Det er gratisinnsatsen som advokaten ikke får betalt for, som mange ganger avgjør om barn får bli hos foreldrene.

 Det sier Rikke Arnesen. De siste årene har hun utelukkende arbeidet med barnevernssaker. – Det jeg ser, er at disse sakene krever mye større innsats enn det kompenseres for, sier Arnesen.

Hun er advokatfullmektig hos Advokatfirmaet Raftevoll i Bergen og varamedlem til kretsstyret i Hordaland og Sogn og Fjordane. I forbindelse med en konkret fylkesnemndssak inviterte hun politikere fra både Barne- og familiedepartementet og Stortingets justiskomité til å lære mer om hvordan slike saker behandles.

– Ekstrainnsats avgjørende

De siste to årene har Arnesen utelukkende arbeidet med barnevernssaker.  – Jeg er i den heldige situasjon at klientene mine har vunnet frem. Det jeg ser, er at i alle sakene er det ekstrainnsatsen som har vært avgjørende, sier hun. Først og fremst går det tid til å samle inn informasjon i sakene, konstaterer hun:

– Kommunen sender inn den dokumentasjonen som den mener at er relevant. Men jeg har ennå til gode å oppleve en objektiv saksfremstilling fra kommunes side, sier hun, og understreker at det ikke er ment som kritikk av advokatene som representerer kommunene:

– Det er ikke en kritikk, men de har et mål når de går til sak, sier hun.   

Hundrevis av sider

Derfor begjærer hun alltid utlevert alle dokumentene som barnevernet sitter med, og innhenter dokumenter som kan være relevante fra andre instanser. I mange saker er det 4-500 sider dokumenter og rapporter, mens det gjerne er rundt 100 som blir fremlagt i fylkesnemndsbehandlingen.

– Skal jeg jobbe for min klient, så må jeg vite alt som taler for og imot min klients sak. Da må jeg bruke tid på å gå gjennom dokumentene og snakke med alle vitnene, sier hun, og forteller at det arbeidet har vist seg å ha avgjørende betydning i flere saker.

– I noen saker blir man satt i en situasjon hvor man må motbevise. Dersom barnevernet sier noe mange nok ganger, så blir det sant, og med mindre den private parten kan motbevise det, så blir det lagt til grunn, hevder Rikke Arnesen.

– Jeg stiller spørsmålåstegn ved at det offentliges representant nærmest automatisk har større troverdighet enn de private partene.

Feil med konsekvenser

Arnesen er bekymret over flere sider av barnevernssakene: Sakene tar to, maksimalt tre, dager i fylkesnemnda, og det er vanskelig å få dem berammet over flere dager enn normalen. Da dreier det seg om saker der foreldre står i fare for å miste barna sine for alltid. Hvis barnevernet har gjort en feil, blir konsekvensene store.

Dessuten: Tidligere barnevernsbarn havner selv oftere i barnevernets søkelys. De som kommer i en slik situasjon, har gjerne dårlig økonomi og ikke råd til å betale advokater.

– Vi får ikke lov til å begynne å fakturere det offentlige før begjæring om overtagelse er oversendt. Men i flere saker har det vist seg at tidlig bistand har vist seg å være avgjørende, sier Arnesen.

Det betyr at hun mer kan innta en meglerrolle mellom den private parten og barnevernet. – Jeg har hatt en god porsjon saker hvor man i en tidlig fase har funnet gode løsninger som har medført at man ikke har måttet gå rettens vei, sier hun.

Nei til regning

Både når hun tar tak i en sak tidlig og når hun snakker med mange vitner blir det mange timers gratisarbeid.

– Jeg hadde nylig en sak der jeg fakturerte for medgått tid og fikk avslag. I denne saken  ble det en åpenbar dom mot barnevernet, og det resultatet hadde vi ikke fått hvis ikke jeg hadde gått gjennom hvert eneste dokument og snakket med hvert eneste vitne, sier Arnesen.

