Ny medisinsk rapport sår tvil om barnevoldsdommer: – Urovekkende funn

– Jeg er redd for at det er en systematisk feildiagnostisering av disse barna, sier en av forskerne bak en ny rapport om filleristing av barn. Nå er Riksadvokaten varslet.

– Ut fra medisinske og radiologiske funn, presenterer vi alternative diagnoser som er vel så sannsynlig som filleristing.

Det sier Knut Wester, professor emeritus i nevrokirurgi ved Universitetet i Bergen.

Han er en av fire medisinske og juridiske eksperter bak en forskningsrapport publisert i tidsskriftet Acta Paediatrica. Det er et vitenskapelig medisinsk tidsskrift i pediatri.

Forskerne har gått igjennom 17 dommer i Norge fra 2004–2015 om foreldre som var tiltalt for å ha filleristet barna sine.

De forteller at de har gransket alle journaler og røntgenbilder i sakene. Wester kaller funnene urovekkende:

Konklusjonen er at de medisinske bevisene er langt fra så entydige og solide som de ble fremstilt i retten.

Kan være medfødt

Forskerne peker på at de ulike medisinske tilstandene til barna kan ha vært medfødt. At det ikke trenger å være snakk om påførte hodeskader.

De fant alternative medisinske forklaringer på barnas hodeskader i 16 av de 17 straffesakene de gransket.

De er altså uenige med de medisinske sakkyndige som domstolene har brukt.

Ifølge forskerne kan dermed flere foreldre være feilaktig dømt for å ha mishandlet barna sine.

I straffesaker må skyld være bevist utover enhver rimelig tvil, påpeker Wester:

– Når en professor i nevroradiologi og en professor i nevrokirurgi, som har lang erfaring i å vurdere hodeskader – også hos barn – konkluderer med at dette kan være medfødte tilstander og ikke påførte skader … Er ikke det rimelig tvil?

Wester understreker noe viktig: Han er ikke i tvil om at mishandling av barn skjer.

Men han er redd for at feilaktige eller usikre konklusjoner har ført til uriktige domfellelser.

– Jeg er redd for at det er en systematisk feildiagnostisering av disse barna.

Hovedfunnene i den nye rapporten

Medisinske og juridiske eksperter har gjennomgått den medisinske dokumentasjonen (journaler og røntgenbilder) i 17 filleristingsdommer i Norge fra perioden 2004-2015. Dette er hovedfunnene:

• Innvandrerfamilier: Svært mange (41,2 prosent) av barna var født i innvandrerfamilier. Forskerne har ingen sikre forklaringer på denne store overhyppigheten av innvandrere i disse sakene. Andel innvandrere i den norske befolkningen i samme periode varierte fra 7,6 prosent til 15,6 prosent ifølge SSB.
• Premature og typiske skader: Andel premature i disse sakene (for tidlig fødte) var 31,3 prosent, noe som er fem ganger høyere enn i befolkningen (6,4 prosent). Premature barn er disponert for flere tilstander som tradisjonelt har vært tillagt vekt som bevis på filleristing. Forskerne mener det er grunn til å anta at disse tilstandene er blitt feildiagnostisert som filleristing.
• Guttebabyer og utvendig vannhode: Alle spedbarn var seks måneder eller yngre. Det var en klar overvekt (65 prosent) av gutter. Denne kjønns- og aldersfordelingen ble enda tydeligere hos den halvparten (åtte barn) som hadde alle de kliniske og røntgenologiske kjennetegnene for tilstanden godartet utvendig vannhode (Benign ekstern hydrocefalus, BEH). Det vil si svært store hoder og/eller for raskt voksende hodeomkrets og økt mengde hjernevæske i og rundt hjernen, til dels blandet med gammelt blod. Forskerne mener derfor at det fremstår som svært sannsynlig at alle disse barna hadde en BEH.
• Sviktende oksygentilførsel til hjernen: Seks barn hadde funn som ved sviktende oksygentilførsel til hjernen (Hypoxic ischaemic insults, HII). Dette funnet sier ikke noe spesifikt om årsaken til oksygenmangelen, som kan være traumatisk betinget eller skyldes medisinske tilstander. Funnet kan derfor ikke brukes som bevis for påført skade, mener forskerne.
• Tegn på skader mot hodet: Hos tolv barn var det ingen merker etter slag mot hodet. Ett barn hadde et blåmerke i pannen, og et annet hadde en hevelse i hodehuden etter et bevitnet fall – mens tre svært unge spedbarn hadde hevelse over enkle, lineære skallebrudd som ikke hadde gitt symptomer. Disse mener forskerne kan være forårsaket av fødselstraumet og som bare ble oppdaget fordi mistanke om påført skade utløste såkalt helkroppsrøntgen – ellers hadde man ikke visst om dem. Det er anslått at opptil 10 prosent av alle nyfødte har kraniebrudd.
• Brudd som holdt på å gro: To spedbarn (1 måned gamle) hadde kragebensbrudd som holdt på å gro – slike brudd er det vanligste fødselsrelaterte brudd, påpeker forskerne.

