I nettdebatter viser foreldre liten tillit til barnevernet og omtaler undersøkelser som fake news, viser rapport. På sosiale medier finner de hjelp og trøst – og en kamparena.
Av FAKTISK.NO
Faktisk.no: Av Eva Akerbæk, Marie Golimo Kingsrød / VG og Silje S. Skiphamn
I42 minutter får Linda ha den nyfødte babyen sin på brystet. Rett før barnevernet tar ham fra henne, blir det tatt et bilde.
Bildet av den gråtkvalte moren i blå sykehusskjorte som presser babyen sin inntil seg, skal bli delt i sosiale medier mange ganger. I Facebook-grupper som er kritiske til barnevernet, skal den unge moren få massiv støtte.
– Jeg følte meg som verdens heldigste, men jeg visste samtidig at det bare var snakk om tid, forteller Linda til Faktisk.no og VG i dag.
Allerede før fødselen hadde hun fått beskjed om at barnevernet ville ta fra henne sønnen på fødestua, forteller hun.
– I det sekundet han ble tatt ut av rommet, tenkte jeg: Jeg skal gjøre alt for å få ham hjem, husker Linda.
Samarbeid med VG
Gjennom flere år har Faktisk.no sett hvordan rykter og påstander om barnevernet får stor spredning på sosiale medier. Vi har også sett hvordan store nasjonale og internasjonale miljøer aktivt kjemper mot barnevernet. Konspirasjonsteorier om hvordan systemet fungerer er vanlig. Det samme er hets og trusler mot offentlig ansatte. En rekke barn og sårbare enkeltpersoner er eksponert.
Derfor ønsket vi å se nærmere på disse miljøene, hva som spres, og konsekvensene det får.
Underveis i arbeidet oppdaget vi at VG jobbet med samme type sak. De snakket med de samme kildene som oss, og etterspurte samme informasjon. Derfor innledet vi et samarbeid. Samarbeidet bidrar til å belyse temaet fra ulike sider.
Deler detaljer
Helt åpent på Facebook deler mange foreldre sine bekymringer for og erfaringer med barnevernet. Noen skal i sitt første møte, mens andre har mistet omsorgen for barna sine for mange år siden.
Alt fra bilder og videoer av barn og foreldre i livskrise til rene konspirasjonsteorier om barnevernet blir delt. VG og Faktisk.nos gjennomgang viser at flere legger ut detaljerte opplysninger om sakene sine. Enkelte deler også saksdokumenter – i håp om å få hjelp med saken sin.
Tonen mot enkeltansatte, sakkyndige psykologer og barnevernet som system er hard.
Søkte råd på sosiale medier
Barnevernet kom inn i bildet allerede da Linda var gravid, forteller hun. Hun var ung, hadde eksperimentert med rus, og selv vært under barnevernets omsorg. Linda ville gi babyen i magen alt hun selv ikke fikk.
– Jeg ville gjøre hva som helst for en mulighet til å være mamma til det lille frøet jeg bar på, og jeg ville gi barnet de beste forutsetningene for livet, sier Linda i dag.
Allerede før fødselen meldte hun seg inn i Facebook-grupper som er kritiske til barnevernet. Det finnes minst 25 norske grupper, sider og personlige profiler som har samme mål: Å endre det norske barnevernet radikalt.
De minste gruppene har bare noen hundre følgere, mens den største følges av nesten 25 000, viser en gjennomgang Faktisk.no og VG har gjort. De største gruppene er offentlige, slik at alle kan se hva som deles i dem. Andre grupper krever at man er medlem.
Til sammen har gruppene, sidene og profilene over 140 000 følgere, viser gjennomgangen. Av disse er det mange som følger flere av gruppene samtidig, slik at det samlede tallet kan være lavere.
– Da jeg gikk gravid ble jeg medlem fordi jeg følte jeg trengte råd. For det fikk jeg ikke av barnevernet. Jeg har alltid sett på dem som sånne som ødelegger familier, sier Linda.
Men nå vil Linda advare andre foreldre mot å dele sensitive opplysninger:
– Det virker som om folk deler ting i disse gruppene uten å tenke seg om, fordi de er frustrerte. Og det er forståelig, jeg vet hvordan det er. Men jeg har et ønske om at de skal være mer forsiktige. Om det ikke går utover deg, kan det gå utover barna.
