Av Elizabeth Wall-Wieler, Doktorgradsstudent i samfunnsmedisinsk vitenskap, University of Manitoba
Uttalelseserklæring
Elizabeth Wall-Wieler jobber ikke for, konsulterer, eier aksjer i eller mottar finansiering fra noe selskap eller organisasjon som vil dra nytte av denne artikkelen, og har ikke gitt noen relevante tilknytninger utover deres faglige utnevnelse.
Mødre som har barn i fosterhjem har en mye høyere risiko for å dø ung, særlig på grunn av unødvendige årsaker som selvmord.
Når et barn blir satt i fosterhjem, er de fleste ressursene fokusert på barnet, med liten eller ingen støtte til mødrene som blir igjen.
Jeg har jobbet med kolleger ved University of Manitoba for å se på hva som skjer med mødre etter at barna deres er blitt omsorgsovertatt.
Fokus for to nyere studier har vært å se på dødelighet blant denne gruppen mødre.
Dødsfall av selvmord og hjertesykdom
Den første studien, publisert i Canadian Journal of Psychiatry, så på selvmordsforsøk og fullføringer av selvmord blant mødre hvis barn ble satt i fosterhjem.
I denne studien sammenlignet vi antall selvmordsforsøk og selvmord mellom 1872 mødre som hadde et barn plassert i omsorg med mødre hvis barn ikke var i offentlig omsorg.
Vi fant at frekvensen av selvmordsforsøk var 2,82 ganger høyere, og dødsraten ved selvmord var mer enn fire ganger høyere enn for mødre hvis barn ikke var i offentlig omsorg.
I den andre studien, nettopp publisert i American Journal of Epidemiology, sammenliknet vi dødsraten fra unødvendige og uunngåelige årsaker mellom 1 974 mødre som fikk et barn i omsorg, og mødre hvis barn ble værende hos dem.
Vi fant at mødre med barn i fosterhjem var 3,5 ganger mer sannsynlig å dø av unødvendige årsaker (f.eks. utilsiktet skade og selvmord), og 2,9 ganger større sannsynlighet for å dø av uunngåelige årsaker (f.eks. Bilulykker og hjertesykdom).
Det er traumatisk å miste et barn
Så hvorfor skjer dette?
Mødre hvis barn blir plassert i fosterhjem har ofte underliggende helsemessige forhold, for eksempel psykisk sykdom og stoffbruk. I begge studiene tok vi hensyn til eksisterende helsetilstander, så det var ikke grunnen til den høyere dødeligheten vi fant.
I en fersk studie fant jeg at når et barn går i fosterhjem, blir morens fysiske og mentale helse mye verre. Å miste omsorgen for et barn kan være veldig traumatisk, og kan gjøre at livet føles meningsløst.
De fleste lovgivninger knyttet til barnevernstjenester indikerer at familier bør støttes, men retningslinjene rundt hva som forventes av barnevernssystemet når det gjelder de biologiske mødrene er ikke klare.
Hovedrollen til sosionomer er å sikre at barnet har det bra. Sosialarbeidere er allerede så opptatt, så det er ofte vanskelig for dem å rettferdiggjøre å bruke sin begrensede tid til å hjelpe mødre med å løse utfordringer og samarbeide med dem for å imøtekomme deres mentale og fysiske helsebehov.
Barn ender opp uten mor
Mangelen på støtte til mødre når barna deres blir plassert i fosterhjem, betyr at mange av dem dør altfor tidlig.
Selv om dette er en tragedie i seg selv, betyr dette også at mange barn i fosterhjem ender opp uten mor.
En studie i Sverige fant at mer enn 16 prosent av barna som hadde vært i fosterhjem ved 18-årsalderen hadde mistet minst en av foreldrene (sammenlignet med tre prosent av barna som ikke hadde vært i fosterhjem).
Etter 25 år hadde ett av fire tidligere fosterbarn mistet minst en av foreldrene (sammenlignet med en av 14 i befolkningen generelt). Dette betyr at mange barn i fosterhjem ikke får sjansen til å bli gjenforent med familiene sine.
En humanitær krise
Canada har en av de høyeste andelene av barn i omsorg, og innen det kanadiske barnevernssystemet er urfolk overrepresentert.
Nylig omtalte Jane Philpott, minister for urbefolkningstjenester, barnevernssystemet som en humanitær krise.
Å tilby tilstrekkelig forebyggende støtte vil redusere antall barn i omsorg, noe som vil redusere antall mødre som går gjennom traumet som å bli skilt fra barna sine.
Spesifikke retningslinjer må settes i verk for å sikre at mødre får støtte når barnet deres blir tatt til omsorg. Dette vil forbedre sjansene for gjenforening.
Og i kraft av å være et menneske som er verdig å behandle med verdighet, fortjener mødre støtte, selv om det ikke har direkte sammenheng med hvordan hun samhandler med barnet sitt.
Ja jeg griner å føler med alle i denne vonde uutholdelige, tøffeste,vondeste som et menneske kan oppleve det å miste sitt barn til barnevernet og ofte basert på skjønn=tror,syns og mener noe om foreldrene.Jeg har selv mistet min datter for snart 7 år siden og det har endt med 0 kontakt/ingen samvær pga barnevernets samværssabotasje og en alvorlig livsløgn om meg hennes mamma ,o( Det har vært mange tøffe tak og hvor jeg selv har vurdert selvmord,mange ganger! Det er en smerte som er så vond,det rives å slites i meg hver eneste dag. Jeg har selv flere rundt meg som har tatt sine liv/selvmord pga barnevernets herjinger og flere som har tatt sine liv etter å vært barn under barnevernets «omsorg» Dette er svært alvorlig og i Norge så går mennesker rundt så naive å tror at barnevernet gjør en god jobb, tvert i mot i noen få tilfeller så trenger vi et barnevern,men i ca 90 % av alle barnevernssaker så ødelegger de barn og deres foreldre. Vi må våkne opp å få inn flere åpne ærlige øyne som ser hva som forgår,en uavhengig gransking må til i alle barnevern i Norge NÅ! Våkn opp kjære medmenneske, å hjelp oss og våres barn! Vi har ingen flere vi kan miste i selvmord/døden ;o(
Det er 4.6 og 4.12 som ødelegger familier og som er praktisert som all makt type greie. Disse lovene er jo en egen domstol,!.. Politiet har den praksisen at dem støtter opp om kidnapping som barnevernet gjør. Siden dem som styrer landet ikke gjør noe, men tvert imot, prøver å støtte bruken av dette systemet, så synst jeg at disse ikke lenger er kompetente til å styre. Folket må altså få slutt på denne kriminelle måten å styre på. Vi må rett og slett sparke dem som støtter denne praksisen. Vi, folket må støtte opp om massedemonstrasjoner. Over hele landet. KREVE JÆVLANE AVSATT,!.