Hun ser at det finnes åpenbare saker hvor omsorgsovertagelse er nødvendig. Det er ikke dem hun snakker om. I disse sakene er ingenting åpenbart, men foreldrene passer gjerne ikke inn i noen A4-mal.

– Ikke for å bli rike

I fire saker har hun sendt spesifiserte salærkrav fordi timeforbruket har vært høyere enn 50 prosent over det stykkprisen dekker. – Da har jeg ikke tatt med fortvilede samtaler med klienten på kveldstid, men bare det som jeg faktisk har jobbet med saken på dagtid, forteller hun. Kravene er avslått, og avslagene er påklaget.

– Vi skal ikke ha fritt spillerom, og jeg har jo også hørt om advokater som skriver timelister med gaffel. Men vi jobber ikke med barnevern for å bli rike, og jeg tviler sterkt på om denslags skjer i disse sakene. Du blir ikke rik på et offentlig salær, sier Rikke Arnesen.

Rikke Arnesen – her igang med å forberede seg til en fylkesnemndssak i Rogaland – er bekymret over rettssikkerheten i barnevernssaker.

97 dagers behandlingstid

Saksbehandlingstid i fylkesnemndene 2013 var 97 dager i saker med forhandlingsmøte. Det er 25 dager, eller 34 prosent, mer enn i 2009. I saker med forenklet behandling ble det brukt 68 dager, mot 58 dager i 2009. 719 saker sto som ikke-avgjorte i 2013. Det er 15 prosent lavere enn i 2012.

Neppe åpne dører

Det blir ikke adgang for andre enn partene til å overvære fylkesnemndsmøtene med det første.  Åpne dører i fylkesnemndene vil sikre rettssikkerheten, mener Rikke Arnesen.

– Jeg tør å påstå at rettssikkerheten i barnevernet til tider er katastrofal, sier hun, og mener åpne dører i flere saker i fylkesnemndene vil sikre rettssikkerhet og forsvarlig behandling.

Når den private parten begjærer det, så bør sakene gå for åpne dører, sier Arnesen, og stiller spørsmål om hvem som kan føre kontroll med at nemndene gjør jobben sin hvis ikke mediene eller andre slipper inn.

Taus kommune

I den konkrete fylkesnemndsaken der hun inviterte med stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen som tilhører, begjærte hun også at Advokatbladet skulle få anledning til å følge saken. Det avviste nemnda.

Advokaten som representerte kommunen i den aktuelle saken, ønsker ikke å uttale seg og ber om at kommunen ikke blir identifisert. Det reagerer Rikke Arnesen sterkt på:

– At myndighetene, her barnevernet, i regi av offentlig virksomhet og tvangsinngrep ovenfor borgere krever seg selv anonymisert, er uhørt. Hvordan kan man da foreta en kvalitet- og  legalitetskontroll? Og hvorledes kan pressen som statens «vaktbikkje» utføre sin funksjon? spør hun.

– Rettssikkerhet

Rikke Arnesen får støtte fra generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening, som understreker at det i utgangspunktet ikke er snakk om å holde fylkesnemndsmøter for helt åpne dører: Det er viktig å gi muligheter til at journalister kan være til stede mot at det legges begrensninger på hva som kan refereres, mener han.

– Dette er et rettssikkerhetsspørsmål. Fylkesnemndene har en tilnærmet domstolfunksjon. Også mange i barnevernet påpekte i diskusjonen rundt lovendringen i 2006 at dersom mediene kunne være til stede i fylkesnemndene, ville det bidra til å gi et reelt bilde av hva sakene faktisk handler om og hvordan barnevernet jobber, noe som også vil gi bedre journalistikk, sier Jensen.

Han mener fylkesnemndsbehandlingen kunne legges opp omtrent som domstolbehandlingen i sensitive saker, og peker på at journalister ofte sitter på tilhørerplass når retten behandler for eksempel incestsaker. – Jeg kjenner ikke til noen saker hvor mediene har fått reaksjoner på å ha brutt de føringene som legges på referatadgangen i slike saker, sier Arne Jensen.

