RAKKESTAD (Dagbladet):- Jeg likte best å være sammen med dyra. De var mye snillere enn de menneskene jeg bodde hos, sier Aslaug Sæthra Gjølberg (71). Hun viser Dagbladet bildet av seg selv som tenåring og hesten «Blakken».

– Blakken var min beste venn. Han var den eneste vennen jeg hadde, sier Aslaug. I dag bor hun sammen med mannen sin Magne (60) i en enebolig i Rakkestad.

– Det er vondt å tenke på at noen har behandlet et menneske som jeg er så glad i så vondt, sier Magne i dag.

Da Aslaug ble satt bort to år gammel, startet et liv som barnearbeider på gården. Faren hadde alvorlige alkoholproblemer og jenta ble satt på barnehjem da foreldrene ble skilt. To år gammel ble hun plassert i fosterhjem.

«Det betales intet til fosterforeldrene for barnet», skrev barnevernsnemnda i 1954.

Bodde mest i fjøset

Aslaug «ble utnyttet og krenket på det groveste og hun hadde ikke fritid og bodde mer i fjøset enn i huset», skriver psykolog Bjørn Roald Larsen i en sakkyndigerklæring fra 2009. Kvinnen slapp ikke ut av fjøset før hun var 25 år gammel.

Men til tross for den grusomme behandlingen har Østfold fylkeskommune avslått Aslaugs søknad om oppreisning. Selv om de ikke bestrider de faktiske forhold, så mener de at oppholdet hos pleieforeldrene var en privat ordning, og at man derfor ikke kan laste barnevernet.

Dette på tross av at dokumenter viser at både skolemyndigheter og sosialmyndighetene «var klar over søkeres vanskelige oppvekstforhold».

Skal møte rådmannen

Nå har rådmannen i Rakkestad kommune, Alf Konrad Thode Skog, kalt Aslaug og hennes advokat inn til et møte førstkommende tirsdag for å forsøke å finne en ordning.

– På tross av at hun har vært i en vanskelig situasjon har hun blitt definert ut av den ordningen vi har. Derfor ønsker vi å få til et møte slik at vi kunne komme fram til en annen ordning for Aslaug, sier Skog.

– Lite mat

«Jenta fikk minimalt med mat og måtte gå i både dårlige klær og sko, men først og fremst måtte hun arbeide med tungt gårdsarbeid fra barnsben av (…) episodene av vold, mishandling og vanskjøtsel gjennom oppveksten er omfattende og dokumenterbare», skriver psykologen Larsen.

Videre skriver han at Aslaug var «preget av det harde livet på gården, med fosterforeldre som behandlet henne på en umenneskelig måte». Hun ble sett på «som andre rangs i forhold til familien».

På skolen ble hun sett på som «mindre begavet» fordi hun ikke klarte å følge med grunnet sine hørevansker. Skolen ville overføre henne til Torshov skole for «evneretarderte», men fostermoren nektet, hun sa hun trengte hjelp på gården.

– Jeg jobbet hele tiden og hadde aldri fri, forteller Aslaug. Hun ble utsatt for straff hvis hun ikke gjorde som fostermoren sa, hun ble nektet mat og fikk blant annet tenner slått ut av fostermoren.

Var isolert

Og det ble ikke bedre:

«Under konfirmasjonen ble hun fratatt gavene og klær og hun måtte arbeide etter konfirmasjonen og ti år framover uten lønn og uten egen økonomi (…) Hun ble satt til å skylle klær om vinteren. Hun ble hold sosialt isolert og fikk ikke delta i vanlig sosial omgang med barn eller etter hvert ungdom», skriver psykologen.

Aslaug fikk ansvar for alle dyrene på gården og var forventet å gjøre et helt årsverk der. I en journal fra 1966 blir det dokumentert hvordan trakasseringen fra fostermoren stadig ble verre:

«Hun kunne komme inn til henne fem om morgen og rive av henne sengeklær og sende henne ut i fjøset, hun slo og beskyldte henne for alt mulig».

– Uten takk eller lønn

25 år gammel kollapset Aslaug og hennes lokale lege fikk flyttet henne fra fostermoren. I utskrift fra Sentralsykehuset for Østfold i Fredrikstad står det at Aslaug har arbeidet hardt på gården hos pleieforeldrene «uten takk eller lønn». Det vises også til at Aslaug har vært «hundset ganske sterkt av fosterforeldrene» og at «særlig pleiemor har tydeligvis ikke vært særlig snill».

Den tragiske oppveksten til tross, nå lever Aslaug lykkelig sammen med ektemannen i en enebolig på Rakkestad.

– Jeg var heldig som fant kjærligheten. I dag er jeg lykkelig. Jeg er jo en hardhaus, sier Aslaug i dag.