Hvordan ligger Norge an i forhold til andre land når det gjelder omsorgsovertakelser?

Norge har en høyere rate av omsorgsovertakelser sammenlignet med mange andre land, men det er viktig å forstå konteksten og metodene for å få en helhetlig vurdering.

Sammenligning med andre land

1. Norge: I Norge er det omtrent 8.5 per 1000 barn som plasseres utenfor hjemmet. Dette tallet har ført til kritikk både nasjonalt og internasjonalt, spesielt når det gjelder kulturell sensitivitet og menneskerettigheter (1)(2).
2. Finland: I Finland er omsorgsovertakelsesraten omtrent 9.6 per 1000 barn, noe som er litt høyere enn i Norge. I Finland spiller regionale administrative domstoler en viktig rolle i beslutninger om omsorgsovertakelser (3).
3. Tyskland: I Tyskland er raten omtrent 9 per 1000 barn. Det tyske systemet fokuserer sterkt på familiestøttende tjenester, og har en høy barriere for inngripen i foreldrerettigheter (4).
4. USA: I USA er raten 5.4 per 1000 barn, betydelig lavere enn i Norge. Det amerikanske systemet har en høyere terskel for intervensjon og er mer risiko-orientert (5).

Faktorer som påvirker omsorgsovertakelsesrater

• Kulturelle forskjeller: Forskjellige land har ulike standarder for hva som anses som omsorgssvikt eller fare for barnet. Dette påvirker hvordan barnevernet i hvert land opererer og beslutningene de tar.
• Lovgivning og rettspraksis: Land med strenge lover og regler rundt barnevern kan ha høyere rater av omsorgsovertakelser. I Norge har barnevernet betydelig myndighet til å gripe inn, noe som ikke alltid er tilfelle i andre land.
• Familiepolitikk: Land som tilbyr omfattende støtte til familier kan ha lavere rater av omsorgsovertakelser. Tyskland for eksempel, tilbyr mange støttetjenester som kan hjelpe familier å unngå at barna blir tatt hånd om av barnevernet.

Kritikk og forbedringer

Norge har mottatt kritikk fra flere internasjonale organer, inkludert Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECtHR), for måten omsorgsovertakelser blir håndtert på. Kritikken har ført til flere reformer og økt fokus på å forbedre praksisen, inkludert mer vekt på kulturell sensitivitet og styrking av foreldrerettigheter i prosessene (6).

Konklusjon

Norge har en høy omsorgsovertakelsesrate sammenlignet med mange andre land, men dette kan delvis forklares av strengere standarder og en mer aktiv barnevernspolitikk. Samtidig jobbes det kontinuerlig med å forbedre systemet for å sikre at det ivaretar både barnas og foreldrenes rettigheter på en balansert måte.

Kilder:

1. https://www.oslomet.no/en/research/featured-research/norways-child-welfare-services-scrutiny
2. https://discretion.uib.no/resources/child-welfare-facts/
3. https://discretion.uib.no/resources/child-welfare-facts/
4. https://discretion.uib.no/resources/child-welfare-facts/
5. https://www.nhri.no/en/2021/status-report-why-does-the-ecthr-find-human-rights-violations-in-cases-concerning-the-norwegian-child-welfare-services/

Comments

comments