Like før Pia Monclair skulle vitne om en familie i fylkesnemnda, mottok hun en e-post fra sin avdelingsleder i barnevernet som hun tolket som en instruks om å lyve.
Av Asle Hansen, Dagbladet
– Jeg har alltid vært stolt av å jobbe i barnevernet. I denne saken skammer jeg meg, sier Pia Monclair til Dagbladet.
Den svært erfarne barnevernspedagogen jobber i barneverntjenesten i Alna bydel i Oslo, og har gjort det i en årrekke.
For et par år siden fikk Monclair i oppdrag å være brobygger i en barnevernssak, hvor avstanden var stor og situasjonen vanskelig mellom den aktuelle familien og barnevernet.
Barnevernet svarer nederst i artikkelen.
Brobygger
I saken ble et foreldrepar for fire år siden fratatt omsorgen for sine to barn etter bekymring om vold.
Siden har foreldrene knapt sett barna.
Etter en lang kamp i rettsapparatet ble foreldrene blankt frifunnet for voldsanklagene, uten at dette fikk betydning for hvordan barneverntjenesten så på saken.
Det har heller ikke hjulpet at foreldrene i ettertid har fått et barn til, som barnevernet mener de er i stand til å gi god omsorg.
Etter at foreldreparet fremmet krav om å få samvær med de to barna som er fosterhjemsplassert, foreslo barneverntjenesten samtaleprosess i fylkesnemnda.
Det ble i samtalemøtet enighet mellom barneverntjenesten og foreldre at Pia Monclair, som kjente foreldene godt, skulle være brobygger i relasjonsetableringen mellom foreldrene og barna, og Monclair fikk mandat i henhold til dette.
– Det gikk jo så fint, ja, over all forventning, sier Monclair.
– Sjokkert
Problemene startet etter hvert som Monclair ble stadig sikrere på at barneverntjenesten tidlig i prosessen hadde vurdert disse foreldrene feil.
Heller ikke etter at foreldrene ble frifunnet for vold, opplevde Monclair at det var mulig å få gehør for dette hos sin egen barneverntjeneste.
Det kom som en gedigen overraskelse på Monclair da barneverntjenesten plutselig stanset samtaleprosessen, som hadde fungert meget godt i forhold til mandatet.
Samtidig fikk hun beskjed om at hun ikke skulle få jobbe med denne saken lenger.
– Jeg var helt ukjent med dette, og følte meg sparket i leggen, sier Monclair og fortsetter:
– Jeg er veldig sjokkert over hvordan denne familien er blitt behandlet og over barnevernets behandling av saken. I mitt arbeid ligger lojaliteten hos barna.
Iskaldt
Foreldrenes advokat Herman Alexander Hoff er også svært kritisk til at barnevernet valgte å stanse samtaleprosessen og kontaktetableringen mellom foreldrene og barna.
– Dette kom overraskende på alle. Arbeidet Monclair hadde påbegynt etter mandatet framsto å være godt i gang, påpeker advokaten.
Monclair er ikke i tvil om at hun nå må ta bladet fra munnen.
Personlig føler hun at hun ikke har noe valg. Hun opplever også å ha blitt frosset ut av de andre involverte kollegene i saken.
– Barneverntjenesten må makte å ta inn over seg all den nye informasjon som har framkommet siden 2017, og at også barnevernet kan gjøre uriktige vurderinger. Foreldrene hadde ingen samvær med barna som ble tatt fra dem. De hørte svært lite fra barnevernet i de påfølgende årene.
Dagbladet har møtt foreldreparet. De bekrefter at de hadde et nær ikke-eksisterende forhold til barneverntjenesten før Pia Monclair kom inn i saken.
Problematisk e-post
Da barnevernet stanset samtaleprosessen, fant foreldrene det riktig å fremme krav om tilbakeføringssak for fylkesnemnda.
Som den i barneverntjenesten som kjenner både foreldrene og barna, var Pia Monclair et viktig vitne.
To dager før hun skulle vitne, mottok Monclair en e-post fra avdelingsleder i barneverntjenesten, som Monclair opplevde som et forsøk på å presse henne til ikke å fortelle det hun faktisk mener om faktum og vurderinger i saken.
Hun lot seg imidlertid ikke presse, men uttrykte sine meninger i fylkesnemnda.