Liten og aktiv kjerne dominerer
Analysebyrået Analyse & Tall har kartlagt aktørene i den norske barneverndebatten i sosiale medier for SOS-Barnebyer. De har analysert spredningen av 990 lenker til nettartikler og videoer som handler om barnevernet.
Kartleggingen, som også fagbladet Fontene har omtalt, viser at det særlig er grupper med barnevernkritiske stemmer som dominerer den offentlige debatten i sosiale medier. Selv om det er mange profiler som deler lenker om barnevernet, domineres delingen av en liten, men svært aktiv kjerne.
Noen av de mest barnevernkritiske gruppene har som uttalt mål å legge ned, fjerne eller endre barnevernet fullstendig. Dette vanskeliggjør naturlig nok innslag av andre stemmer, skriver Analyse & Tall.
I disse gruppene er kun ett syn representert. Det finnes eksempler på at enkeltpersoner forsøker å nyansere kritikken, men disse stemmene blir raskt stilnet av de andre i gruppen, viser analysen.
Et annet funn er at debatten preges av lav tillit til barnevernet og resistens mot fakta:
«I flere tilfeller omtales undersøkelser som fake news eller at de som står bak rapporten har økonomiske eller personlige interesser i å stille barnevernet i et godt lys», skriver Analyse & Tall.
Ifølge analysebyrået inneholder også deler av debatten «ytringer som fremstår som virkelighetsfjerne». Som at ansatte i barnevernet får bonus ut fra antall akuttplasseringer, eller at Bufdir-direktøren har personlige interesser i å hente ut flest mulig barn.
Les også:Faktasjekk09.05.2018
Nei, sjefen for barnevernet i Norge har ikke registrerte dobbeltroller
«Barnevernet er styrt av økonomiske interesser»
Det er enkelte oppfatninger om barnevernet som går igjen i debatten, viser analysen:
- Barnevernet er styrt av økonomiske interesser. Det er mye penger involvert, og mange som tjener penger på at barn plasseres utenfor hjemmet.
- De ansatte i barnevernet har ikke nok kompetanse til å ivareta sårbare familier eller vurdere hvilke hjem som er gode og ikke.
- Alle barn har det bedre hos sin biologiske familie. Det er bare i svært få tilfeller at det er bedre for barn å bli tatt ut av familien.
- Barnevernet diskriminerer. Både ressurssvake barn og barn med minoritetsbakgrunn får dårligere behandling.
- Når barnevernet svikter, er det ingen som stilles til ansvar. Både foreldre og barn som er ofre for barnevernet er i stor grad overlatt til seg selv.
- Mediene er i for liten grad opptatt av utfordringene i barnevernet. Det er økonomiske interesser som bestemmer hvilke saker mediene tar tak i og ikke.
Mer enn hundre barn er eksponert og utlevert
Rune Fardal er en av de største profilene i det norske barnevernkritiske miljøet. Fra hjemmekontoret sitt i bergensområdet har Fardal i 20 år mobilisert et landsomfattende nettverk:
Et miljø som kjemper mot norsk barnevern. Tilhengere kaller det aktivisme.
Noen som har forlatt miljøet, omtaler Fardals krets som en sekt – noe han selv avviser.
I sitt eget univers fungerer Fardal som redaktør, programleder, aktivist, Partiet De Kristne-politiker og familiehjelper. Fardal er også en aktør i europeiske miljøer som mener at det norske barnevernet kidnapper barn.
Gjennom de barnevernkritiske gruppene på sosiale medier når Rune Fardal ut til et stort publikum.
Fardal har eksponert og utlevert godt over hundre barn på nettet, viser en gjennomgang Faktisk.no og VG har gjort. I VG denne helgen forteller barn hvordan dette har påvirket dem.
Til VG og Faktisk.no sier Fardal at fokuset hans ikke er å eksponere barn, men å gi foreldre i barnevernsaker en stemme.
– Jeg hjelper foreldrene. Og tar vare på dem og barnas menneskerettigheter, sier han.
