi har ikke fått noen beklagelse, til tross for at vår sak i dag endrer rettspraksis. Staten skal sikre barns rettigheter, ikke frata dem retten til sin familie unødig. Ny barnevernslov må gjenspeile det.
Det er nesten ingen snakk om dårlig manglende juridiske garantier i de juridiske prosessene! Jeg er overbevist om at dette emnet må diskuteres i offentligheten!
Den nye loven skal styrke rettssikkerheten, og den eneste meningsfulle måten å gjøre det på er å innføre kontroller og hyppigere juridisk gjennomgang av tingretter.