Mor med fire barn (med to forskjellige menn) bor i et stort selveid hus. Jeg har selv vært på besøk hos dem. Der fant jeg et trygt og godt hjem, et vakkert hjem. Barna manglet ingenting, heller ikke materielle goder. Der var bøker, leker, tv og video.
Et stort helvete begynte for mor den gang strømmen ble skrekkelig dyr. Hun måtte ty til sosialen, som meldte henne til barnevernet – fordi hun var fattig, og fordi hennes eldste barn bodde sammen med faren sin (heretter kalt Far1).
Far1: Mor overlot omsorgen for det eldste barnet til Far1 for ett år. Det viser seg imidlertid at faren iblant ruser seg på narkotika, og da er sjelden hjemme. Dette er ukjent for moren. Barnet blir derfor boende en stor del av tiden alene.
Det viser seg at barnet har store adferdsproblemer på skolen, og ønsker å flytte tilbake til moren.
Far krever omsorgen også for det nesteldste barnet. For å få det til melder han moren anonymt til barneverntjenesten. Til barnevernet forteller han at moren ruser seg.
Da moren ble konfrontert med det, dro hun til lege for å ta rustester. Disse er helt rene. Moren har også plettfritt rulleblad hos politiet.
Men Barnevernet har mange metoder. Nå produserer de en falsk anmeldelse på kvinnen. Den skal en annen anonym person ha innlevert. Videre hemmeligholder de interne dokumenter om oppdiktede diagnoser og familieforhold, som kvinnen derfor ikke kan forsvare seg mot. Da barnevernet fremmet sak for fylkesnemnda, tapte moren omsorgen for barna sine.
Barnevernet hentet barn nr. 2 på skolen, og plasserte barnet hos faren sin, Far1. Han ble nå fosterfar for sitt andre barn, og dette ble godkjent av barnevernet.
Moren trengte mer advokathjelp enn det det offentlige ville betale, og var tvunget til å pantsette huset for å få finansiere det.
Da saken var oppe i fylkesnemnda fikk ikke faren til de to yngste av kvinnens barn (Far2) lov til å vitne for moren. Han hadde bare positive ting å si om henne, og var ikke bekymret for barna. – Hun er en god omsorgsperson, forteller han meg.
Moren fikk problemer på arbeidsplassen sin da arbeidsgiveren fikk høre at hun var meldt til barnevernet. Til sist ble det så vanskelig at hun i praksis mistet jobben sin. Det ble lagt en felle, og hun orket ikke sloss. Dette slet skrekkelig på kvinnen. Barnevernet påpekte at hun så sliten ut, og beskyldte henne igjen for å bruke narkotiske stoffer.
– Hva har du tatt i dag, spør de. Kvinnen ble skremt, og tok nye tester. Alle var selvfølgelig rene.
Da nemndas vedtak forelå hentet Far de to yngste barna hos kvinnen, og stakk av med dem før barnevernet og politiet rakk å hente dem. Nå ville han ha omsorgen sine to barn.
Tror dere at han vil få omsorgen for barna? Min erfaring sier meg at det ikke vil skje. For Far ”samarbeider” ikke med barnevernet, han bekymringsmelder ikke om moren. Tvert i mot står han sammen med moren, støtter henne, er ærlig og forteller sannheten om henne. Men han sier ikke det barnevernet vil høre.
***
Det koster drøyt 1 mill kroner i året for ett barn i barnehjem/fosterhjem.
Mitt eget barn, med sin funksjonshemming ville kostet 3 mill. Dette blir 54 mill. kroner i løpet av 18 år!
Barn er blitt en handelsvare, og mødre en slags lovlige surrogatmødre for tjenestemannskartellet.
Det sies at 2 av 3 av barnevernsbarna ikke klarer seg. Hva vet statistikken om den ene? Ingenting.
Jeg kjenner mange som har vokst opp under barnevernet. De som ikke dør i ung alder eller blir rusmisbrukere, er så syke at de trenger medisiner for å tørre å snakke med folk. Slik ender de opp de som er behandlet etter bl.a. Kari Killéns groteske metoder.
Mens du leser dette blir mange barn vanskjøttet og seksuelt misbrukt i fosterhjem og barnehjem i Norge.
Hilsen Anonym