Barnevernet mente Aimee (37) aldri ville kunne bli en god nok mor.
Aimee Hansen Løland og mannen Arne Løland hadde vært samboere i 14 år før de bestemte seg for å få barn. For tre år siden fikk de en etterlengtet sønn. De giftet seg og alt var lykke for moren, som har jobbet i barnehage, og faren, som har drevet et maskinverksted.
Men når TV 2 besøker familien hjemme på Herefoss i Aust-Agder, er det et hjem uten den lille gutten. På barnerommet står senga tom. Bare lekene og de små tøflene står igjen.
For ett år siden ble han tatt av barnevernet etter vedtak i fylkesnemnda. Hovedårsaken var at Aimee hadde diagnosen lett psykisk utviklingshemning, noe som kom som et sjokk på henne.
– Når fikk du vite at du hadde den diagnosen?
– Det var i fylkesnemnda, sier Aimee.
– Det var barnevernet som mente at jeg var lett utviklingshemmet.
I følge vedtaket fra fylkesnemnda for barnevernssaker var Aimee selv et barn mentalt sett:
«Diagnosen innebærer at hun har en mental alder mellom ni og tolv år.»
Følte seg overvåket
Allerede like etter fødselen kom det bekymringsmeldinger til barnevernet både fra sykehuset og andre. En anonym melder mente at Aimee var helt uegnet som mor, og barnevernet satte inn det hun trodde var hjelpetiltak. Men Aimee følte seg overvåket og ble stadig mer usikker på om hun gjorde rett eller galt.
– Jeg følte alt gikk greit helt til barnevernet kom inn, forteller hun.
– Og du trodde de skulle hjelpe deg?
– Ja, men det gjorde de ikke, de fant bare feil.
For da barnevernet ble kjent med Aimees diagnose, ble rapportene svært kritiske til hennes evner som mor.
De fant mangler ved stell, tilknytning og hygiene. I følge en av de siste rapportene fra barnevernstjenesten, var Aimee heller ikke i stand til å lære.
«Vi mener at mor ikke evner å nyttegjøre seg råd og veiledning.»
En ny IQ-test av Aimee i 2014 viste at hun skåret lavt på enkelte deler av testen, men bra på praktiske ferdigheter. Samlet sett ble hun fremdeles diagnostisert som lett psykisk utviklingshemmet.
Mor en risiko for barnet
Saken om omsorgsovertakelsen havnet tingretten og i likhet med fylkesnemnda brukte også de diagnosen som et argument for å ta barnet. I tingrettsdommen heter det blant annet:
«Mor har diagnosen lett psykisk utviklingshemmet […]
[…] det er betydelig risiko for barnet knyttet til omsorgen som følge av denne diagnosen»
Arne
– Det ble jo nevnt i retten at jeg var gammel og kunne dø, og at gutten kanskje ikke hadde sin far så lenge.
– Hovedbegrunnelsen er helt klar. Det er på grunn av at mor har en psykisk utviklingshemning-diagnose, og da blir det nevnt flere steder i dommen at hun derfor ikke er egnet til å være mor, sier Aimee og Arnes advokat, Are Lövenörn Svendsen.
Far for gammel
I følge fylkesnemnda og tingretten var heller ikke Aimees mann, Arne, egnet til å være far. Han var da 69 år og dermed «for gammel». I tingrettsdommen kommer det klart fram:
«Når det gjelder far, er det av stor betydning at han allerede har en høy alder.»
– Det ble jo nevnt i retten at jeg var gammel og kunne dø, og at gutten kanskje ikke hadde sin far så lenge, sier Arne.
– Men, alle kan jo dø. Jeg synes det er diskriminerende.
Barnevernet avlyste planlagt samvær
Foreldrene ønsket i forkant av rettsaken en sakkyndigvurdering av egne omsorgsevner, men fikk nei. Derfor fikk de, etter tingrettsdommen, selv inn psykologspesialist Ester Solberg. Hun skulle observere familien under et lenge planlagt samvær.
– Vi hadde planlagt å møte foreldrene sammen med barnet, også for å observere samspillet mellom dem, forteller Solberg.
– Så fikk jeg vite at barnevernet avlyste samværet fordi jeg skulle komme.
– Hva er det de er redde for?
– Ja, hva er det de er redde for at kan skje. Mine observasjoner blir jo gjenstand for en rettslig gjennomgang, så hva er de redde for da?
– Ikke psykisk utviklingshemmet
Solberg gjorde også en ny undersøkelse av Aimee sommeren 2016.
– Jeg kom fram til at hun scorer lavere enn normalbefolkningen, noe lavere, men ikke slik at hun er psykisk utviklingshemmet, fastslår Solberg.
Ekspert i nevropsykologi, professor Erik Hessen, støttet Solberg i hennes vurdering av Amiee, og avviste behovet for nok en utredning:
«Av vedlegg til henvisning fremgår at pasienten er testet med evneprøven WASI i juni i år ved psykologspesialist Ester Solberg, hvor det fremgår at diagnosekriterier for lett psykisk utviklingshemning ikke er tilfredsstilt. Vi kan på dette grunnlag ikke se at en ny evnevurdering er nødvendig.»
– Et overgrep
Omsorgsovertakelsen ble anket til lagmannsretten, men avslått. At den gamle diagnosen ikke stemte, ble ikke sett på som avgjørende nye opplysninger.
– Jeg er jo veldig klar på at jeg mener det er et overgrep, sier familiens advokat, Are Lövenörn Svendsen, til TV 2.
– Det er et inngrep man ikke har hjemmel for å gjøre, og det barnet skal, slik barnevernet mener det i denne kommunen, bo hos en fremmed familie til barnet er 18 år gammelt.
Saken ble i utgangspunktet håndtert av barnevernstjenesten i Birkenes kommune hvor Aimee og Arne bor, men denne tjenesten er i ettertid slått sammen med Kristiansand.
Der kjenner de lite til bakgrunnen for omsorgsovertakelsen, og til tross for at de er fritatt fra taushetsplikten, ønsker barnevernet ikke å kommentere denne enkeltsaken. Men, stiller likevel til intervju med TV2.
– Mener barnevernet at Aimee lett psykisk utviklingshemmet fremdeles?
– Det kan jeg ikke svare på, sier barnevernsleder Monica Brunner.
– Bør du ikke svare på det?
– Nei, det kan jeg ikke. Jeg kan ikke svare på enkeltsaker, jeg beklager, men det kan jeg ikke gjøre.
Aimee
Jeg tenker på hvordan han har det. Hva han tenker, hvorfor er ikke mamma og pappa her.
– Vi som skulle vært der for ham
Hjemme på Herefoss sitter Aimee inne på barnerommet og lurer på om hun noen gang får sin elskede sønn tilbake. Nå har han bodd over ett år i fosterhjem, men han er meningen med livet for både henne og Arne.
– Jeg føler meg så hjelpeløs, sier Aimee.
– Jeg sover jo nesten ingenting, alt kverner i hodet. Jeg tenker på hvordan han har det. Hva han tenker, hvorfor er ikke mamma og pappa her. Det er vi som skulle vært der for ham.
Leave a Reply