Bufdir må legges ned.
Småbarnsbanken.
Selv om tidligere leder for Bufdir, Mari Trommald, febrilsk har forsøkt å benekte at det finnes noen «Småbarnsbank» i Norge, så har flere av kollegene hennes offentlig gått ut og innrømmet at en slik «bank» eksisterer.
Her er noen få utvalgte eksempler.
Til NRK, 2.juni 2014, sa barnevernsjef i Sandnes, Trygve Apeland:
«Når vi tar de små barna fra foreldrene er det en dramatisk avgjørelse og vi gjør aldri det uten at vi har veldig god dokumentasjon over tid på at det ikke er mulighet til å bedre situasjonen i hjemmet, sier Apeland.
Som et tiltak for å følge departementets oppfordring er «Småbarnsbanken» startet. Det er et alternativ til tradisjonelt fosterhjem med barn fra 0-2 år, som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet. Hovedintensjonen er adopsjon til fosterforeldre.
– Når barnevernet rekrutterer fosterhjem til småbarnsbanken er det med tanke på at barnet kan bli bortadoptert. De overtar først omsorgen for barnet, med tanke på adopsjon, sier han»
I Stavanger Aftenblad heter det den 20 juni 2015:
«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her
plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»
Ordet «Småbarnsbanken» forekommer i en forskningsrapport fra Universitetet i Bergen, signert forskerne Hege Stein Helland og Marit Skivenes:
«En av (barneverns) tjenestene nevner «Småbarnsbanken», et initiativ der man registrerte fosterforeldre som ønsker å ta imot sped- og småbarn.
Hensikten var å unngå beredskapsplasseringer for de minste barna og også finne familier som er villig til adopsjon på sikt. Men det er ikke klart om dette er et lokalt fenomen», skriver de i rapporten Adopsjon som barnevernstiltak.
Leave a Reply