Newsweek melder at flere østeuropeiske land har erklært krig mot barnevernet i Norge, Finland og Storbritannia, og hevder at de bryter opp familier basert på lite eller ingen bevis.
Problemet har kommet til offentligheten etter en TV Talkshow i Litauen anklaget det norske barnevernet for å ta den syv år gamle sønnen til en litauisk mor, Grazina Lešcinskiene, tidligere i år, etter at gutten viste tegn til «seksualisert atferd».
Ifølge programmet «En time med Ruta», tar barnevernet rutinemessig litauiske barn fra sine foreldre som om de var en «ettertraktet handelsvare» – en påstand sterkt avvist av Norge.
Dette er blitt så en het nyhet i Litauen at den norske ambassadøren har måttet leie inn et PR-byrå for å prøve å fjerne de negative meningene om Norge som blir sendt ut av de litauiske medier. «Dette er et stort problem i Litauen akkurat nå», sier Daiva Petkeviciute, en litauisk som bor i Norge, og som jobber for den Oslo-baserte gruppen Human Rights House Network. «Det første litauere sier når jeg forteller dem at jeg bor i Norge er: Hvordan kan du fortsatt har barna dine?»
Et latvisk barn som bor i Storbritannia ble fjernet fra sin mor i 2010 etter at den 21 måneder gamle jenta angivelig ble funnet hjemme alene. Barnet ble deretter plassert hos fosterforeldre og er nå bosatt med britiske foreldre som har adoptert jenta.
Moren nekter for at barnet ble forlatt alene og beskylder kommunen for «tvunget adopsjon». Tidligere denne måneden utstedte det latviske parlamentet en formell klage til Speaker of the House of Commons om gjennomføringen av britiske sosiale tjenester. Lederen av divisjonen for saker om barn det latviske Justisdepartementet, Agris Skudra, sa at Storbritannias hadde unnlatt å varsle Latvia at barnet hadde blitt fjernet fra sine foreldre, og dermed fratatt slektninger sjansen til å ta seg av barnet.
«Det eneste [sosialtjenesten] har gjort er å beklage mangler i adopsjonsprosessen, men for mor og latviske institusjoner er dette ikke en lettelse. Å unnskylde seg og si at de ikke vet noe er ikke bra nok, «sier Skudra.
Det har også vært økende sinne i Tsjekkia over en sak som skjedde i 2011. De to sønner av en tsjekkisk mor ble fjernet av Norge sitt barnevern etter at foreldrene var mistenkt for vold og seksuelle overgrep. De ble plassert med forskjellige fosterfamilier. Tidligere i år anklaget Tsjekkias president Miloš Zeman Norge for å «oppføre seg som nazistene», og en underskriftskampanje som har tiltrukket nesten 10.000 underskrifter. «I øynene til europeere, har Norge blitt et land som overdrevet tar barna bort fra sine foreldre», sier tsjekkiske MEP Tomáš Zdechovský.
Ville teorier som sirkulerer på litauisk sosiale medier tyder på at russisk propaganda kan være bak spliden. På slutten av fjoråret, anklaget den russiske Barnekommissæren Norge og Finland for å «terrorisere» russiske familier som bor i de skandinaviske landene.
Norsk ambassadør i Litauen, Dag Halvorsen, sier en omsorgsovertakelse er bare tatt som en siste utvei. Han klandrer kulturelle forskjeller for krisen, en uttalelse gjentatt av litauere og nordmenn, som påpeker at akseptabel disiplinering av barn varierer enormt mellom ulike land og generasjoner.
Faktisk så sier leder av «child right protection» i Litauen at kulturforskjeller kan påvirke tilfeller, men at de «forstår bekymringen til innbyggerne i Republikken Litauen om den eksisterende situasjon».
«Uten noen klar rettslig regulering mellom disse to statene tilstede, har litauiske og norske borgere ulike tolkninger av situasjoner når norske myndigheter bestemmer seg for å begrense foreldrenes rettigheter til sine barn og å bestemme tredjeparts varetekt av mindreårige statsborgere av Republikken Litauen i norske familier. Informasjon om tilfeller som dette er ofte publisert i sosiale medier og forårsaker frustrasjon.»
Men Direktoratet for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i Norge sier at de synes at «forvrengningen» de tror enkelte medier i Litauen har laget om den norske barnevernet er synd.
«Norsk lovgivning er i hovedsak basert på ett prinsipp:. Det beste for barnet FNs konvensjon om barns rettigheter er det raskeste og mes almente ratifiserte internasjonale menneskerettighetstraktat i historien, og Norge ratifiserte konvensjonen i 1991.
Den norske barnevernloven viktigste formål er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig og tilstrekkelig hjelp og omsorg.
Angående den litauiske befolkningen (inkludert norskfødte barn fra litauiske foreldre), ble mindre enn 14 barn ut av totalt 5906 barn i Norge plassert utenfor hjemmet og 117 fikk frivillig støtte i hjemmet.»
Leave a Reply