Grethe Nordhelle sier at barnevernet og domstolen for ofte lar seg manipulere av mødre og fedre.
Mandag fortalte advokat advokat Solveig Brorson Olsen at beskyldninger om seksuelle overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker. Hun forsvarer en far som ikke har sett datteren sin på to år, fordi mor har beskyldt ham for å ha forgrepet seg på datteren. Han mener han er uskyldig, men etter to år etterforsker politiet ennå saken. Imens har barnevernet satt en stopper for kontakten mellom far og datter.
Les også:– Beskyldninger om overgrep er det nye våpenet
Mange lesere reagerte kraftig på Nettavisens Facebook-side etter at saken ble publisert mandag, og mange uttrykker støtte for «Robert» som Nettavisen skrev om.
Psykolog og advokat Grethe Nordhelle har i flere år holdt kurs og foredrag for dommere, for barnevern, familievern og BUP om manipulering i forbindelse med barnefordelingssaker.
Hun sier at falske beskyldninger og forsøk på manipulering av offentlige institusjoner, er vanlig i barnefordelingssaker med høyt konfliktnivå. Nordhelle poengterer at dette skjer både blant mødre og fedre.
To muligheter
Nordhelle sier at domstolen og barnevernet ofte ikke klarer å avsløre den som manipulerer. Når påstander om vold, overgrep, omsorgssvikt og seksuelle overgrep kommer fram, så vil én av partene være den manipulerende part som forsøker å påvirke omgivelsene for å bli trodd. Ofte får denne personen med seg skole, barnevern og andre institusjoner.
– De som er seksuelle lovbrytere er i utgangspunktet manipulerende. De manipulerer for å skjule overgrepene.
– Det andre sporet er oftest mødre som får barn med en mann, og som ønsker å bli kvitt mannen. Foreningen 2 Foreldre (F2F) har mange medlemmer med nettopp den erfaringen – manipulerende kvinner som har psyket fedrene ut av bildet, sier Nordhelle.
– Systemsvikt
Nordhelle mener at hverken domstolen eller barnevernet er godt nok skodd til å finne den manipulerende part.
Konsekvensen blir gjerne at barna mister mer eller mindre kontakt med den ene parten, og at den manipulerende parten får omsorgen.
– Feil forelder
– Gjennom årene har jeg blitt kjent med en god del saker over hele landet der manipulerende personer har vunnet omsorgen i domstolen. Dette er foreldre som bare tenker på seg selv, og som ikke er godt egnet som omsorgspersoner. Det får med andre ord alvorlige konsekvenser for barnet.
– Stort problem
-Det er et stort problem for det har helt sikkert hendt at falske anklager har ført frem i barnefordelingssaker. Det er jeg åpen på, bekrefter tingrettsdommer Kjetil Gjøen i Sunnmøre tingrett. Han kan heller ikke garantere at det ikke har skjedd med ham som dommer.
Gjøen sier at lovverket i dag skal gi sterk beskyttelse av barna, og at man aldri kan ta sjanse på at påstander av denne karakter ikke er riktige.
– I de tilfellene vi kan være i tvil om overgrepet har funnet sted, så må vi legge avgjørende vekt på at barnet må vernes for nye overgrep. Det betyr at vi må sette barnet i høysete i familiesaker. Det tror jeg alle vil forstå, sier han.
Gjøen sier at sakkyndige ofte har stor innflytelse i disse sakene.
Nordhelle mener at særdomstoler i saker som omhandler barn, kan være en løsning.
– Jeg har tidligere tatt til orde for at vi må ha en særdomstol med spesialkompetanse på området, der også barnevernsakene blir inkludert. Dette er de viktigste sakene vi har. Et barn som blir boende med feil forelder er et barn for mye, sier hun.
Kilde: Nettavisen
Det fremkommer at manipulasjon er vanlig i saker med høy konflikt. Dette er det en rekke foreldre som kan bekrefte. Men det er ikke bare beskyldninger om overgrep. Det er også en taktikk jeg selv har fått erfare, som handler om at far (i mitt tilfelle) fremstilles som så konfliktskapende som mulig, for så å hevde at dette påvirker mors omsorgsevne. Jeg fikk disse anklagene mot meg, uten at de kunne bekreftes på noen måte. Det ble heller ikke forklart nærmere. Det ble hevdet at det kunne dokumenteres og at vitner kunne illustrere dette, men vitnene ble trukket, og dokumentasjonen aldri lagt frem. Likevel blir ikke dette gjennomskuet av domstolen. Det virker som om de aksepterer anklagene uten videre bevis. Dommeren jeg hadde mente at selv om det ikke var påvist, måtte man «ta høyde for at mor hadde følt det sånn». Med andre ord, skal man legge vekt på ting som er ille dersom de var tilfelle, selv om ingenting tyder på det. Jeg hadde forresten gode argumenter for at situasjonen ikke kunne være slik mor fremstilte den. Disse ble dog ikke vektlagt.
Vi ser nederst i artikkelen en tingrettsdommer som sier at man ikke kan ta sjansen på at slike beskyldninger ikke er riktige. Dette er en skremmende uttalelse. I en slik situasjon burde barnet undersøkes på en skånsom måte. Videre burde den anklagende part forklare hvordan den kjenner til dette og hvilke indikasjoner den har. Det krever grundig utredning. Det kan ikke være nok å bare hevde noe, og dermed vinne frem. Da tar man jo en like stor sjanse, ved at man kanskje overlater barnet til den som faktisk absolutt ikke burde ha omsorgen. Men dette forteller litt om mangelen på kompetanse i domstolen. Dommeren forteller også at de sakkyndige har stor innflytelse, som bekrefter dette. De har med andre ord ikke tro på egne vurderingsevner, og antar at den sakkyndige har ekspertise, og vet hva han eller hun snakker om. Dessverre er dette ikke tilfelle i mange saker. Sakkyndiger gjør overfladiske utredninger, og lener seg på generelle standpunkter. når de kommer med sine uttalelser. For foreldre som leser disse er det ofte svært overraskende å se hva de sakkyndige konkluderer med.
En annen ting som jeg også vil fremheve, er at forelderen ikke er alene om å manipulere. De fleste er representert av en advokat. Advokatens jobb burde være å komme med råd som gir muligheter for et godt samarbeid, ikke å knuse motparten. Dessverre er det mange advokater som uten å blunke, hjelper sin klient i å manipulere. Det er også tilfeller hvor de faktisk oppfordrer klienten sin til å angripe motparten. Jeg har selv opplevd dette. Advokaten får mor til å kreve ting hun ikke i utgangspunktet har ønsket, bare for å forverre ting ytterligere.
Jeg tror dog at manipulasjon ikke fungerer helt uten videre. Men når vi har et system som i utgangspunktet ikke fremmer likeverd; som forutsetter at mor er viktigst; som har en underliggende tanke om at far som oftest er konfliktskaperen, osv., så ender vi opp med et system som har lettere for å tro på mor, og å utvise skepsis for far.