Barna som ikke blir sett i dag kan bli morgendagens uføre

Byråkratene og politikerne går løs på toppen av isfjellet og glemmer fundamentet.

av  Caroline Engh Persson, sosionom

Med så mye snakk om sosiale forhold fra helsedirektøren, andre toppbyråkrater og politikerne blir jeg sjokkert over mangelen på å trekke fram bruk av sosionomenes kompetanse i sosialt arbeid.

Politikerne og toppbyråkratene virker blinde for den kompetansen som burde være mest sentral i møte med de utfordringene de selv framhever, den de utdanner til når de produserer sosionomer.

«Problemene starter med frafallet i videregående skole», sa helsedirektør Bjørn Guldvog til NRK 23. februar. Det er feil. Problemene starter lenge før, man må se på årsakene til frafall. Det er ensomhet, uoppdaget omsorgssvikt, vanskelige familieforhold og uoppdagede psykososiale vansker fra barnehagen og småskolen.

Byråkratene og politikerne går løs på toppen av isfjellet og glemmer fundamentet. Hvor pokker er forebyggingen? Hvor er sosionomen i skolen? Eller kommunen?

Selv om det ikke var det helsedirektøren mente, var det dette NRK trakk fram, og det folk oppfatter. Vi har sett det i de to siste valgene, og det skjer igjen. De samme problemene diskuteres, men en åpenbar del av løsningen er ikke med i løsningsforslagene. Nye ungdommer vil komme til med psykiske og sosiale utfordringer hele tiden om man ikke starter med godt sosialfaglig arbeid fra småskolen. Størstedelen av morgendagens ungdom med problemer er dagens barn som ikke blir sett, som det ikke var tid til.

Nabokona og kirkekaffen forsvant, og ingen har fylt tomrommet med unntak av synske, coacher og andre forståsegpåere. Barn og ungdom opplever å måtte utvikle sykdom for å bli sett, for det er blitt et verdig problem.

Unge som trenger noen å snakke med må få det, før de får helseutfordringer. Derfor må vi ha et lag rundt barn og ungdom med sosionom, helsesøster og spesialpedagog. Spesialisthjelp må være nettopp det, hjelp når problemene er spesielt store eller spesielle, og da må den være tilgjengelig. Det er den ikke når den skal favne alle utfordringer. Inntil videre er vi der, inntil videre, når alle andre har kommet til kort, i psykiatriinstitusjoner, boliger, barnevernet, i rusbehandlingen og på Nav sosial.

Men vi vil ikke bare reparere, eller drive skadereduksjon og gjenoppbygging av skakkjørte livsløp, vi vil være der før det er for seint, når barnet opplever en skilsmisse, et dødsfall, fattigdom, ensomhet, mobbing eller bare trenger mer tid og tålmodighet for å føle seg trygg på en stor og uoversiktlig skole.

Vi er et lite land. Hvorfor kan vi ikke gjøre som i Sachsen i Tyskland, en delstat med omtrent fire millioner innbyggere. De har lovfestet sosionomtilbud i skolen som heldagstilbud, med lovpålagt finansiering fra høsten 2018. Dette er ikke et spørsmål om enten helse eller sosial, men både sosial og helse. Bruk sosionomen i arbeidet med å forhindre, redusere, forebygge og behandle sosiale og psykososiale problemer og utfordringer i barnas liv og omgivelser. Tilstedeværelse av sosionom på skolen vil gjøre dette mulig.

Comments

comments