Kommentar til rettsaken mot barnevernsgrunderen

Av Elin P. Gregusson, fb-innlegg som kommentar til NRK artikkel.

Denne menneskelige tragedien og alvorlige straffesaken mot en barnevernsmillionær, tidligere fosterfar, barnevernsvakts-medarbeider, barnevernkonsulent, familieveileder, tilsynsfører, mann-tar-seg-inn-på-fødeklinikker-og-i-private-hjem-og-henter-babyer-og-barn, m.m., var nær ved å havne i en skuff. Veldig nær.

Hvorfor? Jo, fordi den ene fornærmede ikke orket flere trusler, mer motstand, treneringer og utsettelser.

Amir tok livet sitt, to dager etter at han fylte 28 år. Han etterlot et avskjedsbrev til en av sine etterlatte, som ble vist i rettssaken. Han skrev:

«Pappa. Takk for omsorgen. Takk for at du brydde deg. Pass på helsen, Bano og barna. Livet ble for hardt for meg. Glad i deg. Ingen smerte lenger. Inshallah. Din sønn for evig.
Amir»

Les også Tiltalt for å ha forgrenet seg på sin avdøde fostersønn

Tenk å finne noe sånt, skrevet av sitt eget barn? Dette var de varme og rørende, men samtidig fatale ordene, håndskrevet på et ark, som pappaen Amjad satt igjen med. INGEN hadde fortalt Amir og/eller hans vitner, at saken var berammet for tredje gang da han ikke orket mer. De ansvarlige visste meget godt på dette tidspunktet, at han var i ekstrem nød. Hvorfor passet de ikke på, snakket med de nærmeste og tok vare på ham? Hvorfor lot de beretningen om en varslet katastrofe, skje?

Kort etter at Amir hadde tatt livet sitt, ringte hans tidligere fosterfar til et vitne i saken, og lo. VG har dokumentert samtalen i en lydfil. Fosterfaren lo flere ganger, og sa: «Jeg har ikke akkurat en stor sorg jeg, altså. Det er ingen grunn til det. Så får vi se hva politiet finner på nå, da. Det er jo et problem for dem. For de får ikke lov å presentere forklaringene hans og sånn i retten. Så da har de jo en ganske tynn sak, men nå er den jo cirka ingenting.»

Påtalemyndigheten har hatt mange jurister inne i saken. Så mange at det ligner en stafett. En bisarr og irrasjonell sådan.

Les også Barnevernmillionær fikk sparken etter dobbeltrolle – nå jobber han i nabokommunen

Beslutningen om henleggelse ble fattet av en tidligere jurist v/Oslo Statsadvokatembeter, som i dag jobber i Kripos. En som tiltaltes forsvarer har navngitt og referert til mange ganger i retten. Påfallende mange ganger. -Som om han skulle være en slags guru, som dommeren skal følge.

For det ER blitt gjennomført en omfattende rettssak som har strukket seg over fire uker. Det skjedde som følge av at fornærmedes etterlatte fikk en handlekraftig bistandsadvokat. Riksadvokaten instruerte deretter Statsadvokaten om å gjenoppta etterforskningen, hvilket atter ledet til tiltale og rettssak.

Jeg har fulgt saken i retten, hver dag, fra 12. april til 4. mai 2023. -Som jeg fulgte de to foregående rettssakene i Oslo tingrett i 2021 og i Borgarting lagmannsrett i 2022, med samme tiltalte og deler av samme tematikk. Jeg mener jeg begynner å få et godt overblikk over sakskomplekset såvel som tidslinjen, inkludert diverse mer eller mindre vel overveide, og tidvis overraskende krumspring fra diverse profesjonelle aktører.

Les også Nabovarsel (Helge Alne)

Til tross for blytung motstand; flere timer med lyd- og video-opptak av Amirs forklaringer i politiavhør, BLE avspilt i retten. Det var bra.

Jeg har vært meddommer selv, og er ikke i tvil om at retten sitter med tilstrekkelig bevis til å dømme tiltalte, utover enhver rimelig tvil. Retten har etter mitt skjønn vært generøse overfor tiltalte og hans forsvarere. Nesten hver dag har det vært avholdt et lite «forsvarers sirkus». Men selv om jeg mener rettsforhandlingene må lede til fellende dom, vet jeg selvfølgelig at man skal aldri ta noe for gitt.

Det er uansett ingen tvil om at det mobiliseres voldsomt for å få tiltalte frikjent. Pengebingen til å betale private sakkyndige synes nærmest utømmelig. I forrige runde betalte de eksempelvis en kjent privatetterforsker samt en tidligere nestleder i Kripos til å støtte tiltalte. I nærværende runde har de engasjert en psykolog uten grenser. -For det ER grenseløst å diagnostisere mennesker man presiserer at man aldri har truffet, og heller aldri vil kunne møte, fordi de ikke lenger lever. -Men selv dét, er skjedd i denne saken. Money talkes, og det utroligste kan skje når klassejustis får fritt leide.

Saken er ikke bare en menneskelig tragedie, men den er også juridisk underlig. Fremfor å sørge for en psykiatrisk utredning av tiltalte, hvilket er det normale i overgrepssaker, formelig kastes det penger og tvilsomme dokumenter etter psykologer som diagnostiserer fornærmede post mortem(!), og leverer objektivt sett makkverk, som oppdragsgiver subjektivt fremstiller som praktverk. -Som om irrasjonelle og irrelevante påstander om fornærmedes familie, «frikjenner» overgripere?