Strenge lovhjemler

Marit Jacobsen i Sentralenheten for fylkesnemndene ser ikke for seg noen endring på det området:

– I prinsippet ønsker vi så stor åpenhet som mulig rundt det viktige arbeidet som utføres i fylkesnemndene. Imidlertid så er vårt arbeid regulert av strenge lovhjemler og taushetsregler som medfører at sakene nødvendigvis må gå for lukkede dører, og det er vanskelig å se at denne situasjonen skal kunne endre seg, sier hun.

Horne avventer

Barneminister Solveig Horne vil ikke ta stilling nå til om flere møter skal kunne gå for helt eller delvis åpne dører:

– I dag kan nemnda, når partene begjærer det eller samtykker, og nemnda finner dette ubetenkelig, beslutte at møtet skal holdes helt eller delvis for åpne dører. Jeg vil avvente evalueringen av fylkesnemndene før jeg tar stilling til ytterligere endringer. Det viktigste for meg er at fylkesnemnda ivaretar rettssikkerheten gjennom en betryggende, rask og tillitskapende saksbehandling, sier hun.

Stykkprisene er så lave at stadig flere advokatfirmaer slutter å ta slike saker, sier advokat Hanne Wesche på Hamar.

For det første er timeprisen vesentlig lavere enn timeprisen i andre saker. For det andre tar sakene mye lenger tid enn det stykkprisen dekker.

– Dette er alvorlig, mener Wesche. Hun er advokat i Advokatene Eggen & Co. Firmaet har kontorer på Lillehammer og Hamar, og arbeider blant annet mye med familierett.

– I det øyeblikket en sak faller inn under fri rettshjelp-ordningen, endres salæret mye, og du må regne med at det blir mye gratisarbeid, sier hun.

To timer til å løse saken

Hanne Wesche tar et regneeksempel fra en typisk sak; et skilsmisseoppgjør med en stykkpris på sju timer.

– Først kommer klienten hit, og sitter kanskje i halvannen time. Det er tross alt noe av det viktigste i livet ditt, og det tar ofte litt tid å skille ut det som er viktig. Så ber du vedkommende finne de riktige papirene og komme tilbake slik at du kan få oversikt over saken. En kan i regnestykket anslå at dette tar en halvtime, sier hun.

– Så skal du skrive brevet til motparten og gjerne informere om hva skifte av felleseie, eventuelt skjevdeling, innebærer, og foreslå løsning. Det tar cirka halvannen time. Svaret fra motparten bruker du en halvtime på å lese og informere klienten om. Så er det nytt møte med klienten for å presentere svaret og bli enige om neste steg. En kan anslå at dette tar cirka en time, skisserer hun.

– Dermed har du brukt fem timer. Da er det to timer igjen til å komme til enighet, skrive en skifteavtale og å administrere hele skifteoppgjøret. Hvis partene er så enige at det kan gjøres på to timer, da er det egentlig ingen vits i å gå til advokat i det hele tatt, fastslår Wesche.

Ikke konsekvent

Hun stiller spørsmål om hvorfor familieadvokater i fritt rettsrådssaker må jobbe flere timer gratis før det kan søkes om å få dekket den reelle arbeidsinnsatsen. Og når hun først søker, tar søkingen i seg selv mye tid, samtidig som praksisen er svært forskjellig mellom fylkene, sier hun.

Hanne Wesche peker på flere tilfeller der domstolene ønsker at mest mulig gjøres uten at det er nødvendig å gå til retten. I tillegg henvender politi, barnevern og psykologer seg til advokater og ber dem om å bistå for å komme til en løsning.

– Samtidig innebærer stykkprisordningen at man ikke får betalt for slikt arbeid, uten ved å søke særskilt om utvidet fritt rettsråd, sier hun.

– Etter bestemmelsen i rettshjelpsforskriften må advokaten jobbe gratis i sju timer ekstra før det kan søkes om utvidet fritt rettsråd. For advokater som jobber i stor utstrekning med familiesaker, innebærer dette mange gratistimer i året. Mange saker innebærer fem-seks timer ut over stykkpris, sier Wesche.

