VG har i massive omtaler anklaget meg for å utlevere barn på nett. Jeg er gitt mer omtale enn VG sin samlede omtale av dommer mot Norge i den europeiske menneskerettsdomstolen.
RUNE FARDAL, menneskerettsforkjemper
Det handler om noen få ungdommer og et titalls foreldre som forteller om sine erfaringer med barnevernet. I hovedsak hvordan de opplever lovbrudd og menneskerettsbrudd fra ansatte i barnevernet. VG har eksponert meg og min familie, de har offentliggjort informasjon som åpenbart er av privat karakter.
De lar anonyme fremsette åpenbart usanne påstander. Personvernet oppleves brutt.
Hvor går grensen mellom personvern og menneskerettighetsbrudd/ytringsfrihet EMK art. 10? Skal personvern være til hinder for at menneskerettsbrudd skal avsløres? Er ikke avsløring av menneskerettsbrudd en del av vårt personvern? Hva når barn og foreldre forteller om de menneskerettsbrudd de er utsatt for? Skal da statsansatte, nekte dem dette, fordi det er ubehagelig å bli avslørt, bak et dekke av «personvern»?
Justismord florerer i Norge. Det siste er Baneheia-saken. Norsk rettssystem, politi og massemediene blir fullstendig avkledd. VG inkludert.
EMK art 8: Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
EMK art. 10: Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser.
Grunnloven § 102: Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.
Hva med de 15 + sakene der Norge er dømt i EMK? Skal foreldre nektes gi uttrykk for offentlige overgrep og brudd på art. 8, og art. 10, fordi barnevernet påstår barnets «personvern» krenkes? Og hvor er dokumentasjonen på at barnets integritet egentlig er krenket?
Brukes «personvern» for å hindre avsløring av menneskerettsbrudd, slik «barnets beste» brukes for å hindre at barn kommer hjem?
I møter med barnevern spør jeg ofte etter den faglige begrunnelsen. Den er oftest fraværende. Dette er ikke betryggende på noen måte.
Hva med varsleres personvern? Er det greit å legge ut en masse private opplysninger fra over ti år tilbake, når varslere avslører menneskerettsbrudd og lovbrudd? Hvilken relevans har dette annet enn å sverte min karakter? Har ikke varslere rett til ytringsfrihet og personvern?
Jmf Karako mot Ungarn (premiss. 23), knytter ikke begrepet personlig integritet seg til det ytre omdømmet, men til konkrete skadevirkninger et utsagn har på en person. Hvilke konkrete skader er påført de VG mener er utlevert? Ubehag er ikke brudd på integritet. Dette er ikke beskrevet for de «hundrevis» VG påstår er «utlevert».
I relasjon til offentlig ansatte vil ikke ytringer som ødelegger dennes gode navn og rykte være brudd på art. 8. jmf Karako mot Ungarn, premiss 28.
Tidligere tingrettsdommer Tor Ehlers Berthelsen (2011) s.245. skriver at:
«Under art. 10 er det slått fast at personer i offentlige stillinger må finne seg i nesten enhver ytring for debatten om utførelsen av en slik stilling, selv om det er liten tvil om at det dreier seg om utsagn som kan virke personlig sterkt belastende».
De samme offentlige som nå oppleves skyve barnas «personvern» foran seg i et forsøk på å demme opp for en kritikk som har potensial til å ta ned barneministeren! Selvsagt skal man ta barns opplevelser på alvor, men mitt inntrykk er at VG er et talerør for ansatte i barnevernet som bruker «personvern» for å hindre kritikere av de massive lovbrudd ansatte bedriver.
Lovbrudd som har ført til at hundrevis av foreldre og barn i barnevernet har tatt sine liv. VG anklager meg for å utlevere barn. Men stemmer dette?
Det er altfor lett for makten å bruke abstrakte begreper uten definert innhold for å stilne kritikk eller forsvare sine egen handlinger. Det har jeg fokusert på, og det er ikke populært i de kretser.
Kildene til barnevern er advokater som hater jeg eksponerer lovbrudd i barnevernet, advokater som tjener millioner på dette.
Det er voldsmenn med mange års fengsel, det er drapsmenn med narkodommer og nettroll. Ekstorpedo Ken Joar Olsen, med mange års fengsel for ekstrem vold, narko og trusler, dømt for trusler mot barnevernsjef, står frem i VG.
Da jeg intervjuet han, skrøt han av mitt arbeide. Da var det aldri snakk om at hans barn, fikk sin integritet eller personvern brutt! Hans utallige blogger der han henger ut meg og andre, er det greit i relasjon til personvern og integritet? Hva er VG sin etiske vurdering av slike kilder? VGs hykleri fremstår tydelig.
