Arendal kommune ønsker forlik med en far etter avsløringen om at en ansatt ved barnevernet hadde snoket i journalene til et barn den ansatte selv var slektning til. Nå kan saken likevel ende i retten.
De svært konfidensielle opplysningene fra barnets journaler kunne den ansatte bruke i en barnefordelingssak far hadde med barnets mor som den ansatte også var slektning til.
Dette ifølge et prosessvarsel som torsdag ble sendt Arendal kommune.
Kommer ikke partene fram til et forlik – som kan innebære en mulig erstatning, kan datasnokingen i barnevernet ende i retten.
LES OGSÅ Barnevernsansatt snoket 32 ganger i slektnings dokumenter
– Jeg er nå lei av å vente på et svar fra kommunen, sier barnets far som har gitt Agderposten tilgang til et prosessvarsel som nå er sendt kommunen.
Et varsel som i realiteten betyr at han går til sak mot kommunen hvis partene ikke finner fram til et forlik.
Ifølge far må et eventuelt forlik også inneholde en økonomisk oppreisning for datasnokingen han og datteren er blitt utsatt for.
Forventer en løsning
Et forlik er det nå sterke politiske krefter som ønsker.
Allerede 8. april ba arbeidsutvalget for kommunens barnevern og forebyggende tjenester rådmann Harald Danielsen finne fram til et forlik med far.
Rett ut skrev de tre medlemmene i arbeidsutvalget at de nå hadde en forventning om at rådmannen fant fram til et forlik.
Men fire uker etter at arbeidsutvalget i realiteten påla rådmannen å finne fram til et slikt utenomrettslig forlik, hadde det fredag ved arbeidstidens slutt ennå ikke kommet noe utspill fra Danielsen.
Dette bekrefter barnets far som nå begynner å bli utålmodig. Den samme utålmodigheten har også sentrale politikere gitt uttrykk for.
– Vi forventer en løsning i disse dager, sier leder av barnevernsutvalget i Arendal kommune, Nina Jentoft (Ap), i en svært ordknapp kommenter.
Hun understreker imidlertid det er hos rådmannen – og ikke i arbeidsutvalget hun leder, saken nå ligger.
Rådmannen er like ordknapp når Agderposten ber ham redegjøre for hvor saken nå står.
«Saken er i prosess», skriver han i en SMS sent fredag ettermiddag.
Forventer forlik
I tillegg til Arbeiderpartiets Nina Jentoft utgjør Benedikte Nilsen Glommen og Fremskrittspartiets Anders Kylland medlemmene i barnevernsutvalget som altså i vedtaket fra 8. april gikk så langt som til å forvente at rådmannen skulle finne fram til et forlik.
Utvalget – som utgjør de tre største partiene Arendal bystyre – erkjenner dermed at det er grunnlag for å gi far en oppreisning for de belastninger han skal ha blitt utsatt for i forbindelse med datasnokingen på datteren hans. Dette mener de best kan løses gjennom et utenomrettslig forlik mellom far og Arendal kommune.
Ønsker ikke kommentere
Men et forlik innebærer som kjent at begge parter er like fornøyd – eller like misfornøyd, som det ofte blir sagt.
Kommer partene ikke fram til noe slikt forlik, varsler prosessvarselet som barnets far sendte kommunen sist torsdag at saken vil ende i retten.
Det er advokat Erik Bryn Tvedt som på vegne av far sendte prosesskrivet til Arendal kommune.
Han ønsker ikke kommentere saken i Agderposten.
«Kritikkverdige forhold»
Men barnets far har gitt Agderposten tilgang til prosessvarselet som advokaten hans har sendt kommunen.
I prosessvarselet skriver advokaten at ansatte i barnevernet i Arendal kommune «innhentet og meddelt motparten opplysninger samt holdt tilbake kritikkverdige forhold hos mor i den hensikt at hun ikke skulle miste omsorg eller samvær (med datteren red.anm.)».
Agderposten har tidligere skrevet at saken først kom for dagen etter at barnets far hadde fått tilgang til en logg som viste hvilke ansette ved barnevernet i Arendal som hadde logget seg inn i datterens journaler.
Han hadde da lenge hatt mistanke om at noen i barnevernet ga mor svært konfidensielle opplysninger som hun kunne bruke i barnefordelingssaken han da hadde med barnets mor.
Snoket 32 ganger
Ifølge loggen hadde en nær sletning av barnet – som også er nær slektning til mor, 32 ganger logget seg inn i barnets journaler.
Før far fant denne loggen over hvem som hadde vært inne i datterens journaler, hevdet rådmann Harald Danielsen at han hadde undersøkt saken. Rådmannen hevdet da at det ikke hadde skjedd noen slik snoking.
– Jeg hadde, og har fortsatt ikke, grunn til å tro at jeg bevisst ble feilinformert, svarte rådmann Harald Danielsen da saken ble kjent.
LES OGSÅ – Jeg hadde, og har fortsatt ikke, grunn til å tro at jeg ble bevisst feilinformert
Er oppgjøret ment å forhindre en straffesak mot den ansatte?
Nei. Dett er erstatning for kommunens omsorgssvikt.