– Det er etter min oppfatning urimelig at advokatene skal yte denne innsatsen gratis. I tillegg tar søknadsutforming og dokumentasjon tid. Dersom fylkesmannen så vurderer saken dithen at ekstraarbeidet ikke anses å være nødvendig, resulterer dette i avslag, og all jobb ut over sju timer blir gratis.

Mellom to stoler

Hun arbeider også med utlendingsaker, og opplever i disse sakene å falle mellom to stoler:

– Domstolen oppfordrer til at flest mulig tvister skal løses utenfor domstolen. Fylkesmannen, som utbetaler etter fritt rettsrådssatsene, oppfordrer til å bringe saken inn til retten for en avgjørelse dersom man ikke kommer til en løsning innenfor ordinære satser.

Fikk ingenting

– I en sak der jeg møtte i Utlendingsnemnda og vant saken, men brukte 14-15 timer på den, leverte jeg inn salæroppgave og fikk til svar at jeg fikk ingenting. Selve nemndsmøtet varte i seks timer. Årsaken til at jeg fikk avslag på salærkravet fra Utlendingsnemnda, var at resultatet ikke var grunnet på min arbeidsinnsats, men på ny landinformasjon, forteller hun.

– Så tok jeg kontakt med fylkesmannen og fikk beskjed om at her var det enten-eller: Enten søkte jeg Utlendingsnemnda eller fylkesmannen, og jeg hadde valgt Utlendingsnemnda. Til slutt fikk jeg en utbetaling fra fylkesmannen, men den var avkortet til halvparten av det jeg hadde arbeidet, uten at det ble gitt noen spesiell grunn til avkortingen, sier hun.

– Dette innebærer en fullstendig uforutsigbar praksis. Til tross for at man vinner saken, vet ikke advokatene  hvorvidt salæret blir dekket eller ikke.

Prinsipper

– Det er viktig at dette tas opp til vurdering. Flere og flere advokater unngår disse sakene. Prinsipielt er det feil at det skal være sånn. Dette er viktige saker der det er viktig at det gis god bistand, sier hun.

– Samfunnet begynner å bli såpass komplisert, og alle sier «skaff deg advokat». Barnevernet, krisesenteret, politiet, sykehuset, psykologene.

Nå foreslår Hanne Wesche at Advokatforeningen engasjerer seg, og at kretsene holder møte med de respektive fylkesmennene for å drøfte hvordan fritt rettsråd-ordningen praktiseres.

– Jeg er enig i det vi blir møtt med fra fylkesmannen i disse sakene, at klienter ikke skal bruke oss som psykolog. Men når det er politi, psykolog eller andre faginstanser selv som ber oss møte klienten i en betent tvist, da er det vanskelig å avslå, sier hun.

Departementet vurderer

Kritikk av stykkprissatsene er slett ikke nytt for Justisdepartementet, konstaterer statssekretær Vidar Brein-Karlsen:

– Departementet er kjent med, blant annet gjennom innspill fra Advokatforeningen, at stykkprissatsene til tider oppleves lite treffende og at praksis ved behandling av søknader om utvidet stykkpris oppleves for streng. Departementet vurderer innspillene, men det er foreløpig ikke tatt stilling til om og når det vil være aktuelt å revidere stykkprisregelverket, sier han.

Brein-Karlsen er også kjent med bekymringen for at advokater slutter å ta på seg fri rettshjelp-saker. – Men vi har ikke noe grunnlag for å anta at det er mangel på kvalifiserte advokater i rettshjelpssaker, sier han.

Hanne Wesche oppfordrer Advokatforeningen til å ta tak i ulik praksis i stykkprissaker.

– All makt på én side av bordet

Systemet i barnevernssaker er ikke så objektivt som det burde være, mener stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen.  

Ellingsen, som representerer Frp i justiskomitéen, har påpekt overfor Barne- og likestillingsdepartementet at systemet ikke er godt nok, og kommer også til å ta opp med justisministeren at advokatene bør få betalt for flere timer.

