Lars (44) har i følge barnevernet i Tønsberg ikke omsorgsevne etter at hans og ekskonas skilsmissekonflikt ble for stor.
Først besluttet Tingretten at barna skulle bo hos ham, men to måneder etter ble barna hentet av barnevernet. For to uker siden ble barna annonsert i Tønsberg Blad.
– Etter at jeg mottok kjennelsen fra Tingretten, tok jeg kontakt med barnevernet, for jeg fryktet at det ville medføre økt frekvens av bekymringmeldinger og forsøk på å skape uro rundt barna. Jeg ba om tett oppfølging og eventuelle tiltak barnevernet kunne sette inn for å skjerme barna fra dette. Intet
ble gjort.
Ukontrollert
– Jeg har to barn, Petter som er åtte år, og Line som er fem, forteller Lars.
– Min eks kone valgte å gå fra meg i 2010. I tiden før skilsmissen var det en del uro mellom oss voksne. For min del opplevde jeg sorg, og dette er vel helt sikkert mer vanlig enn uvanlig i Norge. Lars forteller at det aldri har vært utøvd noen form for vold eller store uroligheter, annet enn krangling, noe som han innrømmer selvsagt har vært svært uheldig for barna. Frem til skilsmissen var det ingen som hadde
noen bekymringer omkring barna. Etter skilsmissen avtalte de delt omsorg for barna. Lars har diabetes, og går regelmessig til lege for å holde kontroll på sykdommen sin. Ekskona og familien hennes begynte å sende meldinger til barnevernet om at Lars ikke har sykdommen under kontroll, og dermed ikke kan ha
omsorgen for barna sine.
– Min lege parerte disse bekymringene hver gang – med å gå inn i saken, undersøke, og konkluderte utelukkende med at det var mors bekymringer som førte til meldingene, og ikke forhold knyttet til min aktuelle sykdomssituasjon, sier Lars, som jobber som intensivsykepleier. Det er en jobb han ikke
kunne hatt dersom hans diabetes var ute av kontroll. Barnevernet startet undersøkelser, og kontaktet barnehagen der barna gikk. Dermed begynte meldinger derfra å komme: Barna hadde matbokser som inneholdt frukt og som det var kommet brødsmuler på. Barna var urolige, og dette bekymret
barnevernet. Fast hos far Lars og ekskona møttes i Tingretten i 2013, og der ble resultatet et forlik, det vil si
fortsatt delt omsorg. Saken ble anket, og i mars 2014 besluttet Tingretten at barna skulle ha fast bosted hos far.
– Dette var etter at min ekskone hadde stevnet meg for å frata meg delt omsorg sånn at hun kunne ha barna hos seg fast. Tingrettens beslutning om at far skulle ha hovedomsorgen kom etter en rapport barnevernet skrev på bakgrunn av sitt eneste hjemmebesøk hos far og barn. Barnevernet konkluderer
i sin rapport med at «far er rolig og viser fi n kontakt med barna. De fremstår trygge og det er god stemning og ingenting som er påfallende med hjemmet».
– Dette er den eneste gangen barnevernet har vært og sett oss sammen, og det ble gjort i februar 2014, sier Lars.
Barna hentet
Lars planla 17. mai-feringen med barna og deres mor da han fikk telefon fra barnevernet.
– Jeg fikk beskjed om å komme til dem, for de hadde et vedtak de skal gi meg. Lars kjører rett til barnevernet, og der får han vite at begge barna er hentet, og at det ikke er noe han kan gjøre for å omgjøre dette.
– Jeg knakk helt sammen. Det er jo 16. mai og vi har gledet oss til 17. mai som vi skulle feire sammen med barnas mor. Barnevernets konsulent svarte da: «Nei, vi driter i dere, nå er det kun barna det gjelder». Jeg ordlegger meg aldri på den måten. Det er ordrett hva barnevernskonsulenten da til meg. – Jeg
opplevde da den selvsagt verste 17. mai noen sinne, og kan ikke tro at kommunen kan opptre på denne måten. Men som barnevernskonsulenten sa: De driter i oss foreldre.
«Pappa elsker deg»
Lars fikk beskjed om å møte på barnevernskontoret den 19. mai med eiendeler, klær samt leker til barna. Han gjorde dette, og hadde lagt et ark med noen ord. Det sto: «Pappa elsker deg og tenker på deg hele tiden. Vær sterk, dette skal vi klare».