Disse fire står bak forskningsrapporten:

• Knut Wester, cand. med. (1965), dr. med. UiO (1974). Tidligere overlege/avdelingsoverlege i nevrokirurgi ved Haukeland Universitetssjukehus (1986–2010) og professor ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen siden 1989. Nå professor emeritus. President i «Scandinavian Neurotrauma Committee», som lager de nordiske retningslinjene for håndtering av hodeskadepasienter, siden 2013.
• Ulf Stridbeck, fil. kand., Universitetet i Göteborg (1981), jur. kand. Lunds universitet (1981), juris dr., Lunds Universitet (1992). Siden 1997 professor dr. juris ved Universitetet i Oslo, fra 2020 emeritus samme sted.
• Aslak Syse, cand. med. (1972), cand. jur. (1988) og dr. juris (1996). Han har arbeidet i legestillinger i Finnmark i perioden 1972–1988. Fra 1989 har han vært tilknyttet Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, i tidsrommet 1997–2016 som professor, fra 2017 emeritus samme sted.
• Johan Wikström, Med. Dr. (2001), Uppsala universitet. Han er spesialist i medisinsk radiologi (1997) og neuroradiologi (2002), overlege ved Bild- och funktionsmedicinskt centrum, Röntgenavdelningen, Akademiska sjukhuset siden 2002 og professor i neuroradiologi vid Uppsala universitet (Instituttionen för kirurgiska vetenskaper, enheten för radiologi) siden 2018.

(Kilde: Re-evaluation of medical findings in alleged SBS/AHT in Norwegian courts fails to support abuse diagnoses)

Utvendig vannhode

I åtte av sakene mener forskerne at barna led av såkalt godartet utvendig vannhode (BEH).

– Dette er det mest interessante funnet, mener vi. Disse åtte barna har kliniske og røntgenologiske funn som er forenlig med BEH. Vi har en aldersfordeling som også passer med når BEH gir symptomer i Norge, sier professoren.

Wester poengterer at verken politi, påtalemyndighet eller domstoler har selvstendig medisinsk kompetanse. Dermed er de helt avhengige av de sakkyndige i sakene om antatt filleristing.

– Oftest bidrar de sakkyndiges vurderinger til utfallet av straffesaken. Da må disse vurderingene være korrekte.

NRK har tidligere skrevet at det er sterke motsetninger i det medisinske fagmiljøet om diagnosen filleristing. Eller «Shaken baby syndrome» som den også er kjent som.

En av landets mest erfarne rettsmedisinere, Arne Stray Pedersen, avfeier hele den nye rapporten og mener den inneholder uriktigheter. Han har vært involvert i flere av sakene som er omtalt i rapporten.

– Jeg kjenner igjen mange av de sakene som er gjennomgått her, men jeg kjenner ikke igjen hvordan disse er beskrevet. Jeg har sett en masse uriktigheter i gjennomgangen av disse sakene og det som blir lagt frem ikke synes å være korrekt, sier Arne Stray-Pedersen.

– Kan dere ha tatt feil?

– Alle leger kan gjøre feil. Det vesentligste her er at det som presenteres i denne artikkelen ikke er de omstendighetene og det sykdoms- og skadebilde som faktisk forelå.

– Dette er veldig alvorlig

Den nye medisinske forskningsrapporten underbygger den juridiske forskningsrapporten fra samme ekspertgruppe. Den ble publisert i oktober 2020 i Tidsskrift for Rettsvitenskap.

Da kom jusekspertene til samme konklusjon: Flere foreldre kan være feilaktig dømt for å ha mishandlet barna sine på det groveste.

– Dette er veldig alvorlig, sa jusprofessor Aslak Syse ved Universitetet i Oslo til NRK.

Også den juridiske forskningsrapporten fikk kraftig kritikk av Stray-Pedersen. Han kalte den ubalansert og faglig svak.

Disse sakene har forskerne gransket

Juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004-2015 hvor foreldre er blitt tiltalt for å ha filleristet barna sine.

