Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til trygge oppvekstkår for alle barn og unge. Både kommunene og staten har oppgaver og ansvar på barnevernområdet.
Kommunens oppgaver
Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglige arbeidet etter barnevernloven. Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hjelpen kan gis i form av råd og veiledning, eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel barnehageplass, støttekontakt, råd og veiledning og avlastningstiltak i hjemmet.
Barneverntjenesten har også ansvar for å gripe inn dersom tiltakene i hjemmet ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller på institusjon, eller på et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker etter forslag fra kommunen.
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har myndighet til å ta avgjørelser blant annet i saker om omsorgsovertakelse og i saker som gjelder tvangsinngrep overfor ungdom med alvorlige adferdsvansker. Avgjørelser som er fattet av fylkesnemnda, kan bringes inn for domstolene.
Fylkesmannen fører tilsyn og er klageinstans
Fylkesmannen fører tilsyn med barnevernvirksomheten i kommunen. Dette innebærer blant annet at Fylkesmannen behandler klager på barneverntjenestens saksbehandling og tar stilling til om barneverntjenesten har utført sitt arbeid etter barnevernloven og forvaltningsloven.
Fylkesmannen er også klageinstans for enkeltvedtak som barneverntjenesten fatter etter barnevernloven. Dette vil i de fleste tilfeller være saker der barn eller foreldre klager over at de ikke får det hjelpetiltaket de ønsker.
Fylkesmannen fører også tilsyn med at barn på barneverninstitusjoner får forsvarlig omsorg og god behandling. Videre skal tilsynet se til at barna blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet. Dette innebærer blant annet at barn som blir utsatt for tvang på en barneverninstitusjon, kan klage til Fylkesmannen.
Flere endringer i barnevernloven trådte i kraft 1. januar 2014. Dette gjelder blant annet kravet til forsvarlige tjenester, endringer i § 4-4 om hjelpetiltak og en presisering av barneverntjenestens ansvar for barn etter en omsorgsovertakelse. Fristen for å bringe et vedtak i fylkesnemnda inn for domstolen kortes ned fra to til èn måned.
Fra 1. januar 2014 vil barneverntjenestene etter barnevernloven § 1-4 ha en lovfestet plikt til å yte forsvarlige tjenester. Forsvarlighetskravet gir rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes. Bestemmelsen gir Fylkesmannen adgang til å konstantere lovbrudd, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven.
I § 4-4 tas ut eksemplene på hvilke hjelpetiltak som kan iverksettes. I stedet innføres en angivelse av hva som er formålet med hjelpetiltaket, som er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Fjerningen av eksemplene medfører ingen begrensning av hvilke hjelpetiltak som kan benyttes. Selv om eksempel økonomisk stønad som hjelpetiltak utgår, vil det fortsatt være mulig å yte slik stønad innenfor de snevere rammer forarbeidende til tidligere lov ga.
§ 4-16 endres for å understreke at barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for barnet etter en omsorgsovertakelse. Endringen innebærer en presisering og tydeliggjøring av barneverntjenestens generelle oppfølgningsansvar, og herunder ansvaret for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Endringen vil også medføre en plikt for barneverntjenesten til å legge til rette for samvær med søsken, dersom hensynet til barnet ikke taler imot det.
Det gjøres endring i § 7-24 som innebærer at fristen for å bringe vedtak i fylkesnemnda inn for domstolen kortes ned fra to til èn måned.
§ 8-4 endres slik at en kommune som har reist sak for fylkesnemnda, beholder ansvaret for saken selv om familien flytter til en annen kommune før fylkesnemnda har fattet vedtak.
Det gjøres også endringer i §§ 2-2, 2-3 b, 4-25, 5-7, 9-4 og 9-5.
Endringen av tilsynsordningen for barn i fosterhjem trer i kraft 1. februar 2014. Fylkesmannen vil komme tilbake med mer informasjon om denne endringen.
Se lenke på høyre side i forhold til hvilke endringer som trer i kraft når, og til merknader til de enkelte bestemmelsene.
Leave a Reply