E-posten fra avdelingslederen ble også framlagt for fylkesnemnda, som i sitt vedtak 25. august i år skriver følgende:
«Nemnda vil forøvrig bemerke det uheldige i at vitnet Pia Monclair, to dager før sin forklaring for nemnda, mottok en e-post fra en avdelingsleder ved Alna barnevern, der innholdet kunne tolkes som at Monclair ikke skulle si det hun mente er det riktige for barna.»
– Det er nesten ikke til å tro hvor langt barnevernet i denne saken er villig til å gå for å beskytte egne feilvurderinger, sier Monclair.
– Nekter å lytte
Fylkesnemnda la imidlertid stor vekt på hennes vitnemål. Det ble bestemt at foreldrene skulle få tolv samvær i året med det yngste barnet og seks samvær i året med det eldste barnet.
Påstanden fra barneverntjenesten ved Oslo kommune var to samvær i året med det yngste barnet og null samvær i året med det eldste.
Foreldrenes advokat mener barnevernet fra tidlig i prosessen har jobbet hypotesebekreftende i denne saken.
– Barneverntjenesten nekter å lytte til sin egen saksbehandler, Pia Monclair. De har derimot forsøkt å dysse henne ned, fjerne hennes arbeid og legge press på hennes vitneforklaring for nemnda. Det er helt uforståelig, all den tid Monclair er den i barneverntjenesten som definitivt kjenner foreldrene, og antagelig også eldste barnet best, sier advokat Herman Alexander Hoff.
Vil ha settebarnevern
Hoff mener at slik situasjonen nå er, bør Alna barnevern ut av saken.
– Barna vil ikke kunne få god og riktig oppfølging, uten at en annen barneverntjeneste kommer inn og overtar saken. I forbindelse med nemndsbehandlingen anmodet jeg Alna barnevern om å få på plass et settebarnevern. Dette har de ikke svart på. Heller ikke anmodning om skifte av saksbehandler er blitt besvart, sier Hoff.
Oslo kommune anførte i fylkesnemnda at «saken er preget av mistenkeliggjøring av barneverntjenesten». Dette kjenner kommunen seg ikke igjen i, og mener det er leit at dette er det som blir fokus i saken og «ikke det saken gjelder».
Videre argumenterer kommunen sterkt mot tilbakeføring av barna, og mener samvær kan være til skade.
Advokat Hoff har på vegne av foreldrene politianmeldt avdelingslederen i barneverntjenesten for e-posten til Pia Monclair som han mener utgjør et forsøk på å påvirke Monclair fra å forklare det hun har kunnskap om i barnevernssaken.
Monclair har vært i avhør i forbindelse med politisaken.
Både kommunen og foreldrene har anket vedtaket fra fylkesnemnda, og det vil bli ankeforhandlinger i tingretten tidlig neste år.
– Komplisert sak
Dagbladet har stilt både avdelingsleder og barnevernleder i Alna bydel en rekke spørsmål.
Barnevernsjef Guro Owren i Alna sier at bydelen av «personalpolitiske hensyn» har kommet fram til at hun besvarer Dagbladets henvendelse.
– Dette er en komplisert barnevernssak der mange hensyn må ivaretas, skriver Owren i en e-post til Dagbladet.
Videre påpeker hun at de, av hensyn til barns personvern, aldri vil kunne gå langt inn i slike saker i media.
– På generelt grunnlag må det likevel sies at det i slike saker må være rom for barnevernstjenesten både å diskutere åpent internt og også ha ulike faglige syn på hva som er barnets beste. Dette er helt nødvendig for barna og det enkelte barns livssituasjon og for barneverntjenesten i slike typer prosesser, sier Owren.
Barnevernsjefen sier bydelen ikke er kjent med at det er en politisak, og at de avventer utfallet av en slik sak før de eventuelt vil kommentere dette.
– Det er vanlig saksgang at samtaleprosess avsluttes når partene i en barnevernssak ikke kommer til enighet. Det er også vanlig saksgang å anke til tingretten både for privat part og kommunen når det er ønskelig å prøve fylkesnemndas vedtak videre i rettssystemet. Barneverntjenesten ønsker selvsagt ikke å ta saker til rettssystemet, dersom det kan unngås, sier Owren.
Leave a Reply