Nådde ut til tusenvis
Også Linda lot seg intervjue av Rune Fardal. To ganger stilte hun opp på Fardals TV-kanal. Der fortalte hun om sin egen erfaring med en omsorgsinstitusjon, og hvordan barnevernet senere tok fra henne sønnen. Fardal delte også film av Linda som leker med den lille sønnen sin.
Faktisk.no og VGs gjennomgang viser at de to videoene ble delt i åtte barnevernkritiske grupper og sider på Facebook, med til sammen over 50 000 følgere.
Fardal delte selv videoene i flere av gruppene. Ifølge Facebook er de to videoene vist mer enn 21 000 ganger til sammen.
– Følte meg hørt
Linda opprettet også selv en støtteside på Facebook som ifølge henne selv fikk mer enn 2500 følgere. Der la hun ut bilder og dokumenter fra barnevernet helt åpent. På det tidspunktet tenkte hun ikke over det, sier hun.
– Der og da ga jeg litt faen, fordi jeg følte det var den rette måten å gjøre det på. Selv om det ikke var den beste måten, valgte jeg bare å gjøre det, forteller Linda i dag.
Linda sier hun ble tipset om å rømme fra barnevernet, men at det aldri var et alternativ.
– Jeg følte meg hørt i disse gruppene. Jeg ble møtt med åpne armer, forteller Linda.
Linda følte at hun nådde ut til mange, og trodde at kampen hun førte på nettet skulle hjelpe henne å få tilbake sønnen.
Forsker: Hets og sjikane ødelegger for viktig kritikk
– Man må ikke falle for fristelsen å putte all barnevernkritikk i en boks.
Det sier Edda Stang, forsker ved institutt for sosialfag ved OsloMet til Faktisk.no og VG. I 2018 tok hun doktorgrad om barnevernmotstand på Facebook. Hun fulgte seks store barnevernkritiske grupper på Facebook, hvorav fire var norske.
– Det er riktig å si at det overordnet er ett syn som representeres i disse gruppene, nemlig kritikk av barnevernet. Men denne kritikken har forskjellig utgangspunkt og perspektiv. Det er stor forskjell på å kreve at hele barnevernet skal legges ned, og det å mene at barnevernet vi har nå ikke fungerer, sier Stang.
Kritikere av barnevernet er ikke én homogen gruppe der alle er like, mener Stang:
– Mange ønsker å kritisere barnevernet på en ordentlig måte, og skape en god debatt. Flere av dem opplever at hets og sjikane ødelegger for den seriøse kritikken.
Hun finner at gruppene har forskjellige hovedmål og funksjoner. Mange av gruppene deler og snakker om mediesaker som fokuserer på mangler og maktovergrep i barnevernet. Andre vil vise frem noe de selv har opplevd i kontakt med barnevernet, som de mener det er viktig å belyse:
– Det er et viktig poeng at noen av gruppene gir rådgiving og har en viktig støttefunksjon. Mange trenger støtte og omsorg.
Angrer på å selv ha delt
Senere slettet Linda støttesiden sin på Facebook, etter råd fra advokaten sin, forteller hun.
– Jeg hadde nok ikke fått tilbake barna om jeg ikke sluttet med det. Barnevernet likte det ikke, sier hun.
– Vi blottlegger livet vårt og legger ut info om barnevernansatte. Jeg tror ikke det ville gagnet meg i det lange løp om de får folk på døra si som vil drepe dem.
Lindas advokat, Rikke Arnesen, sier til Faktisk.no og VG at foreldre sjelden tjener noe på å dele informasjon om barnevernsaken sin på sosiale medier.
– Tvert imot har slike delinger gjennomgående skadet sakene. Jeg fraråder klienter å dele slik informasjon. Det kan i verste fall være straffbart, og det kan være svært vanskelig for barna som får livet brettet ut uten samtykke, sier Arnesen.
Linda følger fremdeles noen av gruppene på Facebook, men sier hun ikke lenger deler sensitive opplysninger.
Bildet fra fødestua ligger fortsatt ute mange steder, selv om Linda har forsøkt å fjerne det. Av alt hun har delt, er det dette bildet hun angrer mest på.
– Det er et veldig øyeblikk å se tilbake på. Det er bare noen sekunder før barnet blir tatt fra meg.
Leave a Reply