– Ekstremt dramatisk

Da Rikke Arnesen inviterte Ellingsen til å være tilhører på en fylkesnemndssak i Rogaland, var det ikke første gangen han var på nemndsmøte. – Jeg hadde en helt annen rolle den gangen, som talsperson for en ung mann. Men jeg opplevde ikke at det var store endringer, sier han.

Stortingsrepresentanten mener det må være ekstremt dramatisk å møte i nemnda og bli dissekert som foreldre. – De på den andre siden av bordet har all makt over deg. Man blir ekstremt sårbar, og jeg mener det ikke er riktig å stigmatisere foreldrene slik som det gjøres, sier han.

Dugnad

Ellingsen roser både nemndsmedlemmer og advokater, og benyttet denne gangen anledning til å snakke grundig med alle de involverte.

– Men vi har et system som etter mitt skjønn ikke er så objektivt som det burde vært. Og når det gjelder satsen til advokatene – det er ikke rimelig for storsamfunnet å forvente at advokatene skal jobbe på dugnad. Det er på tide at vi ser på disse ordningene, sier Jan Arild Ellingsen.

– Rettssikkerheten er viktigst

Barneminister Solveig Horne (Frp) har satt igang en evaluering av fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Sluttrapporten venter hun i februar.

– Jeg har lenge vært opptatt av om fylkesnemndene fungerer etter hensikten, og om barna blir ivaretatt slik de skal. Jeg er opptatt av å se på rettssikkerheten, ressursbruk og organisering i sammenheng, og at det er det denne evalueringen blant annet skal gi innsikt i. Fylkesnemndene har ikke vært helhetlig evaluert siden starten i 1993, sier Horne til Advokatbladet.

Hun uttaler at rettssikkerheten til barna er det aller viktigste. – Evalueringen skal ta for seg ressursbruk, produktivitet, kvalitet, effektivitet og organisering.

Saksbehandlingstid

Solveig Horne ser på den lange saksbehandlingstiden som en utfordring.

– Dette har vi tatt tak i for å nå målet om rask og tillitsskapende saksbehandling. Fylkesnemndene har arbeidet aktivt med å få ned saksbehandlingstiden. Dette, sammen med en styrking på 20 millioner kroner, har hatt effekt. Jeg vet at fylkesnemndene er opptatt av å heve den faglige kvaliteten i arbeidet sitt – og at de setter rettssikkerheten til barna i høysetet, sier hun.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister vil også vurdere ordningen med fagkyndige medlemmer, og lover å spørre både advokater og andre involverte til råds.

– Ingen forutsetninger

Fylkesnemndene vil ikke endre praksis på eget initiativ, annet enn å ta opp spørsmålet om likebehandling når nemndslederne møtes.

– Vi har dessverre ingen forutsetninger for å si noe om hvor mye advokater som representerer privat part arbeider med sakene. Advokatene blir tilkjent salær etter stykkpris- eller salærforskriften, og nemndene forholder seg til regelverket, sier Marit Jacobsen i Sentralenheten for fylkesnemndene.

– Vi arbeider kontinuerlig med mot målet om mest mulig likebehandling. Det er også viktig å understreke at alle søknadene om utvidelse av bevilling til fri sakførsel er ulike og vurderes konkret, uttaler Jacobsen.

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet kommenterer at det arbeides kontinuerlig både i Sentralenheten og i Statens sivilrettsforvaltning med å sørge for mest mulig lik praktisering av regelverket.

– SRF har opplæring for fylkesmennene, fylkesnemndsledere og administrativt ansatte i fylkesnemndene. I tillegg legges salærvedtak som gjelder klage over fylkesnemndenes salærfastsettelser på Lovdata og nemndenes vedtak legges på eget intranett, sier han.

Justiskomitémedlem Jan Arild Ellingsen var med på fylkesnemndssak for å lære mer om temaet, etter invitasjon fra Rikke Arnesen.

Comments

comments