Retur fra fosterplassering: Barnea og Caldararu mot Italia (nr. 377931/15) [22. september 2017] [bare tilgjengelig på fransk]
Søkerne var familiemedlemmer til ‘C’, en jente som var blitt fjernet fra omsorgen og hadde bodd i en fosterplass i en syvårsperiode fra juni 2009 til november 2016. Den italienske lagmannsretten beordret i oktober 2012 at C skulle returneres til familien hennes etter en overgangsperiode, men de italienske sosialtjenestene startet aldri denne overgangen fra fosterhjem tilbake til familien. Bortsett fra at de italienske myndighetene ikke returnerte C til søkerne, hevdet søkerne at fra det tidspunktet C ble fjernet, hadde de italienske myndighetene ikke tilbudt dem noen måte å bevise at de var i stand til å oppdra C. De argumenterte med at de italienske myndighetene hadde fokusert på forlenget fosterplasseringen med tanke på adopsjon, og hadde derfor begrenset søkernes kontakt med C. De italienske myndighetene nektet for at koblingen mellom søkerne og barnet noen gang var fullstendig kuttet, og tvert imot at myndighetene hadde tatt skritt for å bevare familieforbindelsen ettersom det hadde funnet sted en kontakt mellom C og søkerne i løpet av syvårsperioden.
Retten avviste Italias argument om at ettersom C hadde blitt returnert til søkerne, kunne søkerne ikke lenger betraktes som ‘ofre’ for et menneskerettighetsbrudd.
Retten mente at for en forelder og et barn var samvær et grunnleggende element i familielivet (63, se Kutzner mot Tyskland nr. 46544/99). En slik separasjon kan bare begrunnes som en siste utvei (64, se Neulinger og Shuruk mot Sveits (storkammer) nr. 41615/07). Selv om søkernes levekår var «prekære», fant domstolen at italienske myndigheter burde ha tatt reelle skritt for å la barnet bo hos søkerne, ettersom den lokale myndighetens rolle nettopp er å hjelpe personer i vanskeligheter og å gi råd dem for å overvinne disse vanskelighetene (ved 72). I dette tilfellet, hvor koblingene mellom søkerne og barnet var spesielt sterke, hadde foreldrene ikke fått muligheten til å bevise sine foreldreevner. Retten konkluderte med at det ikke hadde vært noen ekstraordinære omstendigheter som gjorde at barnet ble tatt i bruk.
Familien ble tildelt 40000 EUR og 15175 EUR i saksomkostninger.
Leave a Reply