En venninne av meg forsøkte i fjor å oppsøke barnevernet. Hun ville flytte hjemmefra, slippe unna faren sin på en eller annen måte, fordi hun ikke orket å omgås ham. Ingenting skjedde. Barnevernet ville ha flere konkrete argumenter for hvorfor hun skulle få lov til å komme seg vekk, og til slutt ga hun opp.
Nå har plutselig en annen venninne av meg fått brev fra barnevernet, med beskjed om at hun kanskje må flytte til en fosterfamilie. Hun bor med faren sin og trives greit med det, men på skolen er ting litt annerledes. Hun går i en klasse hun ikke trives i, hvor hun ikke finner noen å være sammen med. Venner er derfor noe hun har utenfor skolen. Men fordi hun sitter alene i friminuttene og hører på musikk, gjør lekser og den slags, istedenfor å være ute med de andre, sendte skolen et brev til barnevernet om at hun er lite åpen for kontakt med medelever. Er det grunn nok til å flytte henne til fosterfamilie?Hun har overhodet ingen lyst til å flyttes til en ny familie bare fordi hun har vanskeligheter med å bli venner med de i klassen. Greit at skolen er bekymret, men uten advarsel å sende brev direkte til barnevernet? Det er frekt og respektløst.
Mine erfaringer med barnevernet er veldig dårlige. De prioriterer og handler feil. Å fjerne barn fra deres trygghet, er ikke alltid det beste. Og jeg forstår i hvert fall ikke hvorfor barnevernet skal flytte en ungdom fra hjemmet sitt, når det er på skolen ting går galt?Folk er forskjellige. Jeg synes barnevernet må høre mer på hva «ofrene» i sakene har å si. Man er ikke dum, selv om man har det litt vondt.
Leave a Reply