Når barnevernets tjenester legges ut til multi internasjonale selskaper og ideelle organisasjoner med klare politiske forankringer og føringer tilbake til AP, og sentrale politiske skikkelser innenfor KRF og andre politiske fraksjoner og interesse organisasjoner. Da oppstår det klare interesse konflikter mellom objektive og subjektive vurderinger av disse institusjonenes verdigrunnlag og etiske grunnlag for drift og metodikk.
Noe som ikke minst blir synliggjort gjennom fylkesmannens tilsyn med institusjonene. KRF,s fylkesmann Valgjerd Svarstad Haugland har igjennom ei årrekke påpekt og nedlagt skriftlige anmodninger og anmerkninger til driften ved blant annet Motivasjonskollektivet (MK) sin drift og bruk av unødvendig makt og tvang, og for mangelfullt utfylte tvangs protokoller.
I sine redegjørelser for dette sier fylkesmannen at disse forholdene nå er utbedret. Dette til tross for at ungdommer som har tatt opphold ved institusjonen forteller en helt annen historie. Dette er meget alvorlig fordi vi vet at disse ungdommene allerede før de kommer til disse institusjonene allerede er traumatiserte og utsatt for ganske harde realiteter i et ungt menneskets liv, om de da ikke skal oppleve å bli kalt for horer, avkledd og kroppsvisitert på den mest ydmykende måte et menneske kan ydmykes på. Når vi så vet at disse ungdomene har fortalt om disse forholdene ved tilsyn ved fylkesmannens tilsyn. For deretter å bli truet til å trekke forklaringene tilbake under hentydning til at de lyver for å komme seg vekk eller for å manipulere omgivelsene, da bør det ringe et par røde varsel lamper hos de fleste. Spesielt når en hører om beslag av telefoner med kamera funksjon. Vi hører om isolasjon uten lovlige vedtak. Om sosiale bånd til venner og familie som blir kuttet. Og en generell respektløs og lite menneskelig behandling av unge mennesker med sårbare barnesinn. Da er dette grove og alvorlige forbrytelser, som krever ei umiddelbar inngripen fra ansvarlige politiske myndigheter. Vi kan alle spørre oss om hvorfor dette ikke skjer?
Men det ringer ingen varsel lamper verken hos fylkesmannen eller hos den ansvarlige barne og familie minister Solveig Horne. Og ikke tror jeg heller at det kommer til å ringe i noen varsel lamper i fremtiden heller. Hvorfor ikke mon tro? Det er ihvertfall ikke til barnas beste at det ikke gripes inn mot disse forhold. Dette er i tillegg en gruppe ungdommer som har de høyeste antall selvmord blant unge voksne i samfunnet, omtrent ti ganger så høyt som hos befolkningen ellers. Så det er mer enn gode grunner til å gripe inn mot institusjoner som begår overgrep og ikke følger gjeldene lover og regler i forhold til å drive institusjoner innenfor dette formålet i samfunnet. Så hvorfor blir ikke disse institusjonene stengt?
Vel svaret finnes i den politiske ide historie til disse institusjonene. Når barnevern ble barne industri! De gamle institusjonene ble drevet som pedagogiske skole og oppdrager anstalter, med vektlegging på beinhard disiplin og avstraffelse av uønsket adferd. Alle husker filmen fra Bastøy, historiene fra Lindøy, Ramsvik, Nerlandsheimen osv. beklager hvis jeg har glemt å liste opp noen av disse anstaltene men det finnes trolig ikke nok data ark på pc,en min til å få med alle av disse uhyrlige anstaltene.
De ble kalt barna på bort gjemte steder, og med uhørte stemmer. Bak disse institusjonene sto det sterke politiske krefter innenfor det norske Arbeiderparti, KRF, Høyre og Venstre, SP. Så ble det avdekket at det ved disse institusjonene hadde foregått grove overgrep som et moderne sivilisert samfunn aldri kunne tro kunne finne sted. Og for disse overgrepene begått langt tilbake i tid og helt opp til våre dager måtte våre myndigheter utbetale 1,5 milliarder kroner i oppreisning til ofrene for disse overgrepene, med fagre løfter om at de hadde lært av fortidens feilgrep. Men hadde de egentlig lært noe? Feil grepene ble begått fordi sterke industrielle krefter stod bak disse fortidens barnehjem og oppdrager anstalter. Og de samme krefter står i dag bak dagens barne industri i regi av norsk barnevern og deres anbuds politikk som formidler varer og tjenester for svimlende 15 milliarder norske kroner pr. år.
I dag står disse institusjonene frem med de samme ideelle pedagogiske ideologier som den gang. Barn og unge skal med sterke pedagogiske tvangsmidler bryte med mønster preget av kriminalitet og rus heter det i dag. Den gang sa de, barna skal ved en streng oppdrager disiplin i skole og arbeid, læres til å bli gode arbeidene samfunnsborgere, og skal gjennom disiplin bryte med et liv i fattigdom og amor, og alkohol het det den gang. Den gang som nå endte det i fatale katastrofer. De stakkars barna ble kriminaliserte individer ikke fordi de selv ville det eller hadde anlegg for å bli det, nedfelt i gener eller biologisk miljø, men fordi det var situasjonsbestemt ut i fra den situasjon som ble skapt ut i fra det miljø de ble satt inn i ved tvang av norske myndigheter. I dag har denne tanke og pedagogikk fått utvikle seg og har gitt grobunn for store kapitals krefter kyniske spekulasjon i forsvarsløse barneskjebner i samfunnet vårt. Uten at våre politikere våger å gripe inn. Hvorfor det?