– Dette fikk jeg senere beskjed om at var beslaglagt og sendt barnevernet, og det ble kalt omsorgssvikt å skrive noe sånt til barna sine! Hvilken hjemmel har de for å foreta slike beslag?
Den 19. mai møtte Lars opp som avtalt, men fikk ikke snakke med noen saksbehandler. De lovte å ringe ham igjen, men det ble aldri gjort. Utover sommeren fikk Lars og ekskona være sammen med barna to timer annenhver uke med tilsyn. Det ble avlyst innimellom, da saksbehandlere ble sykemeldt. Fra juli og frem til nå har det ikke vært noen saksbehandler på deres sak, hevder Lars.
For to uker siden så jeg en annonse i Tønsberg Blad der det ble søkt om
fosterhjem for mine to barn. De sto ikke med sine ekte navn, men jeg skjønte jo at det var dem. LARS
Dimitterte vitner
Hele tiden har Lars gått hos sin fastlege samt psykolog for å klare å takle situasjonen. Lars klagde saken inn for fylkesnemnda, og begge fagfolkene sa seg villige til å være vitner for Lars. Begge ble dimittert.
– Min lege ved sykehuset, som er overlege og spesialist innen diabetesbehandling og har ansvaret for diabetesbehandling i Vestfold, ble også dimittert som vitne. Siden saken dreier seg om at jeg ikke har omsorgsevne på grunn av ukontrollert diabetes, burde han jo være selvskreven som vitne, sier Lars.
– Barneverntjenesten har ikke myndighet til å nekte en part å føre et vitne i Fylkesnemnd eller i retten. Den myndigheten tilligger Fylkesnemndsleder eller dommer i retten, sier Gunnar Helgemo Næss.
– Et av kommunens argumenter er at vi ikke er veiledbare. Dette sies fordi vi ikke har evnet å forstå barnevernets holdninger til oss. Både min ekskone og jeg er utdannet sykepleiere, og vi har begge videreutdanning, henholdsvis i intensivsykepleie og i kreftsykepleie. Sykepleieryrket og utdanningen til sykepleier dreier seg i stor grad om å ta imot veiledning og yte genuin omsorg, sier Lars.
Annonserte barna
Lars er ikke tidligere straffet, eier eget hus og har fast jobb og alt i orden. Barna har vært sentrum i livet hans siden de ble født, og nå er de ikke lenger hos ham.
– For to uker siden så jeg en annonse i Tønsberg Blad der det ble søkt om fosterhjem for mine to barn. De sto ikke med sine ekte navn, men jeg skjønte jo at det var dem. Frem til nå har de vært akuttplassert, men barnevernet har tydeligvis bestemt seg for å gjøre det varig. De har også skilt barna, slik at de er i hvert
sitt hjem. De påfører barna mine sorg etter sorg, og jeg tror ikke de skjønner hvor mye skade de gjør, sier Lars. Lars tror barna kommer til å vokse opp med et rettmessig sinne mot barnevernet, og at de vil søke rettferdighet for skadene de blir påført.
– Barneverntjenesten streber etter å ivareta alle barn best mulig. Dersom noen allikevel mener at de er dårlig ivaretatt,har de selvfølgelig adgang til å forfølge det rettslig. Vi håper allikevel at de, før de går til et slikt
skritt, tar kontakt med barneverntjenesten for å se om mulige misforståelser kan oppklares, sier Gunnar Helgemo Næss.
Vil samarbeide
– Jeg vil tillegge og presisere at jeg overhode ikke har noen agenda om å sverte barnevernet om institusjon. Jeg er virkelig for at man trenger et fungerende og rettskaffent barnevern i Tønsberg som i Norge for øvrig. Jeg er også tilhenger av at barn som lever under forhold som kvalifiserer for omsorgsovertakelse, selvsagt må borttas, men jeg har sett så mye maktarroganse og søken etter å finne argumenter for målet som hele tiden her har vært å ta barna fra oss, sier Lars.
