Kvinne fikk tilbake omsorgsretten da saken ble behandlet på nytt.
(Dagbladet):28 – Jeg er bare glad og lettet.
Det sier en kvinne i 20-årene fra Troms til Dagbladet. Nord-Troms tingrett slo nylig fast at hun skal få tilbake omsorgsretten for sin eldste sønn.
Dagbladet skrev om henne for første gang i 2013. Da refset retten barnevernet, fordi kvinnen ikke fikk prøve foreldre og barn-institusjon før barnevernet tok over omsorgen for de to små barna hennes.
– Spesiell dag
Retten slo den gang fast at det var for seint å føre omsorgen tilbake, av hensyn til barna.
Nå har saken blitt behandlet på nytt, og retten har bestemt seg for at kvinnen likevel skal få omsorgen for sin eldste sønn, etter at advokat Arne Seland gikk til sak.
– Det var en spesiell dag da dommen kom, sier Seland til Dagbladet.
Helomvendingen i saken kom etter at Seland fikk oppnevnt en sakkyndig, som blant annet undersøkte relasjonen mellom kvinnen og barna, mors omsorgsevne og hvordan barna har fungert i fosterhjem.
– Traumatisk relasjonsbrudd
I sin rapport til retten konkluderte den sakkyndige psykologen Guro Sønderland med at gutten etter tre år i fosterhjem fortsatt viser en hovedsaklig trygg emosjonell tilknytning til sin mor. Den sakkyndige mener tilknytningen er overraskende god, sett opp mot at kvinnen bare har hatt samvær med sønnen tre ganger i året. Hun konkluderte samtidig med at gutten reagerte sterkt negativt på å bli plassert i fosterhjem, noe han opplevde som en uttrygg og uforståelig opplevelse. Forut for plasseringen ble gutten vurdert som et barn med generell aldersadekvat fungering.
– Noe av det mest sentrale for min vurdering er at barnevernstjenesten tidligere har feilaktig vurdert at den eldste gutten har en utrygg tilknytning til mor, noe som i stor grad ble basert på barnets negative reaksjoner etter plassering. En vurdering av tilknytning må basere seg på det reelle samspillet mellom mor og barn, sier Sønderland til Dagbladet.
– Jeg mener barnets negative reaksjoner skyldes et traumatisk relasjonsbrudd med mor og at han viste en sorgreaksjon, sier Sønderland.
– Fått livet tilbake
På bakgrunn av Sønderlands sakkyndigrapport konkluderer retten med at en tilbakeføring til mor vil være godt innenfor det forsvarlige, og at det ikke er sannsynlig at en tilbakeføring vil føre til alvorlige problemer for sønnen.
Barnets mor sier det slik:
– Jeg føler at jeg har fått livet tilbake. Det føles som et mirakel hver gang jeg ser på ham. Jeg håper at denne saken vil inspirere andre i liknende saker til ikke å gi opp.
Advokat Arne Seland er svært kritisk til barnevernets arbeid i saken.
– Det skulle aldri vært noen omsorgsovertakelse, og i praksis har barnevernet forfalsket rapporter når de hele tiden har hevdet at gutten har sagt at han ikke vil tilbake til mor, mens det i virkeligheten har vært slik at gutten hele tiden har sagt at han vil tilbake. Barnevernet har dekket over egne feil med nye feil, sier Seland.
Barnevernet konkluderte før den første rettsrunden med at barnet hadde en utrygg tilknytning til sin mor. I sakkyndigrapporten slår Sønderland fast at hennes vurdering er at observasjonene av mor og barnet som forelå forut for omsorgsovertakelsen og den første rettsrunden viste at barnet faktisk hadde en hovedsaklig trygg tilknytning til mor.
Også Sønderland mener det ikke burde vært noen omsorgsovertakelse i første omgang.
– Det er noe av bakgrunnen for at jeg mener at også det yngste barnet bør tilbakeføres, sier Sønderland.
– Ukultur
Han mener det er en ukultur i barnevernstjenesten i den aktuelle kommunen, og at det må ryddes opp.
– Det må være noen som går inn og ser på hva som skjer, slik at de kan hindre at det skjer igjen. Denne saken er ikke unik. Problemet er at det er barnevernet som produserer de fleste bevis i saker, det er derfor tryggest for domstolene å falle ned på deres forslag, sier Seland.
Barnevernet i den aktuelle kommunen sier de tar dommen til etterretning, og at de ikke ønsker å kommentere saken utover det i det hele tatt.
Kvinnen får for øvrig ikke tilbake omsorgsretten for sitt yngste barn, som var bare noen måneder ved omsorgsovertakelsen. Retten konkluderer med at gutten ikke rakk å etablere noen tilkytning til moren, og at han har etablert en trygg tilknytning til fosterforeldrene.
Psykolog Sønderland mener det beste for det yngste barnet vil være en gradvis tilbakeføring til mor, men at det også vil trenge å beholde relasjonen til fosterfamilien med et omfattende samvær. Retten gikk ikke med på dette, fordi den mener gutten har behov for stabilitet i livet nå. Moren får samværsrett to timer fire ganger i året.
– Lite profesjonelle
I dommen kommer for øvrig fram at barnevernet har oppfattet moren som vanskelig å samarbeide med. Men retten mener det har en god forklaring:
– Retten har en viss forståelse for dette, da hun har vært i en svært presset situasjon samtidig som barnevernstjenestens opptreden overfor henne ved flere anledninger har vært lite profesjonell, heter det i dommen.
I 2012 slo retten fast, basert på barnevernets rapporter, at det eldste barnet hadde en utrygg tilknytning til mor. Advokat Seland mener den nye dommen slår fast at dette var falske bevis.
– Akuttvedtaket var fattet på feil grunnlag. Det visste ikke retten i 2012, og tilla det avgjørende vekt, slik at mor ikke fikk barna tilbake. Nå har det kommet fram at gutten tvertimot hadde gjentatt at han ville til mor. For meg er det et så stort overgrep mot barnet og moren at det nesten ikke er mulig å forstå at det kan skje, sier Seland.
Leave a Reply