Barna har det best hos mor

– Jentene har det definitivt best hos sin mor, sier seksjonssjef i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Bjørn Hegde.

Behandles i fylkesnemnda

En mor fra Rælingen fortviler etter at barnevernet for seks måneder siden varslet omsorgsovertakelse av hennes to yngste barn på henholdsvis 11 og 15 år.

I forslaget framkommer det at moren vil ha rett til samvær seks ganger per år.

Saken skal behandles i fylkesnemnda i september.

– Det er uvirkelig. Det er ingen av oss som ønsker dette. Det er dessuten ingen bekymring vedrørende yngstejenta og likevel vil de plassere henne, preventivt. Hvilket lovverk kan forsvare dette, spør den fortvilte moren.

Hun har engasjert advokat i kampen for å beholde barna sine, og får støtte fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

– Fungerer bra

BUP er sterkt uenige med barnevernet i saken, de mener at barna utvilsomt har det best hos mor.

– Vi mener definitivt ikke at barna har best av å komme i fosterhjem. Så lenge de biologiske foreldrene kan fungere så er det alltid det beste, og her fungerer det bra når mor får veiledning, sier seksjonssjef i BUP Nedre Romerike, Bjørn Hegde, til RB.

Det var moren som for ti år siden selv tok kontakt med barnevernet, for å få hjelp til avlasting av sine tre barn etter hun ble alenemor.

Tre ganger søkte hun, tre ganger fikk hun avslag.

– Deres far flyttet brått ut og jeg opplevde samarbeidet med ham som vanskelig. Han hadde også svært lite samvær i begynnelsen. I tillegg hadde min mellomste psykiske vansker, noe som var utfordrende for oss begge, sier hun til RB.

Hun jobber i offentlig helsesektor, men ønsker å være anonym av hensyn til ungene.

Fikk kun diagnose

Når hun til slutt fikk avlastning på døgnbasis, slik hun hadde bedt om, var det gjennom tjenestekontoret, ikke barnevernet.

– Jeg har aldri lagt skjul på at det har vært vanskelig, men nå som jeg har fått avlasting på døgnbasis, veiledning, og min datter får behandling, går det mye bedre, forteller hun.

Datteren fikk etter hvert plass ved et psykiatrisk behandlingshjem for unge.

Høsten 2013 var det inntakssamtale for foreldre og barnevern på BUP for å vurdere om det var det rette tilbudet for datteren.

– Barnevernet møtte ikke til inntakssamtalen, sier moren.

På bakgrunn av dette møtet og tidligere dokumentasjon, sendte BUP i ettertid bekymringsmelding til barnevernet. Men, noen måneder senere skiftet BUP mening i saken.

Svært positiv utvikling

– Jeg tok et initiativ overfor lederen i Rælingen barnevern før sommeren hvor jeg inviterte til en drøfting av sakens utvikling. Vedtaket om fosterhjem bygger på bekymringsmeldingen fra oss, men utviklingen har vært svært positiv siden da. Mor har nyttiggjort seg av den veiledningen hun nå får, sier Hegde.

Svaret han fikk fra leder i Rælingen barnevern, Marianne Farstadvoll, var at barnevernet ikke ønsket noen videre dialog med BUP i saken.

«Slik barnevernet ser det er dette et ledd i et mønster som gjentar seg», er svaret fra Farstadvoll, ifølge en journalutskrift datert 01.08.14.

Er det ikke drastisk å plassere barna i fosterhjem?

– Visst er det drastisk, og det er på ingen måte samfunnsøkonomisk heller, så lenge de biologiske foreldrene kan fungere, understreker Hegde.

– Ikke alltid enige

Barneverntjenesten og BUP er ikke alltid enige, sier helsesjef i Rælingen kommune, Brynhild Belsom, som svarer på vegne av kommunens barnevernleder.

På spørsmål om hvorfor barnevernet ikke lytter til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP, i denne saken, svarer hun følgende i en e-post til RB:

– Barneverntjenesten og BUP arbeider etter forskjellig lovverk, og kan ha forskjellig syn på hva som er riktig tiltak. Barneverntjenesten er den instansen som skal vurdere barns omsorgssituasjon etter lov om barneverntjenester. Ved vurdering skal alle opplysningene i saken ses opp mot hverandre. Barneverntjenesten har informasjon fra flere kilder og eget arbeid i saken, over flere år. De uttalelsene BUP har kommet med på forskjellige tidspunkt er også tatt med i vurderingen, hvor det som er uttalt sist fra BUPs side ikke er tillagt avgjørende betydning for barneverntjenestens forslag til vedtak.

Hun understreker at de to instansene ikke alltid er enige, slik tilfellet er i denne saken.

– Vi har forståelse for at BUP ikke alltid er enige i kommunens vurderinger, på samme måte som kommunen ikke alltid er enig med BUP, sier hun.

Uenige om hjelp

Fylkesnemnda vurderer ut fra de bevisene som er framlagt under behandlingen fra alle parter om lovkravene for omsorgsovertakelse er oppfylt, deriblant om plassering vurderes å være til det beste for barnet.

– Kommunen vil forholde seg til Fylkesnemndas avgjørelse i saken, sier hun.

Hvorfor fikk ikke mor hjelp til avlastning på et mye tidligere tidspunkt?

– Når barneverntjenesten mottar søknader om tiltak vurderes saken ut fra situasjonen på søknadstidspunktet. Familien har periodevis mottatt til dels omfattende hjelpetiltak de siste årene, inkludert avlastning i perioder.

Barnas mor kjenner seg ikke igjen i dette.

– Jeg er sterkt uenig i at barnevernet har gitt oss omfattende hjelpetiltak og avlastning. Jeg ba om avlastning for alle barna, det har jeg aldri fått. Jeg har kun fått tilbud om noe avlastning for yngstejenta i perioden 2010 til 2013, sier hun.

Fakta om Bup

• Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP er først og fremst et tilbud for å ta hånd om problemer som ikke kan løses i de kommunale helsetjenestene, som hos fastlege, helsesøster, skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), utekontakten eller barnevernet.

• Det er kun lege eller leder for barneverntjenesten som kan henvise til BUP.

Barnevernet

Ved utgangen av 2012 var det i Norge registrert rundt 38.700 barn med barneverntiltak, hvorav 13.900 hadde tiltak utenfor familien – enten som hjelpe- eller omsorgstiltak i institusjon eller i fosterhjem.

Det er en økning på i nesten 6 prosent fra året før. Nesten 10 per 1 000 barn og unge mellom 0–22 var plassert.

Fosterhjem sto for 7 av 10 plasseringssteder, og er dermed den mest vanlige plasseringsmåten av barn og unge i barnevernet.

Kilde: SSB