Artikkelen det lenkes til, gir et fint inntrykk av noe viktig, som er vesentlig større. Saken inneholder mao langt mer enn det som fremkommer her. -Om blant annet detaljer knyttet til utsettelser.

Faktum er at en inhabil dommerfullmektig fra nabokommunen, Follo, ble innleid til å administrere saken i Oslo tingrett, da den ble berammet første gang, 9. mars 2020. Det siste er i seg selv bemerkelsesverdig. Dommerfullmektigen var medlem av samme brorskapsforbund som advokaten som først skulle forsvare tiltalte, selv. Dommerfullmektigen besluttet utsettelse, etter at tiltaltes forsvarer «plutselig» og irrasjonelt nok, varslet hele syv nye vitner, umiddelbart før saken var berammet. Det er lett å se at saken kunne gått under alle radarer.

Tiltalebeslutningen er signert Oslo statsadvokatembeter, den 6. feb. 2019. En tilleggstiltale vedr. forsøk på å bestikke fornærmede og hans bror mot å trekke anmeldelsen, kom to dager senere, dvs. 8. feb. 2019.

Det er ikke gitt noen plausibel forklaring på hvorfor alle vitnene nåværende forsvarer brått må ha ment kunne bidra med å opplyse saken, ikke ble meldt inn før mars 2020. Det fremstår i alle fall usannsynlig at ikke tiltalte og hans støttespillere var klar over at dette var et sterkt virkemiddel for å ramme og psyke ut fornærmede.

Nå, i retten i april og mai 2023, har tiltaltes forsvarer omtalt «nettroll», og antydet at dette skal ha påvirket beslutningen om utsettelse. Viktigere er at forsvareren uberettiget anklager en rettsoppnevnt sakkyndig psykiater for utsettelsen, begrunnet med at vedkommendes spesialisterklæring er datert etter at rettsforhandlingene ville vært avsluttet.

Psykiateren fikk imidlertid ikke mandatet og en habilitetsavklaring godkjent fra den ansvarlige i Oslo tingrett, før dagen ETTER at saken skulle ha startet første gang. Det er vanskelig å se at den sakkyndige psykiateren kan og bør lastes for forsinkelsen, og tilsvarende vanskelig å tro at ikke forsvareren er klar over dette.

Fagbladet var de første som omtalte saken, 25. feb. 2020. NRK og andre snappet den opp, og brakte nyheten videre. Først etter dette, dukket kobbelet med nye vitner opp. -Hvilket altså ledet til utsettelse.

Saken er snudd opp/ned. Forsvarer anstrenger seg blant annet for å fremstille utsettelsene som en belastning først og fremst for tiltalte.
Andre kan bare forestille seg hvordan det føles å lytte til dette, for den som har mistet en sønn eller en bror…

-Dette lille eksempelet er kun toppen av isfjellet, mht alt som skurrer.

Barnevernet hadde overhodet INGEN kontroll med fosterhjemmet. Ingen spurte den 25 år gamle single fosterfaren om hans legning, for eksempel. (I dag er det kommet frem mye som er uforenelig med å være fosterfar, eller ha annet arbeide med barnevern/barn.) Den ansvarlige saksbehandleren forsøkte ikke engang å kvalitetssikre ordningen, som det offentlige finansierte. Hun fremstod tilsynelatende overrasket over at fosterfaren ikke hadde et sted å bo da han ble frikjøpt og godkjent som såkalt «forsterket fosterhjem» for den 16 år gamle og usedvanlig sårbare gutten.

Hun sa det var helt ukjent for henne, at de hadde flyttet inn i huset til en venninne av tiltalte, i Haugesund, i juni 2009. Der bodde de, frem til de flyttet til Stavanger «før skolestart» i august samme år. Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt at den ansvarlige saksbehandleren sa at hun ikke var klar over dette. Det sier uansett ALT om kvaliteten i systemet hun var og fortsatt er en del av.

Venninnen, som tidligere har jobbet i barnevernet og i dag jobber i NAV, vitnet i retten. På spørsmål om hvilken relasjon hun har til tiltalte, sa hun: «Han er min aller beste venn». Hun lot altså sin aller beste venn m/fostersønn få dele et soverom på loftet i huset sitt, der det kun var en dobbeltseng. Hun hadde bare to soverom, oppga hun som begrunnelse – uten å utdype hvorfor ikke hun selv kunne dele seng med vennen, og la gutten få eget rom. (Evnt. hvorfor ikke fosterfaren sov på sofaen, eller kjøpte en madrass/ekstraseng.) -Og der, på dette rommet i denne dobbeltsengen, der fosterfaren og den mindreårige fostersønnen var alkoholpåvirket, skjedde det aller første overgrepet, ifølge politiavhør av fornærmede som ble avspilt i retten på sakens nest siste dag. Det har vært scener i denne rettssaken der man knapt har trodd ordene som er blitt formulert.

Dette ble en lang introduksjon til NRKs tekst, men den er likevel kort. Det vil komme frem mye mer enn dette, etter hvert.

Det viktigste her og nå, er å uttrykke og dele Amjads håp om å oppnå en form for rettferdighet, på vegne av sin sønn. 🙏

Comments

comments