– Men barnevernet må også følge norsk lov. I min sak er mange av lovene brutt. Verken mor eller jeg har fått tilbud om samtaler eller oppfølging med det mål for øyet å tilbakeføre barna. Ingen oppfølging
i det hele tatt. Fylkesnemnda har igjen konkludert til fordel for barnevernet i saken min, og jeg venter nå på dokumentene slik at jeg kan anke saken på nytt for Tingretten. Jeg håper at denne rettsinstansen kan se lovbruddene, slik at de opphever vedtaket barnevernet har gjort, og pålegger dem å arbeide for
tilbakeføring. Sånn som det er nå, har barnevernet bestemt seg for at vi skal få se barna to ganger i året, og så bare bli gjenglemte skygger i barnas liv.
Ufin saksbehandler
– Barnevernet i Tønsberg bør også være varsom med menneskene de knytter til seg. Kanskje vi har vært uheldig, men den innleide sakkyndige i vår sak har vært ubehagelig. Fra å si at hun driter i oss foreldre til å slenge kommentarer når hun var beruset i sommer, forteller Lars. Han sikter til en episode da han gikk den årlige nattevakten i båtforeningen i august i år. Den sakkyndige satt sammen med en venninne på en benk ute den natta og drakk.
– De var tydelig berusede, sier Lars.
– Og hun ropte: «Hei Lars – deg kjenner jeg!» Det var veldig ubehagelig, for denne damen hadde tatt makten over meg og mine barn. Og der satt hun og var synlig beruset ute på en benk. Jeg har tenkt etterpå at jeg burde ha ringt politiet, for drikking av alkohol på offentlig sted er da forbudt.
Barna vil hjem
– Lite eller intet av handlingene barnevernet har gjort i vår sak er for å hjelpe barna. Mine barn har bedt mange ganger om å få komme hjem igjen, og sist fredag når jeg var sammen med min datter, sa hun til meg at «Pappa, jeg vil bare hjem igjen, men tør ikke si det til barnevernet». Dette bruker også barnevernet, slik at de hører min datter svare at hun har det bra der hun er. Min sønn er mer klar overfor barnevernet, men heller ikke han høres, forteller Lars.
Barnevernet i Tønsberg ble i sommer regelrett slaktet av Helsetilsynet når det gjelder oppfølging av saker – både av barna i fosterhjem og biologiske foreldre. Likevel hevder konstituert barnevernsleder at de jobber for tilbakeføring der forholdene ligger til rette.
– Det er riktig at barneverntjenesten har en forpliktelse for å jobbe for rask tilbakeføring når forholdene ligger til rette for det. Det skjer da også i de sakene der dette er aktuelt, sier Helgemo Næss i en kommentar til Byavisa.
– Biologiske foreldre skal følges opp, også etter en omsorgsovertakelse. Dette kan nok allikevel oppleves noe forskjellig for den enkelte forelder, blant annet avhengig av konfliktnivå i sakene. Barneverntjenesten ferdigstiller i disse dager nye rutiner for dokumentasjon av den jobben vi gjør med å følge opp biologiske foreldre.
– Min sønn som altså er åtte år, har EN stor frykt i livet sitt, og det er å komme i nærheten av noen som jobber i barnevernet. «De har aldri hørt på meg og bare gitt dumme beskjeder» er hans uttalelser omkring dette. Jeg vil alltid støtte barna mine, og vil kjempe helt til barna kommer hjem og får det godt og stabilt
i et miljø de også selv føler er godt!
Jeg vil tillegge og presisere at jeg overhode ikke har noen agenda om å sverte barnevernet som institusjon. Jeg er virkelig for at man trenger et
fungerende og rettskaffent barnevern i Tønsberg som i Norge for øvrig.
LARS
– Barnevernet i Tønsberg ønsker å ha en god dialog med foresatte så tidlig som mulig i sakene som henvises. Internt i barnevernet, og i dialog med foreldre, barnehager, skoler og andre samarbeidspartnere har vi intensivert arbeidet med å kvalitetssikre rutiner for å bli bedre på åpenhet og inkludering. Vi vil framover være opptatt av å innføre rutiner for å få konstruktive tilbakemeldinger fra brukere (barn/unge/foresatte/samarbeidsparter) for å bli bedre i det viktige arbeidet vi gjør, sier Gunnar Helgemo Næss. Barnevernet i Tønsberg er i ferd med å rette opp kursen etter rapporten fra Helsetilsynet
i sommer.
Orginal artikkel av BENTE WEMUNDSTAD i Tønsberg Blad
bentew@byavisatonsberg.no
Leave a Reply