VG lar anonymiserte «Martin» fremsette åpenbart usanne påstander om meg som en rekke vitner, som så han, vet er løgn. VG har ingen kildekritikk i det hele tatt.
Når jeg intervjuer foreldre og ungdom og de beskrive alle disse lovbrudd, så er det nærliggende at bruken av personvern mer beskytter menneskerettsforbrytere enn barn og foreldre. Dette er ikke svart hvit. Og i denne kompleksitet vil enkelte av de samme foreldre og ungdommer flere år senere, i en ny livssituasjon, kanskje ønske disse ytringer tatt bort. Det respekterer jeg, og da tas de bort.
VG sin bruk av «personvern» er like tomt som barnevernets misbruk av «barnets beste». Var det barnets beste i de 15 + sakene der Norge er dømt i EMD? Er behandlingen av og omsorgen for de barna som tok sine liv i barnevernet, barnets beste? Er det barnets beste å bli utsatt for vold på institusjoner? Utallige offentlige rapporter slakter barnevernets lovbrudd som er massive. Hvor er da barnets personvern og integritet?
Nylig måtte byrådet i Bergen gå av på grunn av slike massive lovbrudd. Jeg har bidratt til at hele barnevernskontorer har mistet jobben fordi alvorlige brudd på lov er avdekket. Er det motivasjonen for å lage det jeg oppfatter er en drittpakke mot meg? Truer jeg makten? Tar de mannen og ikke ballen? Er ballen blitt så brennbar at de ikke tør ta i den?
Videre anklages jeg for å legge ut begravelsen til et barn som tok sitt liv i barnevernet, samtidig beskrives akkurat det samme i Aftenposten. Jeg hadde tillatelse fra familien. Hvorfor kritiserer VG meg for det?
Videre sprer VG private og falske opplysninger om meg og min familie uten hensyn til personvern. Gjelder ikke personvernet varslere og menneskeretts-forkjempere og deres familier?
Er det derfor vi kalles barneverns-HATERE? Er ikke dette demonisering for å skape sympati for ansatte i barnevernet som skyver påstander om «utlevering» foran seg? Jeg hater ikke barnevern, jeg kritiserer dets omfattende menneskerettsbrudd.
Jeg synes det er veldig bra at det blir en diskusjon om «personvern», men som vi ser, så må det også sees opp imot andre interesser. Slik skjæringspunktet mellom art. 8 om privatlivets fred og art. 10 om ytringsfrihet er relativt, slik må også skjæringspunktet mellom «personvern» og ytringsfrihet vurderes. Å fremstille dette som svart/hvitt er like meningsløst som nettrolls manglende evne til å holde to motstridende tanker i hodet samtidig.
I storkammerdommen fra EMD, Strand Lobben mfl. v Norge, premiss 220, går det meget klart frem at det skal være balanse mellom barnets og familiens interesser og ikke bare på barnets interesser alene. Norge ble dømt fordi de ensidig fokuserte på barnets interesser.
En rekke andre dommer fra EMD, samt føringer fra Høyesterett (HR-2020-661-s, premiss 164, HR-2020-662-s, premiss 53, HR-2020-663-s, premiss 97), viser det samme.
«Barnets beste» er like abstrakt som «personvern», inntil man gir det et innhold som balanserer mellom art. 8, evt. grunnloven § 102 og art. 10 om ytringsfrihet. Dette kan være vanskelige avveininger det ikke er noe generelt svar på.
VGs påstand om at jeg utleverer barn rakner derfor når mange av de samme foreldre og barn gir uttrykk for at de slett ikke føler seg utlevert. Skal foreldres rett til å gi uttrykk for hva de opplever deres barn utsettes for knebles?
VGs påstand om at jeg har eksponert hundrevis av barn har ingen mening. Alle saker er forskjellige og kan ikke generaliseres, slik VG gjør.
Slik art. 10 går foran art. 8 om offentlige ansatte, må det gjøres en avveining mellom barn og familiers rett til ytringer, jf. EMD, om det de opplever som brudd på sine menneskeretter og barnevernsansattes behov for å skjule sine menneskerettsbrudd og brudd på norsk lov.
Husk at menneskeretter er individets beskyttelse mot overgrep fra staten.
As far as I see, this is all primarily about exigency (nødrett). Freedom of expression comes into picture secondarily.
What specific circumstances in a case can be legitimate grounds to tell that risk of harm by biased handling of the case by public authorities (causing long-lasting trauma to the child unneccesarily, for example) is far greater than risk of harm of publishing personal data?