FrP igjen med tiltak med garantert negativ effekt for barnevernets ofre

Det er ikke mye igjen i Fremskrittspartiet av den redelige og velinformerte holdning til barnevernet som John Alvheim skapte. Den forsvant nokså raskt ved Alvheims bortgang. Siden har vi sett diverse troskyldige utspill fra FrP’s side, inklusive den nye statsråden Solveig Hornes tiltak, som går de andre partienes en høy gang i sin skadelige virkning for familier barnevernet får fingrene i.

Hvor blind og dum – eller usannferdig om sine hensikter – kan man bli? For å «sikre barn og familier bedre rettsvern» vil FrP nå autorisere ikke bare psykologer men også barnevernspedagoger. Gjett hvem som kommer til å bli autorisert til det de driver med?

Vil at barnevernspedagoger skal autoriseres
nrk Trøndelag, 18 juni 2014

Barnevernspedagogene skal dertil autoriseres til å tvinge ‘hjelpetiltak’ på familier. Standard for hjelpetiltak er at de er tull og tøys eller betydelige belastninger for både barn og foreldre, det kan familier som er blitt presset inn i dem berette. Det meste går ut på å sørge for at barna får så lite liv som mulig sammen med foreldrene på naturlig måte, og ellers ødelegge familien langsomt ved slikt som å tvinge foreldre til å ‘gå til psykolog’ eller la hele familien innlegge på ‘familiesenter’ til observasjon og veiledning. Det de familier fleste trenger, er derimot økonomisk hjelp, praktisk hjelp i huset og hverdagen, skikkelig medisinsk diagnose og hjelp til barna, tiltak mot skoler og barnehager som ikke vil ta tak i vanskeligheter barna opplever der. Alt slikt saboterer og hindrer barnevernet.

Nå vil FrP barnevernspedagogene skal få enda bedre lisens til å forhindre fornuftige tiltak og foranstalte ufornuftige. Den velvillige Morten Stordalen hevder om ‘hjelpe’tiltak:
«– I dag kan foreldrene nekte slike tiltak, men dette får ofte konsekvenser som de ikke er klar over, for eksempel omsorgsovertakelse, sier han.
Stordalen ønsker et system der familiene kan føle seg trygge på at barnevernet er en medspiller – og ikke en motspiller.»

Akk ja, politikere er utrolige. Hvorfor fører det til omsorgsovertagelse å nekte hjelpetiltak som ikke er til hjelp? Og hvorfor skjønner ikke familiene at det er dit det bærer hvis de avslår fullstendig nytteløst og plagsomt nonsens? Stordalen er like troskyldig som Norges familier som gudbedre ikke faller på at barnevernets ‘hjelpe’tiltak er deres forberedelse til omsorgsovertagelse. Nå skal denne prosedyren med ‘hjelpe’tiltak, som barnevernet så kan hevde ‘har vist seg ikke å nytte’, bli obligatorisk.

Fra før av har myndighetene alle mulige ‘godkjenninger’ som i realiteten gir galningene mere makt til å praktisere hvilke ‘teorier’ og andre påfunn de vil i denne lukrative industrien.

Fylkesnevndene ble i sin tid opprettet for å øke rettssikkerheten mer enn en behandling i barnevernsnevndene rundt om i kommunene gav. Til å begynne med var barnevernet solid imot fylkesnevndene – de var redde for å miste sin makt. Så slo de om; de så at de kunne drive som før eller enda verre, og nå skyve fylkesnevndene foran seg: «Det er ikke vi i barnevernet som tar barn fra foreldrene, det er fylkesnevndene». Og i fylkesnevndene sitter akkurat samme type operatører som de selv, tildels de samme personene. Mulighetene for familier til å bringe barnevernssaker inn for domstolene er blitt stadig dårligere; sakene avvises av lagmannsrett og naturligvis av Høyesterett. (Ikke at det spiller særlig rolle, for rettsinstansene støtter barnevernet nær automatisk, uten noen gang å stille spørsmålstegn ved svadaens gehalt.)

Det er planlagt spesielle ‘barnedomstoler’ i barnesaker. Det blir en godkjenning til fylkesnevndene til en enda sterkere posisjon, og kommer selvsagt til å figurere som en ‘rettssikkerhetsgaranti’.

Så har vi slikt som departementets godkjenningsliste for sakkyndige. For å komme på den må man godkjennes for å tas opp på et kurs, og så belæres om trivialiteter ved barnevernsloven.

Så har man laget en kommisjon som skal godkjenne psyko-rapporter, analogt med den rettsmedisinske kommisjonen (denne siste er basert på verifiserbar, somatisk medisin og har en viktig og riktig funksjon). Psyko-kommisjonen godkjenner i vei, rapporter som er utformet slik og sånn men bærer null relasjon til virkelighetens mennesker – akkurat som deres psykobabbel-teorier.

Nå skal altså også barnevernspedagoger få godkjent-stempel.

Mest minner dette ’tiltaket’ kanskje om en del kapittel-overskrifter i Robyn Dawes’ uforglemmelige bok House of Cards – Psychology and Psychotherapy Built on Myth (Korthuset – psykologi og psykoterapi bygget på myter) fra 1994:
1: Psychotherapy: The Myth of Expertise (Psykoterapi: Myten om ekspertise)
4: Experience: The Myth of Expanding Expertise (Erfaring: Myten om økende ekspertise)
5: Licensing: The Myth of Protecting the Public (Autorisasjon: Myten om å beskytte befolkningen)
7: Why Myths are Believed (Hvorfor myter blir trodd)

Vel vel, det nytter jo ikke å advare i den norske ‘velferdsstaten’. Verdens kraftigste signal om hva det vil føre til, er vel at barnevernsfolkene selv jo hele tiden har ønsket slik autorisasjon:

Har kjempet for å bli autorisert i 20 år
nrk Trøndelag, 18 juni 2014

Og ganske riktig: Lærer ved barnevernsutdannelsen Inge Kvaran skjønner ikke hvorfor man skal ‘problematisere’ dette – det er bare å ‘jobbe videre’. Akkurat ja, mere business as usual i barnevernet.

Så det norske folk får det samfunn det selv skaper, vedtar og ‘godkjenner’.

Marianne Haslev Skånland

Orginal artikkel her

Comments

comments