• Sak 1 Mor frikjent for filleristing fordi hun ikke var riktig tiltalt. Mor ble dømt til halvannet års fengsel i tingretten for å ha mishandlet og/eller filleristet sin tre måneder gamle sønn. Han fikk betydelige hodeskader og en rekke ribbeinsbrudd. Hun ble frifunnet i lagmannsretten fordi den tidligere dommen bygde på en falsk tilståelse og tvil rundt hvem som hadde skadet barnet. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen støtter konklusjonen om at skadene var forenlige med påførte skader, og at dommen i tingretten er basert på riktig faktum.
• Sak 2 Far dømt for å ha ristet og klemt sin to måneder gamle sønn. Faren ble først dømt til to og et halvt års fengsel i tingretten for å ha filleristet og klemt sin to måneder gamle sønn slik at han fikk 17 ribbeinsbrudd. I lagmannsretten ble han frikjent på alle punkter, unntatt ett. Han fikk redusert straffen til fem måneder. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at forandringene i hodet kan skyldes eksternt vannhode.
• Sak 3 Far dømt for å ha ristet sin seks måneder gamle sønn slik at han fikk hjerneskade. Retten la til grunn at faren hadde ristet sin seks måneder gamle sønn i frustrasjon for å stoppe gråt, og at sønnen fikk en betydelig hjerneskade av dette. Faren ble dømt til ett års fengsel i tingretten. I lagmannsretten ble han dømt til ett år og tre måneder. Retten la til grunn at barnet hadde blitt filleristet. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
• Sak 4 Far dømt for alvorlig legemsskade med døden til følge overfor fire uker gammel datter. Faren ble først dømt til fem års fengsel i tingretten. Retten var ikke i tvil om at han hadde ristet sin fire uker gamle datter så kraftig at hun ble påført «Shaken baby syndrome». Datteren døde etter økt trykk i hjernen. Dommen ble opprettholdt i lagmannsretten. Anken ble avvist av Høyesterett. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
• Sak 5 Mors samboer ble først frifunnet, så dømt for filleristing av tre måneder gammel jente. Mannen ble først frikjent for vold etter at tingretten mente at bevisene ikke var sikre nok. Saken ble anket og i lagmannsretten mente flertallet at den tre måneder gamle jenta ble ristet kraftig slik at hun ble skadet. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen stiller spørsmål ved om flertallets konklusjon er basert på rett faktum, fordi blodansamlingen i hodet var kronisk, hvilket ikke er forenlig med en fersk skade. Det kan derfor reises tvil om dommen er basert på rett faktum – at det er årsakssammenheng mellom erkjent risting og skadene hos barnet.
• Sak 6 Far dømt for filleristing av datter på fem uker. Faren tilstod at han hadde ristet datteren på fem uker, og han ble dømt til fire års fengsel i tingretten. Dommen var en fellesdom og en del av en tidligere dom for voldtekt. Straffen ble opprettholdt i lagmannsretten. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen. De mener derfor det kan reises spørsmål om filleristing er årsak til skadene.
• Sak 7 Far dømt for filleristing av sønn på elleve uker. Den tiltalte faren ble først dømt til 13 måneders fengsel i tingretten for å ha filleristet sin elleve uker gamle sønn slik at han ble påført hjerneblødning og netthinneblødning. I lagmannsretten mente flertallet at det var bevist utover enhver rimelig tvil at han hadde ristet sønnen sin. Faren ble dømt til ett års fengsel. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at de medisinske funnene var forenlig med eksternt vannhode. Denne alternative forklaringen åpner for tvil om det foreligger straffansvar.
• Sak 8 Foreldrepar dømt for filleristing i tingretten. Frifunnet av lagmannsretten. Foreldrene ble dømt for grov vold og mishandling av begge barna i tingretten. Far ble dømt til tre år og seks måneders fengsel, mens mor ble dømt til to år og seks måneder. I lagmannsretten ble begge frifunnet for straffansvar, men dømt til å betale oppreisning. Det kom også frem at det ene barnet, datteren, hadde ernærings- og stoffskiftesykdommen rakitt («engelsk syke»). De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener noen av hodeskadene (skallebrudd) til datteren kan skyldes lavt kalkinnhold i skjelettet som følge av rakitt.
• Sak 9 Far dømt for å ha ristet sin tre måneder gamle datter slik at hun fikk hjerneskade. Et flertall i tingretten mente at faren hadde ristet sin tre måneder gamle datter så hardt at hun fikk hodeskader. Han ble dømt til ett år og to måneders fengsel. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at en ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
• Sak 10 Uklart hvem som hadde filleristet én måned gammel gutt. I tingretten mente de sakkyndige at barnet hadde blitt filleristet, men at det var uklart hvem som hadde gjort det. Moren og besteforeldrene ble frikjent. Lagmannsretten mente at barnet hadde fått skadene etter filleristing. Moren og besteforeldrene var tiltalt for ikke å ha skaffet barnet legehjelp. De ble dømt til fengsel i åtte, fem og fem måneder. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at alle de medisinske funnene er forenlig med eksternt vannhode.
• Sak 11 Mor dømt for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn. Kvinnen ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder i tingretten for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn. Lagmannsretten forkastet anken om straffeutmåling. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
• Sak 12 Far dømt for å ha skadet sin fire måneder gamle sønn. Mannen ble i tingretten dømt for å ha vært voldelig mot sin fire måneder gamle sønn. Barnet fikk hjernehinneblødninger, men ikke varige skader. Tingrettens dom ble 90 dagers fengsel. Lagmannsretten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at mannen utsatte barnet for forsettlig legemsfornærmelse, og dømte ham til fengsel i ett år. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.
• Sak 13 Mor dømt for å ha mishandlet sin to-tre måneder gamle sønn flere ganger. Kvinnen ble dømt til to års fengsel i tingretten for å ha ristet sin to-tre måneder gamle sønn, slik at han fikk blødninger under den harde hjernehinnen. I lagmannsretten ble straffen redusert til ett års fengsel. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode. De mener at de sakkyndiges konklusjon, om at eksternt vannhode ikke var en del av forklaringen, er feil.
• Sak 14 Far dømt og deretter frikjent for å ha skadet sin tre måneder gammel sønn. Mannen ble dømt for blant annet å ha oppholdt seg ulovlig i Norge, og for vold mot samboeren i tingretten. I tillegg var han tiltalt for vold mot sin tre måneder gamle sønn. Han ble dømt til to års fengsel, men spørsmålet om filleristing ble behandlet i lagmannsretten. Der ble han frikjent, fordi det var tvil om han bevisst hadde ristet barnet så kraftig at det fikk skader. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.
• Sak 15 Far dømt for å ha mistet fem måneder gammel sønn i gulvet, frikjent for filleristing. Mannen ble dømt til fengsel i tre år og ni måneder i tingretten. Han mistet sin fem måneder gamle sønn i gulvet med hodet først. Uka etter ble barnet sykere, uten at han opplyste om uhellet. Sønnen fikk varig alvorlig hjerneskade etter hendelsen. I lagmannsretten ble dommen redusert til tre år. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at hjerneskadene er forenlig med eksternt vannhode, som kan ha forårsaket intrakraniale blødninger, eller disponert for dette etter mindre traumer.
• Sak 16 Far dømt for vold med døden til følge mot tre og et halvt år gammel sønn. Mannen ble i tingretten dømt til åtte års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge, og tilfeller av vold mot egne barn. Sønnen på tre og et halvt år døde av hodeskader. I lagmannsretten ble han dømt til ni års fengsel. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at de medisinske funnene er forenlig med en følgetilstand etter eksternt vannhode, som ikke var diagnostisert i spedbarnsalder.
• Sak 17 Far dømt for vold mot fire uker gammel datter. Far ble dømt i tingretten til fengsel i åtte år for vold mot sin fire uker gamle datter, og for ikke å ha sørget for at hun kom til lege før det var gått ett og et halvt døgn. Datteren overlevde, men fikk varige og alvorlige skader. Lagmannsretten opprettholdt straffen. Saken ble så anket til Høyesterett, som tillot anken fremmet for å prøve straffutmålingen. De tre medisinerne bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

