Når man leser Inger Lexows innlegg i Tønsbergs Blad 13. juni, kan man få inntrykk av at innholdet i «barnets beste» er noe barneverntjenesten har funnet opp. «Uttrykk som ofte benyttes av tilhengere av et strengere barnevernsregime, er honnørord som «til barns beste», og lignende. Trolig mener barnevernet at det kun er deres egen oppfatning som er ansvarlig», skriver Lexow.
FNs Barnekonvensjon er styrende for barneverntjenesten og resten av samfunnet når det gjelder barn, og barnets beste er det styrende prinsipp i barnekonvensjonen. «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» (artikkel 9)
Når barneverntjenesten og andre instanser som jobber med barn snakker om barns beste, bygger dette på kunnskap om barns behov og barns utvikling tuftet på forskning og erfaring, en kunnskap som er i utvikling. Reidar Hjermann redegjør for dette i sitt innlegg. Barneverntjenesten er i særstilling ved å skulle vurdere barns omsorg og omsorgsbehov gjennom kunnskap om hva som fremmer barns utvikling, og hva som hemmer barns utvikling. Ansatte i barneverntjenesten fremholder at det krever mye og lang erfaring, stor grad av faglig oppdatering, samarbeid, veiledning og tilstrekkelig tid for å foreta vurderinger av hva som er det beste for det enkelte barn.
Barneverntjenesten setter inn en rekke tiltak før man vurderer omsorgsovertakelse i de fleste saker og bare dersom det vurderes å være akutt fare for barnets helse vurderes omsorgsovertakelse raskt og akutt. Historier som kommer fram i media fra unge som har hatt tiltak gjennom barnevernet, har ofte budskap om at samfunnet og barnevernet burde grepet inn før, og at barna burde tidligere fått en annen omsorgsbase. Derfor er det viktig at barneverntjenesten får meldinger og mulighet for å komme tidlig inn og bistå familier som trenger det for å ivareta omsorgen for barna sine.
Barn-, likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) bruker som sine forgjengere uttrykket «barns beste» når hun snakker om barnevernfeltet og tilgrensende felt. På konferansen «Et liv uten vold» i Kristiansand 3. juni, vektla Horne den brede politiske enigheten som finnes innen satsingen på voldsutsatte barn, og ga også honnør til de handlingsplanene og den innsatsen som den forrige regjeringen gjorde. I en replikk om barnevern på NRK ytring 20. mai sier Horne: «Som barneminister og som stortingspolitiker har barnets beste alltid vært min rettesnor, ikke det biologiske prinsipp.» I replikken sier hun også: «Det kommer også tydelig fram i regjeringsplattformen: Barns beste må veie tyngre enn foreldrenes ønsker ved spørsmål om samvær, varig omsorgsovertakelse og adopsjon.» Horne vektlegger behovet for at barneverntjenesten kommer tidlig inn. Det er altså bred politisk enighet om disse grunnleggende prinsipper i barnevernet. Lexows forsøk på politisk polarisering oppleves som lite hensiktsmessig.
«Hjermann og de andre kritikerne ser bort fra substansen i artikkelen min», skriver Lexow og viser til tall for økning av omsorgsovertakelser. Kommunaldirektør Pål Thalmann har i sin kommentar redegjort for tallene og forklart hvorfor de ikke er direkte sammenlignbare siden hjelpetiltak gis for kortere periode enn omsorgstiltak. Vi kan derfor ikke ut fra statistikken trekke konklusjonen at det er flere nye barn som får omsorgstiltak kontra hjelpetiltak. Uavhengig av målsetting for barneverntjenesten, må det være barnets behov som er styrende for tiltak.
«Barnevernet må, som enhver annen offentlig etat finne seg i å bli gransket og kritisert», skriver Lexow. Det er vi i FO enige i. Lexows kritikk bygger på hennes eget premiss om at barneverntjenesten i større grad enn tidligere ønsker å frata barn sine biologiske foreldre, og en partipolitisk polarisering som oppleves som et sidespor når det er bred politisk enighet om utviklingen i barnevernet. Hun ser bort fra endringer i synet på barn som selvstendige individer, økt kunnskap om barn og barns behov og mindre redsel for barnevernet i samfunnet. Vi i FO diskuterer gjerne hva som skal til for å forbedre barneverntjenesten, men diskusjonen bør ha barnets beste i fokus og knyttes til barnevernets samfunnsmandat. Som politiker har Lexow ansvar for at barneverntjenesten gis mulighet til å realisere dette mandatet.
Leave a Reply