Min barndom med barnevern og barnevernet nå som voksen.
Jeg ble mobbet fysisk og psykisk, nesten ingen grep inn, ikke en gang lærerne, samt led av lavt stoffskifte og ADHD, og ble ikke behandlet før jeg var 17 år og i voksen alder, ramlet ned fra et fjell da jeg var 10 år, ble ikke helt alvorlig forstått og led med smerter i rygg og hodet i 7 år, ble tvunget til psykiatrisk behandling og IQ test som barn, uten at noen sa hvorfor jeg skulle dit, kom under barnevernet i 1968 og ble stygt behandlet av en lærer i andre og tredje klasse. Ble sendt på Høyland barnepsykiatrisk avdeling på feil grunnlag og ble adskilt fra min familie og bodde der fra 1971 til 1973, jeg var mye syk på grunn av stoffskifte og led i stillhet og hadde mye angst på grunn av mobbing og hadde mye uro inni meg. Hadde ikke særlig venner, for jeg ble ofte avist. Ble mobbet på hjemmet også, men ble ikke helt tatt alvor, gikk i speider i Sandnes og ble mye mobbet, men ingen grep inn, på leir ble jeg behandlet som psykisk utviklingshemmet, men da visste jeg ikke at noen hadde skrevet masse negativ om meg, og har lidd mye på grunn av det, og fikk aldri sjanse til utdannelse for arbeidskontoret ga meg tidlig opp og jeg ble påtvunget uføretrygd, og det har forfulgt meg hele tiden, for så lenge det står i papirene er det ikke noen særlig at jeg kan noe, men ingen ser hvordan jeg er i dag, men tviholder på det gamle og jeg må straffes hele livet om ingen snart griper inn, og har prøvd å overbevise og overbevise at jeg kan noe og det er veldig slitsomt. Jeg hadde en voksende svulst i hodet fra 1978 – 1982, men ble ikke tatt alvorlig før i siste liten og har hatt mye men på grunn av for sen medisin behandling og omsorgssvikt fra samfunnet.
Familien ble ikke det samme for meg da jeg kom hjem fra hjemmet og følte meg mye utenfor og fremmed noe i begynnelsen, for det kan skade mye å bli adskilt fra det biologiske prinsipp. Jeg fikk aldri forklaring hvorfor jeg måtte på hjem og hvorfor jeg måtte ha IQ test og tvungen til psykolog, fikk ikke vite det før i 2009 etter at hele familien ble tvungen til å splittes og barna vantrivdes der de er og har gjort det siden de ble tvungen til fosterhjem på en brutalmåte, ja hele familien ble grovt behandlet av barnevernet. Da fikk jeg vite hvorfor jeg hadde trygd, hvorfor barna gikk i barnehage, alt var på grunn av feil grunnlag, og fra barna kom til verden ble vi plaget av barna til en av oss ikke klarte mer, min datters viktige medisiner ble låst inne på barnevernes kontor på grunn feiltolking av meg fra barnevernet, det var så graverende alt som kom fram, og andre sine uttalelse om meg som barn, og en lege hadde skrevet at han trodde jeg var psykisk utviklingshemmet og sa masse negativt til barnevernet og han innrømmet at han måtte si noe uten skikkelig utredning og kjenne meg, for det bare glapp ut av han, og han innrømmet at han hadde sagt masse negativt om meg, og barnevernet har gravd i min fortid og dømt meg deretter.
Barnevernet var ikke til noen hjelp eller veiledning og de var ikke hos oss på grunn av barna, men på grunn av min fortid og for sen behandling og har blitt dårlig behandlet av helsevesenet og offentlige etater og det står bare negativt om meg i mange offentlige sektorer og det er derfor jeg ofte er blitt veldig dårlig behandlet også i voksent liv, ja helt til nå og prøver å få meg jobb og yrkesopplæring, men må betale selv om jeg vil ha utdannelse, for det vil ikke NAV koste på meg, for de tror bare negativt om meg og vil helst ha meg i en vernet bedrift, for folk som ikke har så mye evner, jo selv om jeg har mange attester, kjører bil, har trucksertifikat, grunnskolen og noe videregående tror de jeg er stokk dum, ja min datter ble konstatert at hun hadde diabetes 1, men barnevernet trodde jeg ikke hadde evner til diabetes, men nå som jeg har bevis må de tro det, min datter fikk det da hun var 3 og et halvt år gammel, men bukspytt kjertelen begynte å avta da hun var 2 år, vi gikk på kurs begge to, og vi kunne begge håndtere det, men barnevernet trodde jeg ikke hadde peiling på det og hennes medisin ble låst inne på barnevernskontoret en hel helg og min datter måtte ha minimal med insulin og hun kunne ha dødd, men som barnevernet mente at det var min feil.
Nå har barna bodd i fosterhjem siden 2009,og vår datter er født november 1998 og vårs sønn er født september 2000 og de vet hvor de tilhører og vantrives der de bor og har gjort det siden 2009 og ble hørt på første gang i slutten av 2012, og de vil hele tiden hjem. Min har hatt i alle år adferdsproblemer og ble verre da han flyttet, og det har vært mistanke at han kan ha ADHD, men ingen ville tro meg før de siste to månedene før jul, og går nå endelig til psykolog, men mange har trodd det var dårlig oppdragelse, for det er familier som har barn uten adferdsproblemer, jeg ble bedre da jeg fikk medisiner for ADHD i 2011, etter at barna ble tvangsflyttet mot deres vilje, men før jeg fikk medisiner og etter at barna flyttet måtte jeg ta IQ test og jeg ble neddømt for det også, men ennå håper jeg får sjanse til utdannelse, selv jeg er nå godt voksen, for nå klarer jeg endelig å suge til meg mer kunnskap, men NAV vil ikke gi meg noen sjanse til meg, men jeg gir meg ikke og jeg vil ikke være noen skam for barna. Barna og hele familien ble splittet og for at jeg ikke fikk hjelp med ADHD da vi var familie, barnevernet trodde at jeg var som et lite barn og turde ikke at jeg var helt alene med barna og trodde de måtte være barnepasser for meg, og følge meg over gaten o.s.v. De var i sjokk da de fikk opplyst at jeg kjørte bil, men jeg gidder ikke komme fram med alt det negative de sa om meg, men de trodde jeg var sterkt mentalt handikappet og måtte ha hjelp 24 timer i døgnet, tåpelig ikke sant vel. Det kom fram hvorfor jeg hadde uføretrygd, måtte få det gjennom min advokat og fikk vite det i 2010, for jeg måtte jo vernes om det, på grunn av min mulige reaksjon. Barna var i barnehagen fordi jeg ikke kunne i det hele tatt kunne ta meg av barna, som var helt sprøtt, og jeg var på hjemmet for noen trodde jeg var psykisk utviklingshemmet, og jeg fikk trygd fordi noen trodde jeg ikke hadde nok evner til å jobbe og heller ikke til å lære, jeg måtte slutte i jobb i 2011 på grunn av dårlig rygg, og hadde da jobbet der i 11 år.
Hva er det som er feil med samfunnet, NAV gjør mye feil, barnevernet og leger, og håper det snart blir ryddet opp så folk og familier kan få være en lykkelig familie, og jeg vet at mange har lidd mye psykisk under dette, og syns biologiske prinsipp er veldig viktig – men det syns ikke barnevernet i det hele tatt og medhjelpere utenfra som hjelper barnevernet med ødeleggelsen er like frekke og feige som ikke setter ned foten når de ser at dette er feil.
Leave a Reply