Svaret ligger enkelt for dagen. Alle politiske miljøer inkl alle politiske partier, departementer er infisert eller infiltrert av fortidens økonomiske betingelser og mekanismer som lå til grunn for de forhistoriske institusjonene. Og begynne å granske institusjonene eller barnevernets tjenester på dette området. Er det samme som å begå politisk hiarki eller selvmord. For et parti uten regjerings historikk som FRP så er det forbundet med den største fare å begynne å røre opp i denne historiske tradisjon nedfelt i et gammelt pedagogisk finansielt tradisjons mønster innenfor alle deler av det rådene embetsverk i Norge. Det er derfor for meg ikke forunderlig at Solveig Horne fra å være en uredd opposisjonell politiker går over til å forsvare og opprettholde et vel fundamentert politisk ideologi som har rådet grunnen i Norge i langt over 200 år, så snart hun inntar uria posten som barne og familie minister med ansvar for barnevernet eller rettere sagt barne industrien i Norge.
Selv Jon Alveim ble truet av sterke embetskrefter i departementene når han røsket opp i uvesenet barnevernet og den barne industri de bedrev og bedriver med politisk velsignelse fra de fleste politiske partier og næringslivs organisasjoner i Norge. I dag drives denne barnehandel og oppdrager pedagogikk av multi internasjonale selskaper registrert på børsen som AS, eller i Brønnøysund registrene som velfungerende ideelle selskaper med milliarder i omsetting på barns tragedier i samfunnet. De er enten registrert som Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, SOS barnebyer, eller multi nasjonale selskaper under ymse navn registrert som vel drevne AS med forgreininger til diverse eiendomselskaper og med et godt forankret nærings ideologisk medlemskap i NHO, og med et godt forankret sugerør i den norske statskasse og inn i etablerte næringspolitiske forum, og departementer. Nå som den gang før i for historien til de gamle anstaltene er denne politikk villet og ledet av sentrale politiske krefter og miljøer innenfor finans og ideelle kristne organisasjoner. Og nå som den gang før i forhistorien så blir disse barna ledet eller tvangssendt til disse anstaltene med politiet som assistere og setter myndighetenes tvang ut i praksis, med domstolenes velsignelse. Tilbake står rettsløse barn og familier lagt i grus av myndighetenes maktovergrep. For det kan ikke være slik i et moderne samfunn at barnevernets eller barne industriens behov for nye barn er reellt. Ut i fra den tanke at det kan ikke være så galt at det virkelig er så mange barn som har det så fælt hjemme hos sine biologiske fedre og mødre at slike drastiske tiltak har ei årlig økning på 10% årlig slik barnevernet eller barne industrien hevder. Og det kan heller ikke være mulig at dette skjer ut i fra hensynet til barnas beste. Så hvilket hensyn er det som ligger til grunn? Jo det er soleklart at det den gang før i historien var begrunnet i løsgjenger lov og behovet for fattigavlastning og sterke sosialpolitiske og næringspolitiske årsaker, og et strekt behov for å opprettholde sysselsetting og såkalt verdiskaping i samfunnet. Også i dag er begrunnet i sterke næringspolitiske ideologier. Som kjent så er det pengene som rår i samfunnet.
Dagens barnevern i Norge eller barne industri er således et skammens kapittel i norsk historie. Og det er også et skammens kapittel for de fleste partier på stortinget inklusiv regjeringspartiet Høyre. Det er derfor ikke rart at FRP,s statsråd Solveig Horne stagnere på området og kikker seg rådvill omkring. Når hver eneste rådgiver er infisert av næringspolitiske krefter nedfelt i århundre lang ideell politisk kriminal og justis politikk og barne og familie politikk på området, med forankring til samfunnets sterke ideelle organisasjoner innenfor kristenheten og pietismens gamle pedagogiske mønstre, med tvang og disiplin skal ondt fordrives, og når denne tanke og ideologi nå er blitt så stueren at den er blitt børs notert i multi nasjonale AS selskaper under ymse navn, så forstår noen og en hver at en politiker er redd for sitt politiske liv! Og da forstår også noen og en hver at barn og unge trues til taushet ved tilsyns besøk ved disse barne industriens anstalter på bort gjemte steder, med bort gjemte røster! Og da forstår også noen og en hver hvorfor sentrale politikere med forankringer i politiske partier unnlater å handle, og holder seg til opposisjonelle fest gallups taler til neste valg. Og da forstår og noen og enhver hvorfor en fylkesmann fra KRF unnlater å handle mot sine egne næringspolitiske og kristne forankre de pedagogiske verdigrunnlag! Og da forstår også noen og en hver hvorfor dette barnevern eller denne barne industri ikke blir gransket! Den er blitt den trojanske hest innenfor norsk politikk og den truer et hvert politisk parti, for alle er de skyldige.
Jostein Wetteland