Mor kjemper for å bli renvasket

«Lene» er en av foreldrene som er blitt dømt til fengsel for filleristing.

Hun har hele tiden hevdet at hun er uskyldig dømt. Håpet hennes er å bli renvasket.

Og forskerne mener at hodeskadene på sønnen kan skyldes godartet utvendig vannhode.

– Jeg føler meg endelig trodd av noen. Endelig er det noen som har sett at det kanskje ikke var snakk om filleristing – men om en underliggende sykdom. Jeg ønsker å gjenoppta saken min.

Det sa «Lene» til NRK da den første rapporten fra forskerne ble publisert.

Har sendt rapporten til Riksadvokaten

Den juridiske forskningsrapporten ble altså publisert i fjor. Da konkluderte Riksadvokaten med at påtalemyndigheten foreløpig ikke vil begjære noen av de omtalte straffesakene gjenåpnet.

Begrunnelsen fra riksadvokat Jørn Sigurd Maurud var at de medisinske konklusjonene i «begrenset grad» var forklart og grunngitt.

Wester sier til NRK at forskerne nå har varslet Riksadvokaten om den nye medisinske rapporten, og om at alle konklusjonene er grundig forklart.

I Sverige er minst sju dømte foreldre blitt frikjent for filleristing de siste årene. Årsaken er nettopp den vitenskapelige usikkerheten knyttet til diagnosen.

Kilde

Comments

comments