I Nav-skandalen var den enkelte borger sjanseløs mot Staten. Byråkratisk kameraderi skjer når saksbehandlere eller domstolene blir mer opptatt av å gå forvaltningen til hånde enn å forvalte loven riktig, skriver advokaten og samfunnsdebattanten. FOTO: RICHARD SAGEN
Av FARHAD SHÆRIÆTI, ADVOKAT, TRONDHEIM
Hvis jeg for bare et par uker siden hadde kommet med påstander om kameraderi og lakeimentalitet i norsk forvaltning, ville nok en eller annen ha klaget meg inn for Advokat- foreningens disiplinærorganer, eller til og med Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Jeg ville trolig risikert å miste min advokatbevilgning og blitt stemplet som en utakknemlig innvandrer med mangel på respekt for norske verdier. Dagens debattklima er trolig annerledes, og mer åpent også for kritiske analyser.
Vårt samfunn har en demokratisk styreform, regulert av et omfattende regelverk, og med Stortinget som lovgiver. Hvordan Staten bruker sin makt overfor borgerne, kan likevel fremstå udemokratisk, særlig når makten brukes uten hjemmel i loven. Etter Lobben-dommen mot Norge i Strasbourg, og nå sist Nav-skandalen, er det ikke lenger tvil om at idyllisering av uhjemlet maktmisbruk fra saksbehandlere, ledere eller domstolene forekommer i en oppsiktsvekkende grad, og rammer naive nordmann i en større grad enn hva mange tidligere har trodd. Nav-skandalen viser at mye av makthegemoniet i Norge forvaltes av kretser med lakeimentalitet – «I scratch your back, you scratch mine»-mentalitet.
Makt har en tendens til å samle seg hos personer med de samme interesser. Hvis utvalget av de som skal beskytte våre rettigheter, blir påvirket av de samme statsvennlige makthaverne, kan menneskerettigheter og demokratiet bli illusoriske.
Forvaltning av Grunnlovens verdinormer er Statens viktigste ansvar i vårt demokratiske samfunn. Naturretten vil være et godt utgangspunkt for samfunnsnormer, og slik Eivind Berggrav har uttrykt «den stat som oppgir naturretten, står igjen med naturens rett – d.v.s den sterkestes rett». Dette fikk vi bekreftet i Nav-skandalen, hvor den enkelte borger var sjanseløs mot Staten i rettssystemet. Byråkratisk kameraderi skjer når saksbehandlere eller domstolene blir mer opptatt av å gå forvaltningen til hånde enn å forvalte loven riktig.
Nav-skandalen viser oss at for det første at man ikke har garantier for at lakeimentalitet og kameraderi ikke truer rettsstaten vår. For det andre viser det at demokratiet i rettstaten er velfungerende, når man ser hvordan rettsstaten har håndtert skandalen.
Vi trenger selvstendige dommere og saksbehandlere i forvaltningen som er mer opptatt av å forvalte loven riktig, enn å være trofaste til politiske signaler fra etatsledelsen i strid med norsk lov. Alt annet vil undergrave demokratiet og Grunnlovens verdier. Jusprofessor Ingunn Ikdahl kaller fenomenet for overivrig villighet til å tjenestegjøre hos visse aktører.
Systemsvikt kan forebygges med å bekjempe ukultur med åpenhet. Å etablere offentlige kontrollorganer hvor felleskapets interesser prioriteres foran andre hensyn, vil være et effektivt tiltak. Slik kan man forsterke rettsstaten, og forebygge uforstand og gammeldags dumhet om at vårt samfunn er fritt for feil. Det er all grunn til å ta hatten av for de tre dommerne fra trygderetten som varslet om feil praksis. Samtidig som de egentlig bare gjorde jobben sin oppriktig og ærlig.
Leave a Reply