Hva sier internasjonale studier om omfanget av norske omsorgsovertakelser?

Internasjonale studier og rapporter har gransket Norges barnevern med særlig fokus på praksisen med barnefjerning. Noen viktige funn og kritikk fra disse studiene inkluderer:

1. Kulturell sensitivitet: Barnevernet har blitt kritisert for sin opplevde mangel på kulturell sensitivitet, spesielt overfor familier med ikke-etnisk norsk bakgrunn. Internasjonale kritikere hevder at atferd tolket som omsorgssvikt etter norske standarder kan bli sett på annerledes i andre kulturer. Dette har ført til oppfordringer om mer kulturelt bevisst praksis innenfor Barnevernet (1).
2. Menneskerettighetsbekymringer: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har funnet flere menneskerettighetsbrudd i saker som gjelder det norske barnevernet. Disse sakene fremhever ofte spenningen mellom foreldrenes rettigheter og barnets beste. EMD har understreket at selv om barnets beste er viktigst, må prosessen også i tilstrekkelig grad vurdere og dokumentere foreldrenes rettigheter og synspunkter (2).
3. Interesseavveining: Studier tyder på at prinsippet om barnets beste står sentralt i både EMDs og FNs barnekonvensjons vurderinger. Imidlertid er det ofte en debatt om den riktige balansen mellom å beskytte barnet og respektere familiens enhet. Denne balansen er avgjørende, spesielt når du tar beslutninger om gjenforening og omfanget av foreldrenes involvering i beslutningsprosesser (3).
4. Komparativt perspektiv: Sammenlignet med andre land blir Norges barnevern sett på som både robust og kontroversielt. En langrennsanalyse viser at mens Norge ligger høyt på barnevelferdsindekser, møter det betydelig kritikk for sin intervensjonistiske tilnærming. For eksempel fremmer systemet i Tyskland også tidlig statlig handling, men har en høyere terskel for å gripe inn i foreldrenes rettigheter. Derimot har det amerikanske barnevernssystemet, som skårer lavere på barns velvære, en mye høyere terskel for intervensjon (4).

Disse internasjonale perspektivene fremhever kompleksiteten og utfordringene ved å balansere barnevern med familierettigheter, og understreker det pågående behovet for reformer for å sikre at kulturelle sensitiviteter og menneskerettighetshensyn ivaretas i tilstrekkelig grad i Norges barnevernspraksis.

Kilder:

1. https://www.oslomet.no/en/research/featured-research/norways-child-welfare-services-scrutiny
2. https://www.nhri.no/en/2021/status-report-why-does-the-ecthr-find-human-rights-violations-in-cases-concerning-the-norwegian-child-welfare-services/
3. https://www.nhri.no/en/2021/status-report-why-does-the-ecthr-find-human-rights-violations-in-cases-concerning-the-norwegian-child-welfare-services/
4. https://discretion.uib.no/resources/child-welfare-facts/

Comments

comments